ENG

Folkeregister og botid

Folkeregisteret dokumenterer hvor lenge en person har bodd i Norge.

I folkeregisteret skulle alle personer hjemmehørende i Norge føres inn. Ved å opprette et folkeregister fikk den enkelte kommune oversikt over alle som var bosatt og oppholdt seg i kommunen.

Enhver person ble innført i hovedregisteret, ved hjelp av et hovedregisterkort, i den kommunen hvor han eller hun hadde fast bosted. Hovedregisterkortet dokumenterer en persons botid i Norge.

Hovedregisterkortet

Registeret ble ført på såkalte hovedregisterkort. Inngangen til hovedkortene var et alfabetisk navneregister som ble ført på kort (navnekort) med henvisning til hovedregisterkortet.

Hovedregisterkortet gir opplysninger om:

  • Personens navn
  • Fødselsdato
  • Fødested
  • Sivil status
  • Nasjonalitet,
  • Barn
  • Foreldre
  • Adresse
  • Adresseendring
  • Utflytting og utvandring

Hovedkortene ble oppdatert med fødselsnummer da disse ble innført i 1964. Barn ble ført på foreldrenes kort til de var 15 år. Gifte kvinner er normalt ført på ektefellens kort. Hver enkelt kommune bestemte hvilke opplysninger fast eller midlertidig bosatte i kommunen skulle avgi til folkeregisteret. De som flyttet ut eller inn i kommunen var pliktig til å melde dette innen 14 dager. De som flyttet til utlandet var pliktig til å melde dette til folkeregisteret i kommunen. Kommunalt iverksatte folketellinger dannet grunnlaget for oppretting, utfylling og rettelse av hovedregisterkortene.

Fylkesmennene og domstolene skulle sende meldinger til folkeregisteret om adopsjon, separasjon, farskap, statsborgerbevilling, navneendring m.v. Meldinger om fødsler, dødsfall og vielser ble sendt inn fra andre offentlige myndigheter.

Folkeregisterarkiv

Et folkeregisterarkiv består av hovedregisterkort over alle personer som var fast bosatt i kommunen. Disse ble arkivert etter bosted.

I tillegg finnes det som regel et avgangsregister med kort over utflyttet, døde, utvandret og forsvunnede personer, et navneregister med kort over alle personer fra hovedregisteret ble opprettet, og et oppholdsregister med kort over midlertidig bosatte.

Navneregisteret hadde henvisning til hovedregisterkort og kort i avgangsregisteret. Navnekortene ble delt i egne serier for menn og kvinner. Folkeregisterarkivene avleveres til statsarkivene. Det første kommunale folkeregisteret ble opprettet i Kristiania i 1905.

Hvordan gå fram for å få opplysninger?

Du kan kontakte Arkivverket for å få opplysninger fra folkeregisteret.

For å hjelpe deg, trenger vi:

  • Navn
  • Fødselsnummer
  • Bostedsadresse og kommune
  • Eventuelle tidligere navn og bosted ved endringer/flyttinger.

Søk innsyn i opplysninger om deg selv ved å klikke nedenfor og fylle ut skjemaet du får opp. Du må identifisere deg selv ved å logge inn med elektronisk ID:

Taushetsplikten for opplysninger registrert i Det sentrale folkeregister eller i det tidligere hovedregisteret består i 60 år etter at vedkommende person ble registrert som død eller utvandret. Taushetsplikten for opplysninger registrert de samme stedene og som følge av adopsjoner, består i 100 år etter at adoptivbarnet ble registrert som død eller utvandret. 

Der hvor taushetsplikten er utløpt kan du få om opplysninger om andre ved å klikke nedenfor og fylle ut skjemaet du får opp: