Lindøy skolehjem
Lindøy skolehjem. Fotograf Olaf A. Ellingsen. Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, Pa 0405 - Ellingsen, Olaf A., 1918, SAST/A-100602.

Lærerstudenter og kildebruk i undervisningen

Arkivene er fulle av fortellinger som bare venter på å bli fortalt. Fortellinger fester seg bedre i hukommelsen enn tørre fakta, så hvorfor ikke bruke dem i undervisningen? La deg inspirere og lån gjerne fortellingene under til eget bruk.

Hvordan formidle fortiden på en spennende og levende måte for elever på ungdomstrinnet? Dette fikk rundt 40 lærerstudenter fra Universitetet i Stavanger lære da de besøkte Arkivenes hus i Stavanger 11. og 13. september 2017.  Oppgave: Skriv en fortelling basert på primærkildene.

Et av kompetansemålene for samfunnsfag og historie for 10. trinn er at elevene skal kunne utvikle fortellinger med grunnlag i ulike informasjonskilder. Elevene skal også kunne skape og illustrere fortellinger om mennesker. Dessuten forventes det at elevene allerede i 4. trinn skal ha kunnskap til regler for personvern i digitale medium.

Nettopp derfor er det svært viktig at lærerne også har denne kompetansen. Grunnskolelærerutdanningen ved Universitet i Stavanger har, i samarbeid med Arkivverket, derfor gjennomført et prosjekt der disse temaene er sentrale. 

Lærerstudenter, Stavanger, 2017
En av gruppene klare til å gå løs på den utfordrende, men spennende kildeoppgaven

Oppgaven studentene fikk var som følger:

Sett sammen en fortelling hvor tema er krig, ulykker og traumer som har rammet samfunn og enkeltmennesker på 1900-tallet basert på primærkilder og eventuelt sekundærlitteratur.

Studentene fikk velge mellom tre forskjellige kilder. Du kan laste kildene ned i sin helhet under: 

1. Haugesund politikammer - legemsfornærmelse/hårklipping datert 1945

2: Lindøy skolehjem - Dokumentasjon fra elevprotokoll og elevmappe samt årsberetning for 1941-1942

3. Stavanger politikammer - vaktjournal for april 1940 og 
avskrift av Vaktjournal 1939-1940

Her presenteres 8 flotte eksempler på hvordan man kan levendegjøre historiske kilder. De er et klart bevis på at man ikke må være en bestselgende forfatter for å skape spennende fortellinger av kilder som med første øyekast kan se fryktelig kjedelige ut. 

Vil du lese besvarelsene? Last ned pdf-filene fra lenkene under:

Kilde 1.

Tyskertøs
Luftbobler
Tyskerjentene

Haugesund, hårklipp av "tyskertøs"-007 Sladdet
Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, A-100440, Haugesund politikammer, Justissaker, A-saker (forbrytelser) 451-850/45  Haugesund politikammer SAST/A-100440/G/Ga/Gab/Gabb/L0031

Kilde 2:.

Dårlig av natur
En dagbok fra Lindøy
Lindøy-gutt nr. 395

Lindoy-005 Sladdet.
Arkivreferanse: Stavanger statsarkiv, Lindøy skolehjem, elevmappe 1934-1941, Lindøy skole SAST/A-102055/F/Fa/L0011


Kilde 3.

8. april 1940
En politibetjents og en sykepleiers perspektiv på tysk invasjon

Vaktjournal for stavanger 1939-1940.-006
Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, Vaktjournal for Stavanger politikammer 1939-1940, Stavanger politikammer SAST/A-100361/001/A/Aa/L0005      

Hvorfor har vi fjernet navnene på kildene?

Selv om personnavnene i det arkivmaterialet som er brukt her er tilgjengelig for de som besøker Arkivverkets lesesaler, er det et poeng i å sladde navnene når dette materialet legges ut på Internett. På nettet vil navnene være lett søkbare, og noen av de aktuelle personene kan ennå være i live.

Det kildematerialet som studentene har arbeidet med her, er stoff som er eldre enn 60 år. Etter bestemmelsene i forvaltningsloven § 13 c tredje ledd er dermed eventuell taushetsplikt knyttet til opplysninger i materialet som hovedregel falt bort. Det finnes noen unntak fra dette som det er gjort nærmere rede for her.

Det er ingen saklige grunner som tilsier at de personene som er omhandlet i arkivmaterialet her bør kunne gjenfinnes og identifiseres, verken i selve kildematerialet eller i fortellingene som er skapt med utgangspunkt i dette. Både ut fra etiske betraktninger og juridiske vurderinger er navnene derfor slettet eller endret.

For dem som ønsker å vite mer om tilgang til Arkivverkets materiale til bruk for undervisningsformål, er det flere opplysninger å finne her.

Vaktjournal for Stavanger 1939-1940, omslag-001
Stavanger politikammer SAST/A-100361/001/A/Aa/L0005



Politifordring 22.10.1701 bestemte at politimesteren skulle føre prototokol over "alt det som forefalder og hans Bestilling vedkommer, saavel over hvad han selv som hans Betjente forrette".

