S/S Stavangerfjord. Foto: Mittet. CC BY.
Nye emigrantprotokoller på Digitalarkivet
I anledning migrasjonsåret er 35 nye årganger av emigrantprotokoller blitt digitalisert og gjort søkbare på Digitalarkivet. Det gjelder årgangene 1930-1965 for åtte byer: Oslo, Larvik, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Kristiansund og Trondheim.
Emigrantprotokollene frem til 1930 har vært søkbare i Digitalarkivet i over 20 år, men det har vært en del skavanker. Arkivverket har derfor det siste året oppgradert alt materialet fra emigrantprotokollene i anledning migrasjonsåret 2025.
Ancestry, MyHeritage og FamilySearch (AMF) fikk oversendt Arkivverkets skannede bilder fra emigrantprotokollene i 2020, og vi fikk deres transkripsjoner tilbake i 2022.
I prosjektet har vi utnyttet disse transkripsjonene på to måter: For den perioden der vi ikke har noen norsk transkripsjon fra før (1931–1975), har vi korrekturbehandlet og supplert AMF-transkripsjonen til god kvalitet for publisering i Digitalarkivet. For perioden vi har en norsk transkripsjon for fra før (1867–1930), har vi brukt AMF-transkripsjonen til kompletthets- og rekkefølgekontroll av innførslene.
Dette er nytt i de søkbare protokollene
Etter denne oppgraderingen vil det søkbare materialet fra emigrantprotokollene fremstå slik for deg som bruker Digitalarkivet:
-
Materialet er utvidet til å dekke hele perioden 1867–1965.
-
Materialet er ordnet protokollvis, og følger protokollene nøye side for side, linje for linje.
-
Personene har fått påført en «bildelenke» til den skannede siden der de står oppført i protokollen.
-
Personopplysninger som tidligere var stuet sammen i yrkesfeltet og merknadsfeltet, er blitt fordelt på flere spesifikke felt for ulike typer opplysninger.
-
Utvandrerne er blitt inndelt i reisegrupper bestående av personer som reiste på samme dag, og der det er oppgitt også på samme skip eller med samme linjeselskap innenfor denne dagen.
-
Det er til sammen 129 protokoller i materialet. De tre avskriftene fra emigrantprotokoller som er transkribert fra arkivet til Statistisk Sentralbyrå, er tatt med som egne protokoller (Stavanger 1903–1929, Arendal 1903–1916 og Ålesund 1923–1930).
-
For noen byer er det ført emigrantprotokoller helt frem til slutten av 1970-tallet. Av personvernhensyn blir de ikke publisert på Digitalarkivet før de er 60 år gamle. Det innebærer at 1966-årgangene bli publisert til neste år (og så videre for de neste årgangene etter hvert som de er blitt over 60 år gamle).
Fra masseutvandring til reiselyst
Det er en vesentlig forskjell på den masseutvandringen vi ser i perioden frem til første verdenskrig og trafikken fra årene etterpå. Det er særlig to grunner til dette. USA begrenset den helt frie innvandringen til landet med lov i 1921. Etter dette måtte man ha en «gyldig grunn» til innvandring, og det begrenset utvandringen fra Norge til USA betydelig.
Den andre forskjellen kom med etableringen av Den norske Amerikalinje (N.A.L.), og deres linjetrafikk mellom fire norske byer (Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen) og USA. Dermed ble det mye enklere å reise fram og tilbake mellom Norge og Amerika, og til en overkommelig pris. Dette åpnet opp for masseturismens tidsalder.
Konsekvensene av dette kommer til syne blant annet i rubrikkene «Utvandringens årsak» og «Linje». I den førstnevnte går det klart fram hvem som virkelig emigrerte, hvem som skulle gifte seg eller gjenforenes med familien, hvem som var på besøk den ene eller andre veien, hvem som var på forretningsreise, hvem som skulle studere der, hvem som var sjømenn for påmønstring i Amerika osv. Emigrantene er i “de nyere” protokollene fra 1930 i et soleklart mindretall. De fleste skulle bare på en kort reise til USA.
I rubrikken «Linje» ser vi tydelig hvor viktig Den norske Amerikalinje var for trafikken begge veier på denne tiden. En opptelling i en protokoll med 5.960 navn viser at ikke mindre enn 83% reiste med et N.A.L.-skip, hvorav 46% reiste med D/S Stavangerfjord og 30% med D/S Bergensfjord.
I en annen protokoll ser vi hvordan flytrafikken kommer inn fra slutten av 1940-tallet og gradvis tar over fra rundt 1960. Selskapene SAS, Braathens og islandske Loftleidir dominerte her. Men D/S Stavangerfjord holdt stand og hadde 55 % av trafikken i perioden 1939–62. Dette dampskipet betjente linjefarten mellom Norge og Amerika i hele 45 år, mellom 1918 og 1963, bare avbrutt av noe tid i opplag og som losjiskip for tyskerne under krigen.
