Skal gjøre kildene tilgjengelige for alle
Nasjonens hukommelse ligger i arkivene, og Arkivverket ønsker at flere skal få god tilgang til kildene. Geografi og åpningstider skal ikke avgjøre hvem som kan lete i arkivene, de må være tilgjengelige for alle.
Det er bakgrunnen for det storstilte digitaliseringsarbeidet i Arkivverket. Vi ønsker å gjøre mye mer av arkivene tilgjengelig for flere, uten at brukerne må reise til en lesesal.
Bedre tilgang til historisk informasjon
Årets statsbudsjett var en historisk satsning på arkiv, da Arkivverket fikk 140 millioner kroner til utvikling av nye løsninger for lagring og publisering av historiske data.
– I dag er mange arkiver i praksis utilgjengelige. Disse arkivene inneholder historiske data, og har potensiale til å bidra til verdiøkning av tjenester, men muligheten begrenses fordi det ikke er enkelt nok å dele og sammenstille historiske data på tvers av offentlig forvaltning. Digitalarkivet som fellesløsning for publisering vil gi publikum én inngang til samfunnets arkiver, sier riksarkivar Inga Bolstad.
– Det er viktig for demokratiet at folk har tilgang til digitalt arkivmateriale, selv om de bor langt fra en arkivinstitusjon, sa daværende kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande i forbindelse med tildelingen.
Ba om råd
Arkivverket jobber med å finne løsninger for å sikre langtidslagring og bedre digital publisering. Arkivene våre er spesielt viktig for forskere, og derfor jobber Arkivverket målrettet mot forskere for å finne ut hvilke behov de har. Som en del av denne satsningen inviterte Arkivverket nylig et bredt knippe historikere som bruker arkivene i sin forskning, nettopp for å få innspill til de nye løsningene. Hvilke tjenester ønsker historikerne selv?
Fysisk tilgang til materialet var noe historikerne signaliserte var viktig for de.
– Det var et godt og konstruktivt møte, med mange gode innspill. Det er viktig for oss å få innspill fra brukerene våre, som vi blant annet gjorde i møtet med historikerne. Sånne møter er også viktig for at vi i Arkivverket kan informere bredt om planene våre. Blant annet om at endringer i åpningstider på lesesal er en av endringene vi i Arkivverket ser må gjøres for å frigjøre kapasitet til å utvikle nye tjenester, sier Bolstad.
– Flere av dem påpekte at digital tilgang er demokratisk, både hva tilgjengelighet, geografi og kunnskap angår. Flere av historikerne nevnte også at de har hatt utfordringer med å finne nyere dokumentasjon, fordi arkivskaperne ikke hadde gode systemer for digital bevaring, fortsetter Bolstad.
Forskerne ønsket seg blant annet at materiale kan skannes og sendes på bestilling, bedre veiledning, i tillegg til fysisk tilgang til arkivene.
– Det er spennende med en løsning hvor vi kan skanne materiale etter behov. Det kan være utfordrende å få til en god løsning, men absolutt noe vi vil utrede mulighetene for, sier Bolstad.
– Det kom også mange andre gode innspill. Vi vil se på alle disse og vurdere om vi kan innføre flere av dem for å gjøre materialet vårt mer tilgjengelig. Vi jobber jo nettopp for å gi forskerne og andre interesserte bedre tjenester gjennom digitalisering, understreker Bolstad.
Arkivverket skal lage bedre tjenester
– Utvikling av nye tjenester er ressurskrevende, og vi må prioritere hvor vi bruker kreftene. Når vi prøver ut nye løsninger som skal gi alle brukere bedre tilgang, betyr det også at noen får dårligere tilgang i en overgangsperiode, sier Bolstad.
Som en pilot ønsker Arkivverket å teste ut mer fleksible åpningstider på lesesalen, slik at noe av ressursene i stedet kan brukes til oppbygning av bedre tjenestetilbud på lang sikt.
– Samtidig vil vi ha tett dialog med våre brukere og identifisere om det er andre tiltak vi kan iverksette for å gi forbedrede tjenester på kort sikt.
– Dette betyr at vi ved våre lesesaler i Tromsø og Trondheim ikke kommer til å prioritere åpningstider slik de er i dag, samt at det på flere av våre andre lesesaler sannsynligvis kommer til å være delvis sommerstengt. Jeg ser godt at dette kan gi ulemper for noen av brukerne våre, men hensikten er å gi et bedre tilbud på sikt. Vi må flytte krefter over til å bygge dette nye, og resultatet blir det en nyttig løsning: Studenter kan hente opp arkiver på ipad’en, forskere kan fordype seg i detaljer der de sitter, på de tidspunktene som passer dem best. Jeg håper de som er opptatt av historien vår ser fordelene og aksepterer dårligere tilgang i en periode, avslutter Bolstad.
Les også: 140 millioner til sikring av nasjonens digitale hukommelse