Forskning, ja takk!

– Digitalisering byr på store muligheter på arkivfeltet. Vi ser for eksempel at arkivene våre, ved hjelp av digitale løsninger, kan brukes på helt andre forskningsområder og på helt nye måter. Forskere kan hente ut kunnskap fra arkiver i omfang vi tidligere ikke har kunnet drømme om. Men dette er et område som krever mer forskning. Det vil vi i Arkivverket jobbe for. 

Det sier Inga Bolstad. Riksarkivaren kan nå legge fram «Målbilde for forskning i Arkivverket», et dokument med rykende ferske, vedtatte mål for forskning i Arkivverket framover. Målene gjelder både intern forskning og forskning tilknyttet virksomheten.

Bakgrunnen for at det er utarbeidet tydelige mål, er særlig en NOU 2019:9 Ny lov om samfunnsdokumentasjon og arkiv som fastslår at dagens forskning innen arkiv og digitalisering er mangelfull.

– Som samfunn har vi mye å vinne på å forske fram og ta i bruk mulighetene digitale arkiver gir oss. Det er noe vi i Arkivverket skal jobbe mer målrettet for, for eksempel gjennom å legge til rette for mer tverrfaglig forskning.

Bolstad har et eksempel: – Bare tenk, nå jobber vi med tverrfaglig utvikling av maskinlæring som leser gotisk skrift. Plutselig blir store mengder historiske kilder tilgjengelig for alle som ikke leser gotisk skrift. Samtidig vil forskere kunne søke og hente ut forskningsdata i stort omfang fra mengder av historiske kilder.

Ønsker målrettet forskning

Dette er de viktigste målene i målbildet:

• Å lage en forskningsinfrastruktur som får flere eksterne forskere til å ta i bruk data fra Arkivverket – gjerne på nye områder. 
• Å legge til rette for tverrfaglig forskning i Arkivverket som kan løse oppgaver på viktige områder, for eksempel innen satsingsområdene Innebygd arkiv eller Digitalarkivet.no.
• Å jobbe for mer forskningssamarbeid  der intern kompetanse i Arkivverket og kompetanse utenfra sammen finner gode løsninger og ny kunnskap som driver arkivfeltet framover.

Ønsker mer forskersamarbeid

–Maskinlæring og digitalisering muliggjør kvantitativ forskning på flere områder og i større omfang. Vi kan for eksempel bruke maskinlæring for å trekke ut data, sier Øyvind Akerhaugen, avdelingsdirektør for Innovasjon i Arkivverket.

– Slik gjør digitalisering at arkivene i Arkivverket blir relevante som kilder for nye forskningsmiljøer. Vi ønsker samarbeid som kan bidra til utvikling på dette området.

Et konkret eksempel på samarbeidsforskning i Arkivverket i dag, er Sesjonsdataprosjektet. Det er et omfattende forskningsinfrastrukturprosjekt der Arkivverket samarbeider med Forsvaret og aktører i Helsesektoren.

Forsvaret har fått midler til å digitalisere eldre helsedata i avleverte personalmapper. Dataene skal inn i Forsvarets helseregister. Der skal de i første rekke brukes til Forsvarets egen veteranforskning, men dataene kan også brukes til annen forskning som er hjemlet i forskrift om Forsvarets helseregister.

– Vi vet for eksempel at det er stor interesse for disse dataene til langtidsstudier innen blant annet forskning på demens, hjerte- og karsykdommer og fedme, sier Akerhaugen.

–Kom til oss, forskere!

Et hovedmål er å legge til rette for at eksterne forskere i større grad tar i bruk Arkivverkets store mengder data, også på nye måter og områder. 

Et eksempel på data i Arkivverket som er uvurderlige på flere forskningsfelt, et dataene i Helsearkivregisteret som forvaltes av Norsk helsearkiv. 

Alle journaler fra spesialisthelsetjenesten i Norge sendes til Norsk helsearkiv ti år etter pasientenes død. Der skannes de og lagres trygt til bruk for forskning. I registeret finnes journaler så langt tilbake i tid som 100 år. Forskere vil kunne hente ut store mengder helsedata fra ulike sykdomsgrupper over tid.

Helsearkivets enorme mengder journaler gjør at de har behov for bedre oversikt og innsikt i de ustrukturerte dataene i journalene. Til dette vil de bruke kunstig intelligens med språkanalyse for å bygge statistikk-kategorier som gir bedre oversikt. Ved NHA planlegges nå et PhD-stipendiat for å jobbe mer med dette. Kunstig intelligens åpner muligheter til å for eksempel hente ut informasjon om hva slags medisinsk behandling pasienter med samme diagnose har fått over flere tiår.

Lang forskningstradisjon

Arkivverket har lang tradisjon med forskning. Flere ansatte i Arkivverket har avtaler om forskningstid til selvvalgt forskning. 

 –Disse avtalene vil ikke bli berørt av våre nye mål for forskning. Det som er viktig for oss, er å bygge videre på forskningstradisjonene vi har i Arkivverket, men samtidig utvikle fagområdet vårt og ta i bruk de mulighetene som digitaliseringen gir, sier riksarkivar Bolstad. 

Neste skritt er operasjonaliseringen av målbildet.

- Hvordan skal vi nå målene vi har satt oss? Hvilke prosjekter skal vi prioritere? Dette vil vi jobbe med utover i 2022, sier Kayla Tungodden, forskningskoordinator i Arkivverket.