Norge får ny arkivlov: Et framtidsrettet og teknologinøytralt regelverk

– Dette er en stor dag for Arkivverket og for hele Norge. Endringene vi nå får, gir et moderne rammeverk som svarer på noen utfordringer – og som legger et godt fundament for å møte framtidens behov. Vi er veldig glade for at det er bred politisk enighet om et nytt regelverk som tar høyde for de teknologiske og organisatoriske endringene i offentlig sektor de siste tiårene, sier riksarkivar Inga Bolstad. 

Loven er en milepæl for alle som arbeider med forvaltning, dokumentasjon og bevaring. Formålet med loven er å sikre at dokumentasjon forvaltes og bevares på en måte som støtter rettssikkerhet, demokrati og kunnskapsutvikling – uavhengig av teknologi og format. 

Med den nye loven moderniseres regelverket, slik at det bedre samsvarer med dagens virkelighet. Den legger til rette for en teknologinøytral arkivdanning og en mer helhetlig tilnærming til dokumentasjon. Loven åpner også for nye former for samarbeid og gir bedre forutsetninger for innsyn, tilgjengelighet og bevaring av samfunnets felles hukommelse. 

– Dette er en lov som berører hele samfunnet og som styrker demokratiet. Vår oppgave fremover er å gjøre loven virksom, sier Bolstad. 

Utvidet virkeområde og styrket myndighet 

Lovens virkeområde er utvidet til også å omfatte aktører som utfører offentlige oppgaver, Samtidig får Arkivverket tydeligere myndighet ved at det blir gitt mulighet til å ilegge sanksjoner. 

Den nye loven er nå sanksjonert av Kongen i statsråd, og vil tre i kraft 1. januar 2026. 

Les mer på regjeringens nettsider.