Nasjonens hukommelse blir stadig mer tilgjengelig for publikum

Arkivene etter offentlig forvaltning og private aktører inneholder mye spennende, og spenner fra middelalderdokumenter til viktig dokumentasjon om oss alle fra (gårs)dagens saksbehandlingssystemer. Alt fra politiske forhandlinger til kjærlighetshistorier finnes godt bevart i de rundt 150 institusjonene som tar vare på historiske arkiver rundt omkring i landet.

Arkivstatistikken er en årlig innsamling av statistikk for arkivinstitusjoner og arkiv i museum og bibliotek, og inngår i SSBs årlige publikasjon "Kulturstatistikk". Statistikken er en viktig temperaturmåler for tilstanden i institusjoner som bevarer arkiv, og gjør det mulig å peke på viktige satsingsområder fremover.

Digitalisering og bruk

Årets arkivstatistikk viser at vi digitaliserer papirarkiver som aldri før. Arkivinstitusjoner i hele landet har til nå digitalisert 70 millioner sider analogt arkivmateriale. De kommunale arkivinstitusjonene har nesten doblet antallet digitaliserte dokumentsider siden 2016, og har nå digitalisert over 20 millioner sider totalt. Fagbibliotekene/dokumentasjonssentrene har digitalisert hele 1,2 millioner foto. Museer og kommunale arkivinstitusjoner arbeider også godt med dette.

Det er stor interesse for det digitaliserte arkivmaterialet. I 2017 ble det på digitalarkivet.no registrert 1,6 millioner unike brukere og i overkant av 6,8 millioner besøk. Digitalarkivet holder med det stand som Norges best besøkte kildenettsted.

– Vi jobber for at Digitalarkivet skal bli en nasjonal portal for publisering av samfunnets arkiver. Da vil hele Norges befolkning få tilgang til alle typer historiske kilder på ett sted, sier riksarkivar Inga Bolstad.

Flere privatarkiv bevart

Statistikken for 2017 viser at det per. 31.12.17 er bevart 551 kilometer arkivmateriale i Norge. Satt i tettpakkede hyller stilt etter hverandre fyller det bilveien fra Sande i Vestfold gjennom Østerdalen og helt til Trondheim.

Privatarkiver, arkiver fra organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner utgjør 122 kilometer, i overkant av 20 % av den totale arkivbestanden som er bevart. Dette er den høyeste andelen siden arkivstatistikken kom i 2007. En viss økning for privatarkiv skyldes antakelig arbeid med bevaringsplaner for privatarkiv, en aktivitet som de siste åra er tildelt statlige arkivutviklingsmidler, forvaltet av Arkivverket.

– Stortingsmeldingen om arkiv (2012-2013) beskrev den norske arkivsektoren og de enorme utfordringene som ligger der, og pekte blant annet på den lave andelen privatarkiver i arkivdepotenes samlede nasjonale hukommelse. Riksarkivaren etablerte våren 2013 SAMDOK for å følge opp. Nå, fem år etter, mener jeg vi er på god vei mot en mer helhetlig samfunnsdokumentasjon av private, kommunale og statlige aktørers materiale, sier Bolstad.

Kommunale arkivinstitusjoner bevarer nå 220 kilometer med arkiver. De kommunale arkivinstitusjonene har hatt den absolutt største tilveksten de siste årene.

– De kommunale institusjonene har nok digitalisert mye byggesaksarkiver og annet materiale som forenkler saksbehandlingen og på sikt vil gjøre det historiske materialet mer tilgjengelig for alle, sier Bolstad.

Mange utilgjengelige arkiver

Litt over 70 % av de historiske arkivene er ordnet med tilhørende katalog slik at det er mulig å finne fram i dem. Ordningsgraden har økt de siste årene. I snitt er en tredjedel av privatarkivene ikke ordnet og katalogisert og er i praksis utilgjengelige. Kommunale arkiver er også i mindre grad ordnet og katalogisert enn statlige arkiv, og trekker sammen med privatarkiv totalsnittet ned.

– Statistikken viser at mange arkiver ikke er mulig å bruke for publikum fordi de ikke er ordnet og katalogisert. Mange privatarkiver er heller ikke lagt ut på Arkivportalen og dermed svært lite tilgjengelige. Vi ser at arbeid med bevaringsplaner nå øker denne publiseringen. Til neste år håper jeg at andelen tilgjengelige arkiver er enda høyere, kommenterer Bolstad.

Mer om Arkivstatistikken 2017: Tall og analyser