ENG
BERR0319

(Foto: Arkivverket/BERRE)

Informasjon om skjeggkre i Arkivverket

Arkivverket er en av mange institusjoner i Norge som har gjort funn av skjeggkre i sine lokaler. Selv om ytterst få insekter er funnet inne i selve arkivmagasinene, er dette en situasjon Arkivverket tar på største alvor.

I 2014 ble det for første gang oppdaget skjeggkre i Norge, og Arkivverkets konserveringsavdeling ble da varslet. Kontroll med limfeller ble igangsatt i mottaks- og ordningsarealer umiddelbart. I 2016 ble det første skjeggkreet oppdaget på Nasjonalbiblioteket, og i februar 2017 ble det første skjeggkreet funnet i Riksarkivet i Oslo og ved Statsarkivet i Tromsø.

I løpet av 2018 gjennomførte Arkivverket seks kontrollrunder i alle statsarkiv og i riksarkivbygningen der antall individer i fellene ble registrert.

Generelt er det funnet flest skjeggkre i administrasjonsområdene (kontor, -lagre, lesesal), med ved samtlige statsarkiv, unntatt i Kristiansand og Hamar, og i Riksarkivet er det funnet enkeltindivider i magasinene.

I riksarkivbygningen på Sognsvann i Oslo, som NRK referer til i sitt innslag i Dagsrevyen 28. august, er det totalt funnet 53 skjeggkre i arkivmagasinene, mot 1170 i resten av bygget.

– Vi har rundt 50 arkivmagasiner på Sognsvann. Her har vi på to år funnet 53 skjeggkre. Dette er svært lite på et areal på om lag 20 tusen kvadratmeter, som tilsvarer fire fotballbaner. Det er også viktig å presisere at funnene i magasinene i hovedsak er i lokaler med uordnet eller nylig ankommet arkivmateriale, som gjerne står i emballasje og på pall, altså ikke i magasiner med ordnet kulturarvmateriale, understreker fagdirektør Ole Myhre Hansen i Seksjon for Depot i Arkivverket.

Klimaet i arkivmagasinene gjør at skjeggkreene trolig liker seg bedre i administrasjonsdelene av bygget, der temperaturen er høyere og luftfuktigheten stabilt høyere.

– Dette er likevel en situasjon vi tar på største alvor og følger nøye opp, sier Myhre Hansen.

Har satt i gang en rekke tiltak

Arkivverket har satt i gang en rekke tiltak for å bekjempe skjeggkre. Limfeller kom på plass allerede i 2014 og er nå plassert ut i alle Arkivverkets lokaler. Økt bevissthet rundt rydding og renhold er svært viktig. Det er etablert mottaksrutiner for innkommende materiale og varer, og pappemballasje og trepaller tas ikke ned i magasinene. Det er også aktuelt å ta i bruk nedfrysing av alt materiale som skal inn i arkivmagasinene våre.

– Så langt fortsetter vi bekjempelse og kontroll med limfeller, men vi vurderer eventuell bruk av gift i de områdene vi ser en fortsatt økning i forekomsten av skjeggkre. Som sagt er dette i hovedsak i lagrene i administrasjonsbygget. Vi er trygge på at vi så langt ikke har skader på de historiske arkivene våre. Disse oppbevares i magasiner som er optimale for kulturarvsmateriale, og, kan det se ut som, litt mindre optimale for skjeggkre, kommenterer Myhre Hansen.

Fakta om skjeggkre

Ctenolepisma longicaudata, på norsk kalt «skjeggkre», hører til under insektgruppen Lepismatidae. Skjeggkre har sin opprinnelse i Sør-Afrika, men har antagelig kommet til Nord-Europa de siste årene via Sør-Europa. Første gang insektet ble registrert i Skandinavia var i 1994 i Sverige. Omtrent ti år senere, i 2013, ble skjeggkre oppdaget i Norge. Siden har insektet spredd seg til både private boliger og offentlige bygg over hele landet.

Skjeggkre har et sammensatt kosthold basert på protein, fett og karbohydrater sammen med andre næringsstoffer. I søket etter mat kan de gjøre skade på gjenstander i arkiv, bibliotek, museum og andre historiske samlinger. Skjeggkre kan fordøye stivelse og cellulose i papir, og kan potensielt forårsake alvorlig skade på dokumenter, bøker og bilder. De kan også fordøye bomull, lintøy og andre plantebaserte materialer. For å tilfredsstille proteinbehovet i mangel på andre næringskilder, spiser de døde insekter.

Les mer om skjeggkre på arkivverket.no