ENG

Hva er privatarkiv?

Arkivet er en selektiv hukommelse. De arkivdokumentene som er bevart som historiske arkiv representerer kun en ørliten del av alle de arkiver som er skapt. Bevaring av arkiver fra det offentlige er lovregulert. Historiske arkiv etter privat virksomhet i organisasjoner, bedrifter, institusjoner og etter enkeltpersoner – såkalte privatarkiv - blir i mye mindre grad systematisk tatt vare på.

I utgangspunktet har arkivene verdi for eieren som danner dem og bruker dem som verktøy ut fra et forretningsmessig eller informasjonsmessig behov. Arkiver som er gått ut av egen administrativ bruk, kan så velges ut for bevaring (historisk arkiv) i en bevaringsinstitusjon og være av verdi for mange forskjellige typer brukere. Ved bevaring sikres denne verdien for brukere i dag og i framtida. Både offentlige arkiver og privatarkiver kan danne grunnlag for rettighetsdokumentasjon og innsyn, kunnskap, identitet, mulig forretningsverdi og opplevelser.

Privatarkiver kan ha stor betydning som eneste kilde, de kan gi et mer nyansert bilde av prosesser og samfunn og ha betydning for identitetsbygging. Privatarkiver brukes mye, gjerne mer enn offentlig materiale, bl.a. pga. informasjonstettheten, variasjonen i dokumentasjonen, fotoene. De kan også bringe deg tett på enkeltmenneskers eller gruppers tanker og følelser eller virksomheters miljøer og forutsetninger.

Det er ressurskrevende å bevare privatarkiver: enkeltavtaler må inngås, innsamling og satsingsområder planlegges. Ofte må forbindelser pleies over tid. Materiale skal gjennomgås for ordning og registrering. Bruk og tilgjengeliggjøring må avtales.

Les mer om hvorfor vi tar vare på privatarkiv