BERRE_taperobot

Skanning og indeksering

Skanningsvirksomheten i Arkivverket foregår hovedsakelig i seksjon for mediekonvertering. Andre seksjoner bidrar til skanningsvirksomhet utenfor Oslo i den grad de har ressurser til det. Mediekonvertering utarbeider standarder og koordinerer arbeidet med skanning i Arkivverket. Ansatte i seksjon for mediekonvertering jobber både med fotografering, skanning og tilrettelegging av materialet i forkant.

Indeksering

Arkivmateriale som skannes, blir publisert som digitale bildefiler. Teksten på bildene er ikke søkbar, men før det skannede materialet blir publisert, blir det knyttet beskrivende informasjon til bildefilene. Dette kaller vi indeksering, og det gjør det enklere å finne frem i de skannede bildene.

Utstyr og produksjonslinjer

Mediekonvertering disponerer et bredt sammensatt digitaliseringsutstyr for de fleste materialtyper. Avhengig av typer arkivmateriale er digitalisering fordelt på flere ulike produksjonslinjer. Det er høyvolumskanning og dokumentskanning, bokskanning, kartskanning (storformatskanning) og lyddigitalisering. Den største delen av skanningen i Arkivverket hittil, har vært skanning av mikrofilm og papirbasert løsbladmateriale.

Mikrofilmskanning

Mange av Arkivverkets mest etterspurte kilder, som kirkebøker, skiftemateriale og tinglysingsmateriale, finnes på mikrofilm. For å publisere etterspurte kilder raskt, var det derfor naturlig for Arkivverket å starte med mikrofilmskanning. Nå er skanningen av mikrofilmene fullført og det skannes hovedsakelig papirmateriale og fotomateriale.

Mikrofilmskannerne som Arkivverket bruker kan skanne film både fra åpne spoler og fra 3M-kassetter. Mikrofilmene skannes i TIFF-format, gråskala, med optisk oppløsning på 200 PPI. Det produseres 180- 190 bilder per minutt.

Bokskanning

Bokskanning tar vesentlig mer tid enn mikrofilmskanning, fordi operatøren må bla side for side og utløse skanneren Arkivverket disponerer flere bokskannere som tar formater opp til A1 og A2. Bildene fra bokskannerne er i farger, i motsetning til bildene fra mikrofilmskannerne. Normalt skannes det med en oppløsning på 300 PPI.

På bokskannerne skannes alt av innbundet materiale. I tillegg skannes løse dokumenter og kart som er for skjøre til å bli bunkeskannet. Når mikrofilmskanning gir for dårlig resultat med hensyn til lesbarhet, kan det vurderes å skanne direkte fra originalkilden med en bokskanner.

Storformatskanning

Skanning av store formater utføres på en flatskanner som kan skanne materiale opp til A0-format i ett opptak.  Arkivverket disponerer en storformatskanner –A0. Kart eller tegninger som er større enn dette, skannes som to eller flere overlappende opptak og skjøtes deretter sammen i et panoramabilde ved hjelp av et bildebehandlingsprogram.

Dokumentskanning

Dokumentskanning er en effektiv form for skanning av løse dokumenter som kan skannes bunkevis. Det forutsettes at dokumentene ikke er skjøre og vil tåle å bli kjørt gjennom skanneren.

Arkivverket disponerer to typer dokumentskannere. Vi disponerer flere høyvolumbunkeskannere og en hastighetslinjeskanner.

Materialet som skannes på høyvolumskannere har veldig varierende beskaffenhet. Formatet vil i hovedsak spenne fra små registreringskort på tykt papir (64x85 mm) til A3. I noen tilfeller forekommer enda mindre formater.

Dagsproduksjon varierer på ulike typer skannere og er avhengig av papirtype og format.  En bunkeskanner kan levere opp til 15000 bilder per dag, mens produksjonen på linjeskanneren kan komme opp til 100 000 bilder per dag.

I Arkivverket produseres digitale bildefiler som regel i 300 PPI optisk oppløsning med fargedybde 24 bit. Ved skanningen benyttes to formater: Ukomprimert TIFF 6.0 singel og JPEG2000.

Fotodigitalisering

Fotodigitalisering utføres med digitalt mellomformatkamera. Kameraet har et 80 megapixel bakstykke og er vanligvis utstyrt med et 80 mm eller 120 mm objektiv. Kameraløsningen vår er svært fleksibel og godt egnet for massedigitalisering.

Arkivverket digitaliserer tradisjonelle negativer, glassplatenegativer og reflekskopier, både i farger og sort/hvitt. Vanligvis leverer vi i TIFF og 900 PPI. Reflekskopier blir lagret i 8 bit Adobe RGB 1998, LZW komprimert. Sort/hvitt-negativer blir vanligvis lagret i gråtoner, 16 bit Phase One Gray G22. Ved behov kan sort/hvitt negativer lagres som RGB, dersom man for eksempel ønsker å vise nedbrytningen av et negativ.

Alle bildene som digitaliseres får et minimum av manuell etterbehandling, dette for å sørge for at all informasjon i både høylys og skyggepartier beholdes. Riper og fysiske skader blir ikke fjernet i etterkant.

Lyddigitalisering

Arkivverket digitaliserer lyd fra ulike diktafonformater, kassettformat og fra 1/4" åpen spole. Dette foregår ved avspilling på utstyr fra tiden materialet ble skapt. Lydsignalene herfra går via eksternt lydkort (interface) til programvare for fangst og redigering av lyd.  Vi leverer i WAV, på 16 bit flyttall og 44100 Hz bitrate. I all hovedsak er materialet taleopptak. Ved mer komplekse lydbilder som unntaksvis kan forekomme (musikk mv.) benyttes høyere kvalitetsverdier.