Oljeselskapet Esso sin markering ved Kong Olavs død i 1991. Foto: Ukjent
Nå kan du søke etter «nye døde» på Digitalarkivet
Arkivverket har gjort unikt register over alle døde nordmenn i perioden 1951-2014 tilgjengelig på Digitalarkivet.
Død eller levende? Det er ikke bare et tema i amerikanske westernfilmer, men også et spørsmål for alle som leter etter personer født på 1900-tallet. Lever personen fortsatt og hvis ikke: hvor og når døde han eller hun? Ingen offentlige registre har kunnet gi svar på dette før nå. Arkivverket har publisert et register over alle døde nordmenn i perioden 1951-2014 på Digitalarkivet.
Registeret åpner for mange muligheter. Når døde egentlig tante Olga? Skal du ha 50-års jubileum for barneskolen og du sliter med å finne alle? Skulle du levert noe tilbake etter mange år men kan ikke finne personen du lånte av? Skulle du gjerne fylt ut slektstreet helt opp til vår tid men finner ingen opplysninger fra etterkrigstiden? Nå kan man søke på et personnavn og få vite om han eller hun er død, med opplysninger om tid og sted.
Nyttig for slektsgranskere
Stadig flere nordmenn fatter interesse for slektsgransking. På Digitalarkivet kan man søke i folketellinger og kirkebøker og finne slektninger helt tilbake til 1600-tallet. Men å finne personer fra etterkrigstiden og helt opp mot vår tid har vært svært vanskelig. De offentlige registrene hos Skatteetaten og skifteretten er ikke tilgjengelige for allmenheten, så slektsgranskerne har måttet ty til leting etter dødsannonser i avisene, søking blant gravminner og å spørre slektninger om informasjon. Dette nye, søkbare registeret vil gjøre det langt lettere.
- Dødsfallsregisteret er en gullgruve for alle som er interessert i slektsforskning og utfyller Gravminnebasen vi har utviklet i mange år på en god måte, sier Anne Schiøtz. Hun er generalsekretær i Slekt og Data, landets største medlemsorganisasjon for slektsgranskere. Hun forteller at deres medlemmer er aktive brukere av Digitalarkivet og at dødsfallsregisteret allerede er mye brukt og svært godt mottatt: - Registeret bidrar både til å kvalitetssikre informasjon man allerede har i slektstreet sitt og til å fylle ut eventuelle hull. Man kan også søke på personer som har levd i nyere tid, og det gjør at også yngre generasjoner nå får treff i Digitalarkivet om de søker etter sine avdøde beste- eller oldeforeldre. Dette kan trigge interessen og gjøre at flere ønsker å lære mer om egen historie, påpeker Schiøtz.
Mange bruksområder
Riksarkivar Inga Bolstad er veldig fornøyd med at denne databasen nå er gjort tilgjengelig for allmenheten. Ved siden av slektsgranskere peker hun på to andre store brukergrupper som alt har kastet seg over den: - Dette er en gavepakke til de mange medlemmene av lokalhistorielag i Norge, over 70 000 i tallet. Det samme gjelder den store mengden norsk-amerikanerne som søker sine røtter i Norge og som vil komme i kontakt med levende slektninger. En viktig nøkkel til å finne levende mennesker er jo også å vite med sikkerhet hvem som er døde, sier Bolstad.
Registeret over døde 1951-2014 vil være nyttig av flere grunner. Lovverket setter klare begrensinger for hvilke personopplysninger man kan publisere på nett. Særlig strenge er kravene for levende personer, mens hvis man vet at en person er død, kan man publisere mer. Tilsvarende vil det være nyttig raskt å finne dødsdato for en fotograf eller avbildet person for å kunne fastslå om fotografier eller andre åndsverk har falt i det fri etter lovgivningen om opphavsrett.
Registeret åpner også opp for mer statistiske undersøkelser. Dødsfallslisten inneholder 2 526 906 personer registrert gjennom 64 år. Det betyr at det i gjennomsnitt har dødd 109 personer i Norge hver dag. Det dør flere om vinteren enn på sommeren. I tillegg dør det flere rundt høytider. På julaften og nyttårsaften dør det i gjennomsnitt 130 personer, 1. juledag 131 og 2. juledag 133. På nasjonaldagen dør det 111 og sankthansaften 110, begge deler langt høyere enn sommersnittet som er på under 100.
Endelig kan man undersøke dødsfall på gitte datoer. Hvilke utslag gir ekstreme hendelser på dødsratene? Da kong Olav døde 17. januar 1991 var det for eksempel totalt 124 nordmenn som døde. De høyeste dødstallene finner vi 27. mars 1980 med 225 og for 7. april 1990 med 259. Årsakene i disse tilfellene er at dette var datoene for de store ulykkene med oljeplattformen Alexander Kielland og fergen Scandinavian Star.
Databasen er avlevert til Arkivverket fra Folkehelseinstituttet. Den inneholder søkbare felt for fornavn, etternavn, kjønn, fødselsdato, dødsdato, alder ved død, bostedskommune ved død og dødskommune. Dermed er det mulig å gjøre søk som er enda mer spesifikke eller omfattende enn det vi har vist ovenfor.