Slektsgransker-metodikk kan også brukes til å løse gamle politisaker.
Arkivverket hjelper politiet
Politiet har nå oppklart en gammel drapssak ved hjelp av DNA-spor kombinert med slektsforskning. Her har Arkivverket vært en sentral bidragsyter.
Arkivverket deltar i et pilotprosjekt hos Kripos, sammen med Oslo universitetssykehus. Kripos tester om det er mulig å søke DNA-profiler som er sikret fra biologiske spor, opp mot slektsdatabaser. Man benytter altså slektskapsanalyser og slektsforskning i kombinasjon med taktisk politietterforskning og rettsgenetikk, for å undersøke om det kan bidra til å oppklare alvorlige kriminalsaker.
Metoden har gitt resultater. Oslo politidistrikt har gått ut med informasjon om at man har funnet den siktede i en gammel drapssak fra 1999.
Spisskompetanse fra Arkivverket
Arkivverket har bidratt med spisskompetanse i arkivoppslag og slektsforskningsmetoder, og har tilgjengeliggjort arkivmateriale. Dette samarbeidet mellom etatene er et godt eksempel på hvordan vi kan jobbe fram ny og viktig kunnskap og metoder.
Monica Strand, avdelingsleder i avdeling saksbehandling og veiledning, har vært en sentral bidragsyter i pilotprosjektet.
– Her ble vår arkivfaglige spisskompetanse brukt systematisk i etterforskningen hos politiet, og det gav resultater, sier Strand.
– Vi er glade for å kunne bidra slik at politiet får prøvd ut om dette er hensiktsmessige metoder og om dette er kompetanse de trenger å utvikle selv.
Bredere samfunnsnytte
Selv om slektsgranskning ikke er det Arkivverket vanligvis gjør, har vi bidratt med den kompetansen noen av våre medarbeidere har, også på dette feltet. Slektsgranskning er til vanlig mest i bruk for å finne sin egen slekt, men her ser vi arbeidsmetodene og arkivene bli brukt slik at det gir en bredere samfunnsnytte.
– I dette arbeidet ser vi også hvor viktig det er å ha gode arkiver. Med gode arkiver og arkivkompetanse kan vi hente fram viktige opplysninger når vi trenger dem.