ENG
Statssekretær-Gry-Haugsbakken-og-sametingspresident-Aili-Keskitalo

Statssekretær Gry Haugsbakken overrekker Lappekodisillen til sametingspresident Aili Keskitalo.

Lappekodisillen flyttet til Sápmi

Samenes viktigste dokument, Lappekodisillen, er grunnlaget for samenes juridiske rettigheter. Nå er dokumentet flyttet «hjem» til Sápmi, og både konge, kulturdepartement og sametingspresidenten var til stede under den historiske flyttingen.

Hans Majestet Kong Harald var til stede da dokumentet ble symbolsk overrakt fra Arkivverket i Oslo til Samisk arkiv, som også er en del av Arkivverket.

Statssekretær Gry Haugsbakken i Kulturdepartementet foretok den symbolske overleveringen til sametingspresident Aili Keskitalo, som tok imot på vegne av det samiske folk. Arrangementet fant sted på Diehtosiida - Samisk kunnskaps- og utdanningssenter – Kautokeino 19. oktober 2021.

Keskitalo snakket om hvordan fremforhandlingen av Lappekodisillen fra 1751 var en anerkjennelse av at samene er ett folk, på tvers av landegrenser. Ett folk som lever i flere stater, med blant annet rett til å drive med reindrift på tvers av den norsk-svenske grensen.

- Når Lappekodisillen nå er overlevert til Sámi árkiiva i Guovdageaidnu og Sápmi, er det en ny anerkjennelse av at samene er ett folk. Det er en ny påminnelse om at statene vet at det samiske folks fellesskap ikke skal brytes av statsgrensene. Derfor er det en stor dag for meg, på mitt siste oppdrag som sametingspresident, å få ta imot Lappekodisillen, sa Keskitalo.

- Det er en stor glede for meg å få gjennomføre dette ærefulle oppdraget, å overrekke Lappekodisillen, sa statssekretær Gry Haugsbakken. - Lappekodisillen bør bevares av og formidles i Samisk arkiv, der den hører hjemme, på samme sted som andre dokumenter som har spesiell betydning for samisk kulturarv. På den måten kan avtaledokumentet snakke til oss som en stemme fra tidligere tider. Om et innhold som ikke bare har historisk verdi, men også verdi for dagens samfunn.

Det 270 år gamle dokumentet har ligget i Arkivverkets magasiner i Oslo siden det ble hjemført fra Danmark, rundt 1820.

- Nå var det på tide å flytte det hjem, sa riksarkivar Inga Bolstad, som er øverste leder for Arkivverket og Samisk arkiv. - Samisk arkiv er blitt 25 år, og er i ferd med å finne sin form og ta sin rettmessige plass. Etter hvert som tiden har gått og arkivet har modnet, har det også vokst fram et ønske om å flytte dokumenter av særlig samisk betydning hit. Og samtidig har også Arkivverket begynt å tenke at dette er riktig.

- I arkivverdenen har vi vært opptatt av å holde arkiv samlet. Det betyr at det som hører sammen, har vært oppbevart på samme sted. Mange mener fortsatt at dette er den riktige måten å gjøre det på.  Men de senere årene har også flere begynt å tenke at nærhet til de menneskene arkivene berører kan være enda viktigere. Derfor mener vi at det er riktig å ta Lappekodisillen til Kautokeino. Samiske kilder har det best i et samisk miljø, i en samisk kontekst, sa Bolstad i sitt innlegg. 

Arkivverket flytter flere samiske arkiv fra Oslo til Kautokeino, hvor de skal digitaliseres.

Se bilder fra overførinigen


Om Lappekodisillen / Lappekodisilla birra

1751 ble grensen mellom Sverige (m/Finland) og Norge fastsatt. Grensen ble trukket gjennom samiske områder, og de to statene anerkjente samene som et eget folk, med grunnleggende rettigheter. De laget regler for å sikre at «den Lappiske Nation» fortsatt skulle kunne bestå, dette skjedde gjennom et tillegg til grensetraktaten – senere kalt Lappekodisillen. Denne delen av traktaten verner de samiske rettighetene og fastsetter statenes plikter. Den har bestemmelser om statsborgerskap, skattlegging og reindriftssamers rett til å føre reinsdyr over grensen, og er en juridisk aksept av samiske rettigheter. Lappekodisillen er fremdeles et sentralt dokument i diskusjonen om samenes rettigheter.  

Les mer om lappekodisillen og grensetraktaten

Lappekodisillen er digitalisert, du kan se den i Digitalarkivet

I Digitalarkivet kan du også se hele grensetraktaten, som Lappekodisillen er et tillegg til

Se opptak av markeringen 

Lappekodisilla fárrii Sápmái 

Sápmelaččaid deháleamos dokumeanta, Lappekodisilla, lea sápmelaččaid juridihkalaš vuoigatvuođaid vuođđu. Dál lea dokumeanta fárren “ruoktot” Sápmái, ja sihke gonagas, kulturdepartemeanta ja sámediggepresideanta ledje boahtán čuovvut historjjálaš fárrema.

