ENG
BERRE

Internetts far: Frykter digitale «sorte hull»

En av internetts grunnleggere, Vint Cerf, er bekymret for sorte hull i den digitale historien. Lagringsformater og programvare går ut på dato, og dermed forsvinner mengder av nyttig kunnskap. Dette bekymrer også riksarkivar Inga Bolstad.

Inga Bolstad, riksarkivar 

«Hvis vi ikke klarer å ta vare på den digitale historien, går vi glipp av enorme mengder nyttig kunnskap».

Det er budskapet fra Vinton «Vint» Cerf, en av internetts grunnleggere. I dag er han visepresident i søkemotorgiganten Google, hvor han også har stillingen som Chief Internet Evangelist. Han er bekymret for at utdaterte digitale formater og programvare vil føre til «sorte hull» i historien.

BERRE_Inga Bolstad
Riksarkivar, Inga Bolstad

«Disse har ikke uendelig levetid, og vi må finne en løsning. Hvis vi mister vår digitale historie, vil folk i fremtiden både lure på hva som skjedde i vår tid og gå glipp av lærdommen vi gjorde oss. Hvis vi ikke takler denne utfordringen, mister vi enorme mengder kunnskap vi kunne utnyttet. I fremtiden vil vi ønske å se på historiske, vitenskapelig data for å vurdere dem i lys av nye teorier, og nå må vi sikre at vi kan hente ut info fra digitale data i fremtiden.»

Ordene kommer fra Vint Cerf selv, under et opptak Arkivverket har gjort i forbindelse med Digitaliseringskonferansen 2020 (se Arkivverkets sending lenger ned). Hans bekymringer harmonerer godt med Arkivverkets egne. 

I dag brukes for eksempel gamle værdata i klimaforskningen. På grunn av denne dokumentasjonen vet forskerne nå at temperaturen på Svalbard har økt mer enn tidligere antatt. Dette hadde ikke vært mulig å finne ut dersom historiske data ikke var tatt vare på.

Samtidig ser vi at gamle IT-systemer og formater støver ned og dør, ­og at viktig informasjon dermed går tapt. Og det handler ikke bare om vitenskapelige data, det handler også om rettssikkerhet: Hvordan skal en skoletaper få belyst saken sin, hvis vedtakene er borte? Hvordan skal du vite hvor tomtegrensen går, hvis de digitale kartene ikke kan leses lenger? Hvordan vil vi i fremtiden vite hvilke vurderinger som lå til grunn for korona-nedstengingen, hvis vurderinger og beslutninger ikke lagres nå?

Jeg er redd for at viktig dokumentasjon forsvinner hver gang noen bytter system, server eller leverandør av skytjenester. 

Innbyggerne må kunne følge med på offentlig saksbehandling, pengebruk og prioriteringer, men det fordrer at vi lagrer data og beslutninger. Rettssikkerheten avhenger av at vi kan sjekke hva som faktisk har skjedd. Dette handler både om å langtidslagre de dataene som ligger på (snart) utdaterte digitale formater, og det handler om å ta godt vare på nye data som produseres.

Dagens arkivløsninger er tilpasset en papirbasert jobbhverdag, og jeg er alvorlig bekymret for at data knyttet til innbyggernes rettigheter ikke lagres. Riksrevisjonen konstaterte i 2017 at betydelige mengder arkivpliktige dokumenter ikke blir arkivert og journalført i offentlig sektor. Det er et skrikende behov for innovasjon og utvikling for å løse arkivutfordringene!

Grunnen til at vedtak og beslutninger ikke lagres, er nok flere: Massiv økning i informasjonsmengden, både i format og mengde. Arkiveringsoppgaven er flyttet fra arkivet til saksbehandlerne, som har nok av andre kjerneoppgaver. I tillegg sliter de med tungvinte og lite brukervennlige systemer.  En ny arkivlov er på trappene, og her sier utvalget at vi trenger mer effektive måter å håndtere dokumentasjon og arkiver på i offentlig sektor. Det er Arkivverket veldig enig i, og vi er for lengst i gang med oppgaven. Innebygd arkivering, kaller vi det.

Vår visjon er at i 2025 skal ingen offentlig ansatte skal bruke tid på arkivering. Prosesser for arkivering må skje automatisk, det bør være en del av de prosessene som virksomhetene har for å dokumentere hva de gjør. Fagsystemene må være designet sånn at de ivaretar behovene for arkivering, uten at data må overføres til egne arkivsystemer. Dette vil ikke være én teknisk løsning, det vil være et utall slike løsninger, og de vil variere på tvers av virksomheter og sektorer.

Arkivverkets satsning på innebygd arkivering begynner å ta form, men det er stort behov for både finansiering og støtte til arbeidet. Her vil investeringene betale seg tilbake mange ganger, for gammeldags arkivering er både tidkrevende og kostbart!

Når en av internetts grunnleggere uttrykker sterk bekymring for at vi mister historiske data, bør vi lytte godt. Vi må sikre og bevare viktige data for ettertiden, og det haster.

Se Arkivverkets sending fra Digitaliseringskonferansen 2020 

Om sendingen: Arkivverket samlet noen sentrale aktører for å snakke om hvorfor historien må lagres. Som oppspill til samtalen intervjuet vi internett-grunnlegger Vint Cerf (Google) og Jefferson Bailey (Internet Archive) om nettopp dette.

Alle livshendelser genererer data som er viktige for rettssikkerhet og effektiv offentlig forvaltning. Disse dataene er nasjonens DNA, og det er essensielt å bevare dem for ettertiden. Samtidig øker informasjonsmengden, og det blir stadig vanskeligere å sikre at alle beslutninger, vedtak og data bevares. Og hvordan skal vi få alle de offentlige systemene til å snakke sammen?  

Riksarkivar Inga Bolstad inviterte Kjetil Thorvik Brun (Abelias fagleder for teknologi og digitalisering), Eirik Norman Hansen (teknologioptimist ), Lillian Røstad (UiO/SopraSteria), Marianne Haukland (Stortingsrepresentant for Høyre), statssekretær Paul Chaffey (KMD) og avd. dir. for forvaltning i Arkivverket, Espen Sjøvoll til en samtale om viktigheten av å bevare historien.