ENG

Hva er privatarkiv?

Arkivdokumentene som er bevart som historiske arkiv, representerer kun en liten del av alle de arkiver som er skapt. Bevaring av arkiver fra det offentlige er lovregulert. Historiske arkiv etter privat virksomhet i organisasjoner, bedrifter, institusjoner og etter enkeltpersoner – såkalte privatarkiv - blir i mye mindre grad systematisk tatt vare på.

Arkivene har verdi for eieren som danner dem og bruker dem som verktøy ut fra forretningsmessige eller informasjonsmessige behov. Arkiver som er gått ut av egen administrativ bruk, kan bevares i en bevaringsinstitusjon (historisk arkiv) og være av verdi for mange ulike brukere så som forskere, studenter. Ved bevaring sikres denne verdien for brukere i dag og for framtida. Både offentlige arkiver og privatarkiver kan danne grunnlag for rettighetsdokumentasjon og innsyn, kunnskap, identitet, mulig forretningsverdi og opplevelser. 

Privatarkiver kan ha stor betydning som kilde, de kan gi et nyansert bilde av prosesser og samfunnet og ha betydning for identitetsbygging. Privatarkiver brukes mye, gjerne mer enn offentlig materiale, blant annet på grunn av informasjonstettheten, variasjonen i dokumentasjonen, fotoene. De kan også bringe deg tett på enkeltmenneskers eller gruppers tanker og liv, eller virksomheters miljøer og forutsetninger. 

Det er ressurskrevende å bevare privatarkiver: satsningsområder og innsamling må planlegges og enkeltavtaler inngås. Ofte skjer dialogen med arkivskaper over lang tid. Arkivmateriale skal gjennomgås for forberedelse og registrering, og tilgjengeliggjøring må avtales. Det skal også tas personvernhensyn, og forretningsinformasjon skal håndteres på en god måte. For mottak av digitalt materiale skal det avtales format, struktur og metadata.