Direktør ved Samisk arkiv i Arkivverket, Inga Marja Steinfjell. (Foto: Arkivverket/Niels Ovlla Dunfjell).
Budsjettlekkasje: Pengestøtte til samisk arkivløft
Regjeringen ønsker å styrke samisk språkarbeid, og foreslår blant annet å bevilge 2 millioner kroner til et prosjekt for å gjøre samisk tale om til tekst. Utgangspunktet er vokalarkivene som ligger hos Samisk arkiv, som er en del av Arkivverket.
(Les saken på samisk nederst)
– En satsing på samiske vokalarkiv vil på sikt gi medlemmer av truede samiske språksamfunn mulighet til å høre eget språk og historie, og gi tilgang på tradisjonell kunnskap, uavhengig av bosted. Samarbeidet med språksentret Divvun vil kunne gi oss tilgang på maskinoversettelse av transkripsjoner (avskrifter) og dermed gjøre materialet tilgjengelig for flere enn de som snakker samisk, sier en glad direktør ved Samisk arkiv/Arkivverket, Inga Marja Steinfjell.
– Denne bevilgningen til Samisk arkivs samarbeid med Divvun gir nye muligheter til å forvalte samisk språk- og kulturdokumentasjon, og gjøre materialet bedre tilgjengelig i fremtiden. I dag er det vanskelig å gi tilgang på materialet. Nå blir det enklere både for oss å saksbehandle og brukerne får tilgang fortere og lettere, sier Steinfjell.
Satser på ny teknologi
Samisk arkiv forvalter de største samlingene av samiske vokalarkiv, men opplever utfordringer med bruk av materialet. Teknologien for tilgjengeliggjøring av lyd er ikke ferdig utviklet, dette arbeidet gir oss noe å bygge på. Samisk arkiv og Arkivverket har tidligere hatt et pilotprosjekt om tilgjengeliggjøring av sørsamisk vokalarkiv.
– Erfaringer viser behov for ny metodikk og utvikling av nye løsninger, før vi er i stand til å møte språksamfunnenes behov og ønsker. Det er særlig lærere og de som tar tilbake språket som etterlyser enklere tilgang på materiale. Språkteknologi er avgjørende for å digitalisere og automatisere nødvendige prosesser i tilgjengeliggjøring, sier Steinfjell.
Samisk arkiv vil samarbeide med Divvun, som jobber med å utvikle samisk språkteknologi som maskinoversettelse og taleteknologi som for eksempel tekst til tale ved UiT Norges arktiske universitet.
– Divvun trenger lyd og transkripsjoner for å utvikle taleteknologi for samiske språk. Det er ikke mye materiale som er tilgjengelig for oss, så dette vil bety mye for å kunne tilby blant annet automatisk teksting, diktering og andre talebaserte hjelpemidler, sier Sjur Nørsterbø Moshagen, sjefsingeniør og leder for Divvun-gruppa.
– Det å utvikle gode talebaserte hjelpemidler krever store mengder transkribert tale. Samisk arkiv sitter på kanskje den største samlingen av samiske lydinnspillinger, og dette samarbeidet vil hjelpe begge parter med å utnytte denne kulturskatten til nytte og glede for hele Sápmi. Divvun-gruppa finnes for at det samiske samfunnet skal få tilgang til moderne språkteknologi, og samarbeidet med Samisk arkiv vil kraftig styrke vår satsning på taleteknologi.
Utviklingen av automatisk tale til tekst på samisk er avhengig av både tale og transkripsjon (avskrift). Arkivverket har tradisjon og kompetanse på transkribering, men dette grunnarbeidet har aldri vært gjort i samisk sammenheng. Samisk arkiv ønsker en satsning på å transkribere samisk materiale. Det vil bidra til at vi kan utvikle samisk taleteknologi raskere, som igjen vil gjøre materiale digitalt tilgjengelig for de som ønsker å bruke det.
Samisk arkiv er en del av Arkivverket
Divvun er et samisk språkprosjekt ved Universitetet i Tromsø. De videreutvikle samisk språkteknologi og praktiske hjelpemidler i samarbeid med Senter for samisk språkteknologi. Divvun er finansiert av Kommunal- og distriktsdepartementet.
Ráđđehus háliida nannet sámi giellabargguid, ja árvala earret eará juolludit 2 miljovnna ruvnno prošektii, man ulbmil lea sámegiel jietnadeami čálihit teakstan mášinvehkiin. Vuolggasadji dasa lea Sámi arkiivva jietnaarkiivvat, mii lea oassin Arkiivadoaimmahagas.