Protokollene ble også kalt forretningsprotokol, dagjournaler eller bare journal, senere vaktjournaler. Ifølge politiinstruks skulle vaktjournal føres på hvert tjenestested. Den skulle gi en fortløpende og døgnkontinuerlig oversikt over alle vesentlige forhold og opplysninger vedrørende ordning og utførelse av polititjeneste.

Protokollen har innledningsvis et alfabetisk register over elevene (sortert på etternavn) med henvisning til den siden den enkelte er nærmere omtalt.

Følgende opplysninger er å finne: "Guttens navn", "født den", "Foreldre", "Fødested", "Døpt", "Hjemstavn", "Forsørger og adresse", "Kommune", "Anbragt på Lindøy skolehjem den....av....", "Alder", "Årsak for innsettelsen", "Vesentligste grunn for utskeielsene", "Evner", "Skolekunnskaper", "Fysiske eller psykiske mangler", "Konfirmert den", "Menighet", "Utskrevet av skolehjemmet på prøve", "Endelig", "Alder ved utskrivning", "Opholdstid i skolehjem", "Reist til (adresse)", "Beskjeftigelse", "Oplysninger efter utskrivningen".

Opprettet ved kgl.res. 9.11.1889.

Politimesterforretningene ble lagt til lensmannen i Torvestad. Fra 1891 var politimesterforretningene lagt til byfogden i Haugesund. I 1898 ble Karmsund politimesterembete opprettet. Det omfattet også Haugesund.

Karmsund politimesterembete ble nedlagt i 1904 og distriktet overført til det nye Rogaland politidistrikt, men ikke Haugesund, hvor funksjonen trolig ble utført av byfogden i Haugesund.

Fra 1911 ble det utnevnt egen politimester for Haugesund kjøpstad. Distriktet omfattet kjøpstaden Haugesund. Ved kgl.res. 3.6.1927 ble det bestemt at Karmsund sorenskriveris distrikt med ladestedene Skudeneshavn og Kopervik fra 1. juli samme år, skulle overføres til Haugesund politimesterembete.

Fra 1.7.1942 ble det bestemt at lensmannsdistriktene Nedstrand, Vikedal, Sand, Sauda og Suldal skulle overføres fra Rogaland politidistrikt til Haugesund politidistrikt (Ministerpresidentens beslutning 25.6.1942). Disse endringene ble opphevet ved frigjøringen.

Kgl.res. 4.11.1961 bestemte at kommunene Vikedal, Imsland, Sandeid, Nedstrand, Sauda, Sand og Suldal skulle overføres fra Rogaland til Haugesund politidistrikt. Fra 1.8.1962 ble den nye politidistriktsinndeling i Rogaland fylke gjennomført (fylkesmannens brev jnr. 3399/62). Etter kommunesammenslåingene i 1964/65 omfattet embetet Haugesund by, Karmsund sorenskriveri (Karmøy, Utsira, Tysvær, Bokn, Vindafjord kommuner) samt Sauda og Suldal kommuner av Ryfylke sorenskriveri.

Fra 2002 ble Haugesund politikammer erstattet av Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Politimestre: Ola Bertelsen, 1911-1917, Øyvind Johan Nilssen, 1917-1923, Hans Andreas Høegh-Omdal, 1923-1932, Harald Langlie, 1933- (kst. politipresident i Stavanger 1941), Egill Hilde, kst. 1941

Alf Reksten, kst. 1946-1948, 1948-1975, Rolf Stangeland, 1976-1986, Per Kleverud, 1986-1995, Karl Henrik Sjursen, 1995-2002.

Anstalten ble opprettet ved høyeste resolusjon 8. juni 1888 da styrets plan for institusjonen ble godkjent.

Lindøens Opdragelsesanstalt var opprinnelig en del av Waisenhuskomplekset som Lars Oftedal opprettet elleve år tidligere. Grunnstenen ble nedlagt 12. august 1887, og skolen ble innviet og tatt i bruk andre påskedag i 1888. Fra 1900 til 1907 var institusjonen kommunal, og den har siden vært statlig (ved kgl. res. av 12. april 1907).

Frem til 1951 ble Lindøy drevet som skolehjem. Ved spesialskoleloven av 1951 ble skolehjemmene omgjort til spesialskole for barn og unge med tilpassningsvansker, og den ble drevet som dette til 1. August 1992.

Fra 1907 fantes det to institusjoner på øyen: skolehjemmet ”Håpet” på nordsiden (Nordvik) og tvangsskolen ”Tvangen” i Sørvik.

Hjemmet i Nordvik kom først og varte lengst. Her var det plass til 30 elever, mens det på Tvangen var plass til tolv. Tvangsskolen brant ned i 1946.

SAS1981_7_44279
Arkivreferanse: Stavanger statsarkiv, Pa 0405 - Ellingsen, Olaf A., 1918, SAST/A-100602.

