Skeiv historie - Riksadvokaten og Statsadvokaten

Har kan du lese om hvordan du finner kilder til skeiv historie i arkivene etter Riksadvokaten og Statsadvokaten.

1 - Statsadvokaten og Riksadvokaten (arkivskaper)

Både Riksadvokatembetet og statsadvokatembetene kan være sentrale kilder til skeiv historie. I alvorlige straffesaker som omfattet sedelighet rådførte ofte politiet seg med statsadvokatene som igjen i noen tilfeller rådførte seg med Riksadvokaten. Derfor kan man finne en del korrespondanse i materialet i tillegg til selve saken. 

2 - Riksadvokatembetet

Riksadvokatembetet ble opprettet 1. januar 1889. Dette var i forbindelse med rettergangsmåten i straffesaker som kom på 1880-tallet. Tidligere hadde funksjonene til Riksadvokatembetet ligget under amtmennene. Ifølge loven skulle Riksadvokaten ha den overordnede ledelsen av landets sivile påtalemyndighet. Statsadvokatene og politiet sorterte under Riksadvokaten. Kun Kongen i statsråd hadde instruksjonsmyndighet over Riksadvokaten. Riksadvokaten vil også kunne beordre etterforskning hos enten politiet eller statsadvokatene. Utrolig nok bestod Riksadvokatembetet fram til 1935 kun av en person, nemlig Riksadvokaten selv.  

3 - Statsadvokatembetet

Statsadvokatembetet ble opprettet rundt 1890 i forbindelse med straffeprosessen som ble reformert i løpet av siste halvdel av 1880-årene. I den sammenheng var «juryloven» av 1. januar 1890 sentral. Det var forløperen til dagens juryordning. Statsadvokaten er og var en embetsperson som utøver påtalemyndighet innenfor et embetsdistrikt. Normalt sett er det statsadvokaten som avgjør om det skal tas ut tiltale eller ikke. Statsadvokaten fører normalt alvorlige saker selv i tingretten, og skal som hovedregel selv føre saker i lagmannsretten og Høyesterett. Statsadvokatembetet ble bygd ut over hele landet fra 1890 fram til begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg utgjorde statsadvokatembetene større distrikter som i noen tilfeller var delt etter fylke. I 2021 hadde vi 10 statsadvokatembeter i Norge.  

4 - Hvor finnes arkivene

Riksadvokaten

Arkivmaterialet etter Riksadvokaten befinner seg i Riksarkivet og hos Riksadvokatembetet selv. I Riksarkivet finner man Riksadvokaten sitt eget saksarkiv frem til 1945. I tillegg finner man Riksadvokaten sine journaler, journalregistre og kopibøker frem til 1980 eller 1981. Det må understrekes at selve sakene finnes hos Riksadvokaten selv fra 1889. Det gjelder også journaler, journalregistre og kopibøker etter 1980.  

Statsadvokaten

Arkivmaterialet etter statsadvokatene befinner seg på statsarkivene og hos statsadvokatembetene selv. De eldste statsadvokatembetene er fra 1890. Statsadvokatembetene ble opprinnelig inndelt i større distrikter og noen ganger utgjorde distriktet fylkesgrensen. Statsarkivene har flere hundre hyllemeter med arkiv etter statsadvokatembetene. Eksempler på dette er kopibøker, sakarkiv, journaler og journalsaker. Et eksempel på et ganske omfattende arkiv er etter Statsadvokaten i Hordaland, hvor det er avlevert arkivmateriale i perioden 1888-1990. Men det varierer fra statsarkiv til statsarkiv hvor mye arkivmateriale som er avlevert og tidsspennet på materialet. Derfor vil det også være nyttig for brukerne å undersøke hva som finnes av arkivmateriale hos de forskjellige statsadvokatembetene. En annen utfordring er at statsadvokatembetene ikke alltid er inndelt fylkesvis. Fylket Sogn og Fjordane vil man finne hos statsadvokaten i Molde som hadde ansvaret for fylkene Møre og Romsdal. Men i dag er Sogn og Fjordane slått sammen med Hordaland statsadvokatembete.  

5 - Hvordan finne opplysninger i arkivene

De fleste av statsadvokatembetene sine arkiver ved statsarkivene er godt ordnet og i tillegg finnes det gode kataloger. Oversikten vil man da kunne finne i Arkivportalen. Ofte finnes det også kartotekkort eller alfabetiske registre som kan være nyttige å bruke. Elektroniske registre får vi først på 1980-tallet. For å finne opplysninger i arkivene etter statsadvokatembetene må man vite navn på de involverte. I noen få tilfeller kan det finnes lister etter saksområde. Man bør også være oppmerksom på noen deler av statsadvokatenes arkiv ikke har blitt ordnet på stykknivå, det vil si arkivboks eller protokoll. Dermed vil arkivkatalogen kun være beskrevet på et overordnet nivå på Arkivportalen. Det må også presiseres at det er kun arkiver som er avlevert til en arkivinstitusjon som vil fremgå på arkivportalen.no.

En annen utfordring vedrørende statsadvokatembetene sine arkiver er at de ikke alltid finnes der man tror de burde være. Et godt eksempel på dette er arkivmaterialet etter Statsadvokatembetet i Agder. Det finnes ikke arkivmateriale etter dette arkivet på Statsarkivet i Kristiansand. Arkivet etter statsadvokatembetet i Aust-Agder befinner seg på Statsarkivet i Kongsberg. Arkivet etter statsadvokatembetet i Vest-Agder befinner seg mest sannsynlig hos Agder statsadvokatembete. Et annet eksempel er Statsarkivet på Hamar. Her skulle man i utgangspunktet tro at man ville finne arkivene etter statsadvokatembetene for Hedmark og Oppland men slik er det ikke. Arkivet etter statsadvokatembetet i Oppland befinner seg på Statsarkivet i Kongsberg og arkivet etter statsadvokatembetet i Hedmark befinner seg hos Hedmark og Oppland statsadvokatembete. Arkivmaterialet etter Riksadvokaten befinner seg enten hos Riksarkivet eller hos Riksadvokatembetet selv.  

6 - Hvordan finne skeive opplysninger

Det kan være krevende å finne frem til opplysninger om skeiv historie/homofili. Ofte vil det være slik at man bør ha et navn å gå etter eller en dato eller årstall. I noen tilfeller er det hensiktsmessig å søke i avisene ved Nasjonalbiblioteket for så å prøve å finne referanser i materialet i politiarkivet. Her kan man for eksempel søke etter paragraf 213 eller begrepene homo eller homofil. For å finne opplysninger om homofili hos Riksadvokaten eller statsadvokatembetene kan man se gjennom kopibøker, journaler, navneregistre eller kartotekkort. Det kan ofte være lurt å se om en sak har gått videre fra Statsadvokaten til Riksadvokaten. Men det vil være en stor fordel om man har et etternavn å gå ut ifra når man leter.  

7 - Taushetsbelagte opplysninger

Selv om de fleste arkivene er fritt tilgjengelige for alle, finnes det en del unntak. Her finner du informasjon om taushetsbelagte opplysninger og om hvordan du kan søke om innsyn i materiale som er unntatt offentlighet.

8 - Eksempel:

I saken om Fridjof Sundt, som er omtalt av Skeivt arkiv, finnes det referanser til arkivene etter Bergen politikammer, Statsadvokaten i Hordaland og Riksadvokaten.  

https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/homoskandalen-i-bergen-1909 

Nyttige lenker 

Riksadvokaten (håndbok for Riksarkivet): 

https://www.nb.no/items/32421dc288a41cfa4d6eb15f587b4630?page=289