ENG

Fødsel

Opplysninger om fødsel og dåp kan du finne i arkivene etter sokneprestene, distriktslegene og helserådene. Mye av materialet er tilgjengelig på Digitalarkivet.

Hva finnes av dokumentasjon?

Sokneprest
Kirkebøkene til soknepresten er den vanligste kilden til opplysninger om fødsel. Her finner du informasjon om fødselsdato, dåpsdato, foreldre, faddere med mer.  I perioden 1916-1982 førte sognepresten også ikke-kirkelige fødselsregistre. Disse kan inneholde flere opplysninger enn kirkebøkene, for eksempel foreldrenes fødested og vigselsår og antall barn fra før. Fødselsregistrene skulle ha opplysninger om fødsler både innen statskirken og i andre trossamfunn.

Distriktslege/helseråd
Jordmorprotokollene kan inneholde opplysninger om fødselsdato, morens alder, sivil status og antall tidligere fødsler etc. Unntaksvis er det også ført inn nøyaktig fødselstidspunkt. Jordmødrene har ikke hatt plikt til å avlevere protokollene til noen arkivinstans, men det finnes likevel enkelte jordmorprotokoller i distriktslegenes og helserådenes arkiver. Disse oppbevares enten i statsarkivene eller i kommunale/interkommunale arkivinstitusjoner.

Dissentere
Fødsler for barn som tilhørte andre trossamfunn enn statskirken skulle også føres inn i sogneprestens kirkebøker fram til 1969. Dette skjedde imidlertid ikke alltid, for eksempel er medlemmer av det mosaiske trossamfunn sjelden innført der. Dissentermenighetene førte egne protokoller og skulle hvert år rapportere om fødsler til amtmann og magistrat i perioden 1846-1891. Amtmannens arkiver oppbevares hos statsarkivene, men det er kun unntaksvis at det finnes slike rapporter der.

Dokumentasjon som finnes andre steder

Skatteetaten 
Trenger du fødselsattest får du det enklest og raskest ved å kontakte Skatteetaten.

Medisinsk fødselsregister
Er du født i 1967 eller senere, og søker opplysninger om egen fødsel, kan du få det fra Medisinsk fødselsregister

Jordmorprotokoller kan finnes i kommunale arkivinstitusjoner, enten som egne arkiver eller som en del av arkivene etter distriktslegene eller helserådene.

Private og kommunale fødehjem/-klinikker som ble opprettet fra 1800-tallet, skapte egne arkiver med innskrivningsbøker og fødselsjournaler. Disse kan blant annet inneholde opplysninger om nøyaktig fødselstidspunkt. I den grad de er avlevert, er de gjerne oppbevart enten som en del av jordmorarkivene, eller helseråd/distriktslege, og finnes enten hos statsarkiv eller hos en kommunal eller interkommunal arkivinstitusjon. For personer født i Oslo (og daværende Aker) finnes fødselsmeldinger i Oslo byarkiv.

Fødeavdelinger ved sykehusene
Opplysninger om nyere fødsler kan også finnes i arkiver etter fødeavdelinger ved sykehusene. Sykehusene har vært både private, fylkeskommunale og statlige. Avleveringer fra de statlige sykehusene til Arkivverket har vært svært begrenset, og innsynssøknader bør derfor i første omgang rettes til det aktuelle helseforetak.

Magistratarkivene oppbevares i enkelte tilfeller i statsarkivene, ellers i kommunale arkivinstitusjoner. 

Hvordan gå fram for å få opplysninger?

Let selv på Digitalarkivet!
Digitalarkivet finnes det skannede kirkebøker og fødselsregistre. Opplysninger om fødte og døpte vises til og med 1929.

Besøk en lesesal!
Arkivmateriale som ikke er underlagt taushetsplikt kan lånes ut ved våre lesesaler. Oversikt over hva som er avlevert finner du på Arkivportalen Her kan du også bestille arkivmateriale for gjennomsyn på lesesalen.

Adgangsbegrensninger
Dåpslister og fødselsregistre ligger fritt tilgjengelig på Digitalarkivet til og med 1929. Nyere protokoller er sperret på nett av hensyn til personvernet. Informasjon om taushetsbelagte opplysninger i arkivene finner du her.