Ofte stilte spørsmål

Lurer du på hvordan Norsk helsearkiv utfører sine oppdrag? Her er svar ved noen ofte stilte spørsmål. 

FAQ - Ofte stilte spørsmål

1 - Journaler

Ja og nei.

Hovedoppdraget vårt er å ta imot journaler til avdøde fra Spesialisthelsetjenesten og gjøre dem tilgjengelige til forskning. Pårørende kan også søke om innsyn.

Vi har også et annet oppdrag - å ta imot journaler på vegne av Helsedirektoratet ved nedleggelse av virksomhet eller tapt autorisasjon. I disse tilfellene har vi journaler til levende folk også.

Når det gjelder journaler fra spesialisthelsetjenesten (sykehusene) har Norsk helsearkiv kun journaler til avdøde. Du må derfor henvende deg til sykehuset.

Hvis legen din har avsluttet praksis og ingen andre har overtatt kan det være at journalen er oppbevart digitalt hos Norsk helsearkiv innen "Nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournal" (NOO). Søknad sendes via Helsenorge og behandles av Helsedirektoratet, som siden gir beskjed til Norsk helsearkiv. I eldre tilfeller kan det være at Statsforvalteren har fått journalene til seg.

1. Avdødes journaler fra Spesialisthelsetjenesten (kan forskes på via Helsesarkivregisteret). 

2. Journaler (både fra levende og avdøde) fra leger som avslutter praksis eller mister autorisasjon (kan ikke forskes på via Helsearkivregisteret og er oppbevart helt atskilt) 

2 - Sikkerhet

Kun et fåtall ansatte vil ha tilgang til en bestemt journal og kun mens jobben trenger det. 

Ansatte hos Norsk helsearkiv, som har samme taushetsplikt som helsepersonell, kan ha tilgang til en bestemt journal. Dette innebærer at kun ansatte som jobbe med journalene har tilgang til dem. Dette inkluderer for eksempel dem som klargjør og skanner journaler, registrerer data fra dem (f.eks. diagnosekoder) og de som jobber med utlevering av journaler. I tillegg vil noen ansatte som jobber med langtidslagring og IT-systemer ha tilgang til journaler som er i prosess med å bli langtidslagret, men har vanligvis ikke behov for å åpne enkelte journaler.

I et datasenter som ligger i “rød sone” og kun et fåtall mennesker har tilgang til for å utføre teknisk vedlikehold. 

Etter at søknaden er innvilget av Norsk helsearkiv blir det aktuelle pasientjournalmaterialet gjort tilgengelig via en sikker filoverføringstjeneste.  

Hvis forskere får en dispensasjon fra taushetsplikt kan de få journalene med personinformasjon.

Nei, det er streng inngangskontroll for å møte ved Norsk helsearkiv og vi har ingen lesesal. I all hovedsak gis eksterne tilgang til pasientjournaler, etter godkjent søknad, via sikker filoverføringstjeneste. 

Kun ved utførelse av lovpålagte oppgaver.  

Ved skanning av journal og ved enkelte registreringer er ansatte nødt til å lese journaler for å gjøre jobben sin. Det er verdt å nevne at det skannes over 200.000 sider per dag i Norsk helsearkiv.  

Ja, på lik linje med helsearbeidere, jf. helsepersonelloven § 21, jf. helsearkivforskriften § 30. 

Journalene kasseres hos en godkjent aktør. Materiale fra før 1950 blir videresendt til fysisk oppbevaring ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. 

Minst like trygge, ja.

Alle ansatte i Norsk helsearkiv har samme taushetsplikt og helsepersonell. Vi digitaliserer materialet og det blir oppbevart i et trygt system lokalt, med 3 sikkerhetskopier på forskjellige steder i tillegg. Kun et fåtall ansatte i Norsk helsearkiv har teknisk tilgang til de systemene.