Elevene, kun gutter i alderen 10-16 år, kom i hovedsak fra Stavanger og omegn, men skolehjemmet mottok også elever fra andre kanter av landet, særlig fra Agder-fylkene og Hordaland. Bakgrunnen for at elevene ble sendt til Lindøy var i henhold til kriminallovens kapittel 6 § 8 eller at kommuner eller privatpersoner tok kontakt med anstalten.

Fra 1907 ble skolehjemmet ledet av en bestyrelse som bestod av styrer på hjemmet og en tilsynskomité (medlemmer fra Stavanger skolestyre, skoleinspektøren og et medlem av Kirkedepartementet). Overtilsynet med skolehjemmets virksomhet hadde Stavanger skolestyre og Kirkedepartementet. Anstaltens anliggender bestyrtes i starten av en direksjon.

Denne bestod av sognepresten i St. Petri (som da anstalten ble opprettet, var Lars Oftedal), ett medlem valgt av Stavanger formannskap, Vaisenhusforstanderen, skoleinspektøren og fattigforstanderen. Anstaltens formål var nedfelt i § 2 i ”Plan for Lindøens Opdragelsesanstalt Stadfæstet ved høieste Resolution af 8de Juni 1888”: ”[…] ved Undervisning, ved passende Arbeide og Beskjæftigelse og idethele ved en i kristelig Aand ledet Opdragelse at uddanne saadanne Gutter til hæderlige og nyttige Medlemmer af Samfundet.” Det mål av kunnskaper som elevene her skulle nå, var det samme som det som var fastslått i planen for Stavanger Almueskole.

Etter vedtak i Stortinget ble Senter for atferdsforskning (SAF)/Lindøy opprettet som et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter for barn og unge med sosiale og emosjonelle vansker. Dette var et prøveprosjekt frem til 1.8.94. Fra 1995 ble Lindøy en ren barnevernsinstitusjon og fra 1. februar overtok Rogaland fylkeskommune skolen.

Styrere: Moses Jacobsen (1888-1907), A. Hirth (1907-1911), Henrik Storstein (1911-1941), Edvard Gjerde (1941-67), Jørgen Hakestad (1967-1972) Gunnar Tønnesen (1972-95).

Politidistriktet omfattet Stavanger by. Fra 1942 ble det etablert seks politipresidier med hver sin politipresident. Stavanger politipresidium omfattet politimesterembetene i Agder-fylkene og Rogaland (opphørte 1945). Stavanger politimesterembete besto fra 1.4.1943 av kommunene Stavanger, Strand, Finnøy, Rennesøy, Mosterøy, Kvitsøy, Årdal, Hjelmeland, Fister, Jelsa, Erfjord, Randaberg, Madla, Sola og Hetland. Endringene ble opphevet ved frigjøringen.

Fra 1941 ble det etablert et eget pris- og rasjoneringspoliti. Stavanger og Rogaland prisp. slått sammen fra okt. 1942.

Kgl.res. 4.11.1961 bestemte at politidistriktet fra 1.8.1962 skulle omfatte området som etter 1965 utgjorde kommunene Stavanger, Sola, Randaberg, Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy, Hjelmeland og Strand kommuner, fra 1966 også Forsand kommune. Fra 2002 ble Rogaland og Stavanger politik. slått sammen til Rogaland politidistrikt som strakte seg fra Hjelmeland til Lund, og som også omfattet Sirdal kommune i Vest-Agder.

Politikammeret var til 1883 i sjømannskolens bygning ved Torget, flyttet da til kommunebygningen sammen med byens brannstasjon, 1908 til kommunens murbygning i Hospitalsgaten, etter brannen i 1929 til det gamle amtssykehuset og i 1937 til den nedlagte Petri skole, 1962 ny bygning ved Petri kirke, 1996 nytt politikammer på Lagårdsveien. Fra 2002 er Rogaland og Stavanger politidistrikter fusjonert til Rogaland politidistrikt, og tilført Sirdal lensmannskontor.

Politimestre: Ove Wettergreen 1858-67, Carl Aas 1867-68, Faye-Hansen konst. 1868-69, Eilert Holtermann 1869-76, Jens Kahrs 1876-87, Henrik Finne 1887-92, Frederik Salicath 1892-98, Thorvald Larsen 1898-1904, Hans Høstad 1904-07, Ole Wetteland 1907-18, Søren Ruus 1918-28, Ola Kvalsund 1928-55, Harald Langlie politimester og politipresident 1941-45, Olav Ravndal fung. 1945-47, Olav Lea 1955-67, Oscar Franck 1968-78, Carl Wendt 1979-83, Jostein Rovik kst. 1982-84, Ansten Klev 1984-92, Olav Sønderland 1992-

Hvor kan du få mer informasjon om prosjektet?

• Marie Smith-Solbakken, professor, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Universitetet i Stavanger

marie.smith-solbakken@uis.no

• Ine Fintland, førsteamanuensis, Seksjon for arkiv- og it-utvikling, Arkivverket

inefin@arkivverket.no