– Go vuoruhit sámegiel jietnavuorkká, de guhkit áiggi vuollái addá áitojuvvon sámegielaid olbmuide vejolašvuođa gullat iežaset giela ja historjjá. Dan bokte lea maid vejolašvuohta háhkat árbevirolaš máhtu, beroškeahttá gos oroš. Go ovttasbargat Divvun giellaguovddážiin, de sáhttet veahkehit min mašiinna bokte jorgalit transkriberemiid, mii fas dagaha ahte materiála šaddá olámuddui eanebuidda go dušše sámegielagiidda, dadjá Steinfjell.
– Dát juolludeapmi, mas Sámi arkiiva ovttasbargá Divvun giellaguovddážiin, addá ođđa vejolašvuođaid hálddašit sámi giella- ja kulturdokumentašuvnna, ja oažžut materiála buorebut olámuddui boahtteáiggis. Dál lea mohkkái oažžut lobi guldalit materiála. Šaddá álkit sihke midjiide meannudit áššiid ja maiddái geavaheddjiide, go gávdnet daid gullan ládje sihke jođáneappot ja álkibut, lohká Sámi arkiivva direktevra Inga Márjá Steinfjell movttegiid.
Vuoitu goappeš beliide
Sámi arkiiva hálddaša daid stuorimus čoakkáldagaid sámegiel jietnavuorkkás, muhto vásihit ahte leat hástalusat go galgat geavahit materiála. Teknologiija, mainna olámuddui dahká jienaid, ii leat vuos gárvvis, muhto dát bargu addá midjiide juoidá, man vuođul mii sáhttit ovdánahttit dan. Sámi arkiiva ja Arkiivadoaimmahat leat ovdal jođihan pilohtaprošeavtta, mas barge ahte lullisámegiel jietnavuorká šattai olámuddui.
– Vásáhusat čájehit ahte lea dárbu ođđa metodihkkii ja ovdánahttit ođđa čovdosiid, ovdal go sáhttit dustet giellaservodagaid dárbbuid ja sávaldagaid. Leat earenoamážiid oahpaheaddjit ja sii, geat giela váldet ruovttoluotta, geat ohcalit ahte materiála lea álkibut olámuttos. Giellateknologiija lea mearrideaddjin dasa go galgat digitaliseret ja automatiseret dárbbašlaš proseassaid oažžun dihte materiálaid olámuddui, lohká Steinfjell.
Sámi arkiiva áigu ovttasbargat UiT Norgga árktalaš universitehta Divvun giellaguovddážiin, gos ovdánahttet sámegiel giellateknologiija mašiidnajorgaleami ja jietnadanteknologiija, nugo ovdamearkka dihte teavsttas jietnadeapmái.
– Divvun dárbbaša jienaid ja transkriberemiid go galget sáhttit ovdánahttit jietnadanteknologiija sámegielaide. Ii leat ollu materiála mii mis lea olámuttos, nu ahte dát mearkkaša ollu go galgat sáhttit fállat earret eará automáhtalaš tekstema, dikterema ja eará jietnadanvuođđuduvvon veahkkeneavvuid, dadjá Divvun joavkku váldoinšenevrra ja jođiheaddji, Sjur Nørsterbø Moshagen.
– “Ovdánahttit buriid jietnadanvuođđuduvvon veahkkeneavvuid gáibida ollu transkriberejuvvon jietnadaga. Sámi arkiivvas lea árvideames ge dat stuorimus hivvodat jietnabáddečoakkáldat, ja dát ovttasbargu veahkeha goappaš beliid ávkkástallat dan kulturártna, mii fas lea sihke ávkkálaš ja illun olles Sápmái. Divvun-joavku gávdno dan dihte vai sámi servodagas galgá leat vejolašvuohta oažžut ođđaáigásaš giellateknologiija. Ovttasbargu Sámi arkiivvain boahtá hui ollu nanosmahttit min jietnadanteknologiija barggu.”
Go galgat ovdánahttit automáhtalaš jietnadeami teakstan, de dárbbašit mii sihke jietnademiid ja transkriberemiid. Arkiivadoaimmahagas lea árbevierru ja gelbbolašvuohta transkriberet, muhto dakkár vuođđobargu ii leat goasse dahkkon sámegiela oktavuođas. Sámi arkiivvas sávvat beassat transkriberet sámegielat materiálaid. Dat lea veahkkin dasa ahte mii sáhttit fállat sámegielat jietnadanteknologiija jođáneappot, mii fas dagaha ahte digitála materiála šaddá olámuddui sidjiide geat dan áigot geavahit.
Fáktádieđut:
Sámi arkiiva lea oassin Arkiivadoaimmahagas.
Divvun lea sámegiela giellaprošeakta Romssa Universitehtas. Sii ovdánahttet sámegiel giellateknologiija ja praktihkalaš veahkkeneavvuid fárrolaga Sámegiela giellateknologiijaguovddážiin.
Divvun giellaguovddáža ruhtada Gieldda- ja guovlludepartemeantta.