Majestehta Gonagas Harald boahtán geahččat go dokumeanta symbolalaččat geigejuvvui Arkiivadoaimmahagas Oslos Sámi arkiivii, mii maid gullá Arkiivadoaimmahahkii.

Stáhtačálli Gry Haugsbakken Kulturdepartemeanttas fuolahii symbolalaš geigema sámediggepresidentii Aili Keskitaloi, guhte válddii dan vuostá sámi álbmoga bealis. Lágideapmi dáhpáhuvai Diehtosiiddas – Sámi máhtto ja oahpahusguovddážis – Guovdageainnus golggotmánu 19. beaivvi 2021.  

Keskitalo logai ahte Lappekodisilla šiehtadallan 1751:s mearkkašii ahte sápmelaččat dohkkehuvvojedje oktan álbmogin, riikkarájiid rastá. Oktan álbmogin mii eallá máŋgga stáhtas, ja mas earret eará lea vuoigatvuohta johtit bohccuiguin Norgga-Ruoŧa ráji rastá.

– Go Lappekodisilla dál lea geigejuvvon Sámi arkiivii Guovdageainnus ja Sámis, de leat sápmelaččat fas ođđasis dohkkehuvvon oktan álbmogin. Dat lea ođđa muittuhus ahte stáhtat dihtet ahte sámi álbmoga oktasašvuohta ii galgga rihkkojuvvot stáhtarájiid geažil. Danne lea dát stuora beaivi munnje, mu maŋemus barggus sámediggepresideantan, go beasan váldit vuostá Lappekodisilla, dajai Keskitalo.

– Lea stuora illun munnje fuolahit dán gutnálaš barggu, geiget Lappekodisilla, dajai stáhtačálli Gry Haugsbakken. – Lappekodisilla berre vurkkoduvvot ja gaskkustuvvot Sámi arkiivvas, gosa dat gullá, seamma sajis gos eará dokumeanttat main lea erenoamáš mearkkašupmi sámi kulturárbái. Dáinna lágiin sáhttá šiehtadusdokumeanta dávistit midjiide ovddeš áiggiid jietnan. Sisdoalu birra mas ii leat dušše historjjálaš árvu, muhto mas maiddái lea árvu otná servodahkii. 

Dát 270 jagi boares dokumeanta lea leamaš Arkiivadoaimmahaga magasiinnain Oslos dan rájes go máhcahuvvui Dánmárkkus, birrasiid 1820:s.  

– Dál lei áigi fárrehit dan ruoktot, dajai riikkaarkivára Inga Bolstad, gii lea Arkiivadoaimmahaga ja Sámi arkiivva bajimus jođiheaddji. – Sámi arkiiva lea deavdán 25 jagi, ja lea gávdnagoahtán hámis ja gáibidišgoahtán iežas rievttalaš saji. Dađi mielde go áigi lea gollan ja arkiiva lea láddan, de lea maiddái sturron sávaldat fárrehit deike dokumeanttaid main lea erenoamáš sámi mearkkašupmi. Ja seammás lea maiddái Arkiivadoaimmahat jurddašišgoahtán ahte nu lea riekta.

– Arkiivamáilmmis leat mii geahččalan doalahit arkiivvaid čoahkis. Dát mearkkaša ahte dat mat gullet oktii, leat vurkkoduvvon seamma sajis. Oallugat oaivvildit ain ahte dat livččii rievttes bargovuohki. Muhto maŋemus jagiid leat eanebut maiddái jurddašišgoahtán ahte lagasvuohta olbmuide geaidda arkiivvat gusket sáhttá leat vel deháleabbo. Danne oaivvildit mii ahte lea riekta sirdit Lappekodisilla Guovdageidnui. Sámi gálduide lea buoremus sámi birrasis, sámi konteavsttas, dajai son iežas sáhkavuorus.     

Arkiivadoaimmahat sirdá eambbo sámi arkiivvaid Oslos Guovdageidnui, gos dat galget digitaliserejuvvot.

Lappekodisilla birra

1751 mearriduvvui rádji gaskal Ruoŧa (oktan Suomain) ja Norgga. Rádji gessojuvvui sámi guovlluid čađa, ja dát guokte stáhta nannejedje sápmelaččaid sierra álbmogin, mas leat vuđolaš vuoigatvuođat. Sii ráhkadedje njuolggadusaid sihkkarastin dihte ahte «den Lappiske Nation» ain ceavzá, dát dahkkojuvvui rádjesoahpamuša lasáhusa bokte – mii maŋŋel šattai Lappekodisillan. Dát oassi soahpamušas suddje sámi vuoigatvuođaid ja nanne stáhtaid geatnegasvuođaid. Das leat mearrádusat mat gieđahallet riikavulošvuođa, vearrogáibideami ja boazosápmelaččaid vuoigatvuođaid doalvut bohccuid ráji rastá, ja lea sámi vuoigatvuođaid juridihkalaš dohkkeheapmi. Lappekodisilla lea ain guovddáš dokumeanta sápmelaččaid vuoigatvuođaid digaštallamis.