Nå skal vi nøste i personvern-floken

(Oppdatering 24.11.21: På grunn av begrensede ressurser må Arkivverket prioritere andre oppgaver innenfor satsingen vår på Innebygd arkivering framover. Vi har derfor dessverre måttet trekke oss fra Datatilsynets sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens.)

– Dette er et veldig viktig og riktig skritt på vegen mot å få utviklet sikre, effektive og smarte arkivverktøy for framtida. Det sier Espen Sjøvoll, avdelingsdirektør for forvaltning i Arkivverket. Han og kollegene har nå fått vite at Arkivverket er valgt ut som én av tre deltagere til Datatilsynets regulatoriske sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens høsten 2021/våren 2022. 

Sandkassa skal stimulere til innovasjon ved at deltakerne får veiledning og hjelp til å jobbe frem gode og personvernvennlige løsninger i tråd med regelverket. 

Må ut av personvern-loopen 

Arkivverket deltar i sandkassa sammen med IT-selskapet Simplifai AS. Simplifai jobber med et oppdrag fra Arkivverket der målet er å utvikle en KI-medarbeider, en e-post-robot om du vil, som arkiverer e-poster forholdsvis automatisert. I første omgang skal roboten testes i Arkivverket.  

– Utviklingen av effektive verktøy har kommet langt, men for å ta det neste skrittet mot KI-drevet automatisering må noen komplekse juridiske utfordringer nøstes opp, sier Sjøvoll.   

Sentralt i utfordringsbildet står personvernet.  – Utviklere trenger allsidige arkivdata å trene sine KI-modeller på, men arkiver inneholder som oftest sensitive personopplysninger. Dette reiser en rekke personvernrettslige utfordringer. Vårt mål er å utvikle løsninger som ikke bare er effektive, men som faktisk også ivaretar arkivlovens plikt til å arkivere og personvernet enda bedre enn i dag, sier Sjøvoll.  

– Denne loopen tror vi arbeidet i Datatilsynets sandkasse kan hjelpe oss ut av. Vi må løse floka for å nå målet om en smartere arkivering der kunstig intelligens ikke innebærer risiko, men snarere er garantist for personvern, sier Sjøvoll.  

Kunstig intelligens = flere gevinster?

Et mål er at riktig bruk av kunstig intelligens skal gi raskere saksgang, færre menneskelige feil, bedre likebehandling og god innbyggerdialog. 

– Kunstig intelligens kan også sikre at e-post faktisk blir arkivert og arkivert korrekt med riktige metadata, sier Bård Myrdal, daglig leder i Simplifai.  

Økonomisk er det også gevinster å hente på smartere løsninger. En fersk analyse fra Menon Economics, utført på oppdrag fra Arkivverket, anslår at offentlig sektor årlig bruker 7,7 milliarder kroner på tre arkiveringsoppgaver alene. I tillegg brukes også 4,8 milliarder på gjenfinning av viktig dokumentasjon.  

– Vi tenker at så mye som opp mot fem milliarder kroner i året kan kuttes med mer effektive og smarte systemer på plass. Men for å komme dit må det satses. Sandkassa er et viktig skritt, sier Sjøvoll.  

Gevinster på flere områder? 

Også hos Simplifai gleder de seg over plass i sandkassa.   

– Vår ambisjon er å være best i klassen innenfor datasikkerhet og personvern for automasjonsløsninger basert på kunstig intelligens. For oss er samspillet med aktører som representerer de mest krevende kundene innen disse områdene, for eksempel offentlig sektor og bank- og finansbransjen, viktig for å nå dette målet, sier daglig leder Bård Myrstad.  

– Kan innovasjon i sandkassa ha flere gevinster, også i det private? 

– Ja, personvern og arbeidsrettproblematikk opp mot automasjon er sentrale temaer også i privat sektor. Prosjektet gir det offentlige muligheten til å vise vei og igjennom det bidra til at effektiviseringsgevinster kan realiseres raskere også i privat sektor, sier Myrstad.  

Les mer om Datatilsynets regulatoriske sandkasse på Datatilsynets nettsider (link til ekstern side)