ENG

Fødsel

Trenger du dokumentasjon på fødsel og dåp, kan du i de fleste tilfeller få det fra arkiver som oppbevares i Arkivverket.

I statsarkivene finnes det arkiver som kan gi opplysninger om fødsel. Arkiver etter sogneprester, distriktsleger og helseråd er særlig aktuelle.

Hva finnes av dokumentasjon?

Opplysninger om fødselsdato, dåpsdato, foreldre, faddere med mer er innført i kirkeboka av presten, og i klokkerbøkene av klokkeren. Kirkebøkene skal leveres til arkivverket 80 år etter siste innførsel, mens klokkerbøkene skal leveres inn når de er utskrevet.

I perioden 1916-1982 førte sognepresten også ikke-kirkelige fødselsregistre. Disse kan inneholde flere opplysninger enn kirkebøkene, for eksempel foreldrenes fødested og vigselsår og antall barn fra før. Fødselsregistrene skulle ha opplysninger om fødsler både innen statskirken og i andre trossamfunn.

Jordmorprotokollene kan inneholde opplysninger om fødselsdato, morens alder, sivil status og antall tidligere fødsler etc. Unntaksvis er det også ført inn nøyaktig fødselstidspunkt. Jordmødrene har ikke hatt plikt til å avlevere protokollene til noen arkivinstans, men det finnes likevel enkelte jordmorprotokoller i distriktslegenes og helserådenes arkiver. Disse oppbevares enten i statsarkivene eller i kommunale/interkommunale arkivinstitusjoner.

Fødsler for barn som tilhørte andre trossamfunn enn statskirken skulle også føres inn i sogneprestens kirkebøker fram til 1969. Dette skjedde imidlertid ikke alltid, for eksempel er medlemmer av det mosaiske trossamfunn sjelden innført der. Dissentermenighetene førte egne protokoller og skulle hvert år rapportere om fødsler til amtmann og magistrat i perioden 1846-1891. Amtmannens arkiver oppbevares hos statsarkivene, men det er kun unntaksvis at det finnes slike rapporter der.

Magistratarkivene oppbevares i enkelte tilfeller i statsarkivene, ellers i kommunale/interkommunale arkivinstitusjoner. 

Hvordan gå fram for å få opplysninger?

Digitalarkivet finnes det skannede kirkebøker og fødselsregistre. Opplysninger om fødte og døpte vises til og med 1929. Begrensningene for denne typen dokumentasjon skyldes at det er 100 års sperrefrist (klausul) på opplysninger om sterke adopsjoner foretatt etter adopsjonsloven av 1935.

For å få dokumentasjon på fødsel eller dåp som ikke finnes i Digitalarkivet kan du ta kontakt med Arkivverket:

Vær oppmerksom på at denne typen opplysninger i enkelte tilfeller kan inneholde taushetsbelagt informasjon og at du derfor må  søke om innsyn.

Dokumentasjon som finnes andre steder 

Enkelte jordmorprotokoller kan finnes i en kommunal eller interkommunal arkivinstitusjon, enten som egne arkiver eller som en del av arkivene etter distriktslegene eller helserådene.

Når det gjelder private og kommunale fødehjem/-klinikker som ble opprettet fra 1800-tallet, skapte disse egne arkiver med innskrivningsbøker og fødselsjournaler. Disse kan blant annet inneholde opplysninger om nøyaktig fødselstidspunkt. I den grad de er avlevert, er de gjerne oppbevart enten som en del av jordmorarkivene, eller helseråd/distriktslege, og finnes enten hos statsarkiv eller hos en kommunal eller interkommunal arkivinstitusjon.

Opplysninger om nyere fødsler kan være å finne i arkiv fra fødeavdelinger ved sykehus. Sykehusene har vært både private, fylkeskommunale og statlige. Avleveringer fra de statlige sykehusene til Arkivverket har vært svært begrenset, og innsynssøknader bør derfor i første omgang rettes til det aktuelle helseforetak.