Statsborgerskap

Etter 1814 ble søknadene gyldige når søkeren hadde avlagt troskapsed til Grunnloven hos dommeren, som igjen meldte fra til manntallsføreren på hjemstedet til søkeren. 

I 1888 fikk vi en egen lov om statsborgerrett. Før 1888 hadde vi ingen lovgivning om hvem som ble ansett for å være statens borgere.

Statsborgerskap ga rett til å oppholde seg i landet, valgrett og valgbarhet samt plikt til å avtjene verneplikt. 

Når en mann fikk innvilget norsk statsborgerskap, fulgte ektefelle og barn med.

Hva finner du i statsborgersakene?

Statsborgersakene inneholder mange personalhistoriske opplysninger, for eksempel:

• Søkerens navn og fødselsdato
• Opplysninger om familieforhold
• Kort levnetsbeskrivelse med opplysninger om tidligere oppholdssteder og jobber

Her finner du saker om statsborgerskap

Fogd, magistrat og fylkesmann

1776–1950:

I fogde-, magistrat- og fylkesmannsarkivene i statsarkivene finner du saker som gjelder naturalisasjonsbrev 1776–1887 og statsborgerbrev fra 1888 og framover.

Sorenskriver og byfogd

I arkivene til sorenskriverne og byfogdene kan du finne avlagt ed innført i tingbøkene. Fra 1860-tallet finnes det egne edsprotokoller. 

Justisdepartementet

Fra 1889 har søknader fra utlendinger om norsk statsborgerskap vært behandlet av ulike kontorer i Justisdepartementet. Unntaket gjelder andre verdenskrig, da de sorterte under Innenriksdepartementet, 1940–1945. Statsborgersakene i Justisdepartementet finnes i Riksarkivet.

1889–1913: Justisdepartementet, 2. sivilkontor C
1914–1924: Justisdepartementet, Kommunalkontoret K
1924–1934: Justisdepartementet, Politikontoret P
1934–1940: Justisdepartementet, 3. sivilkontor G
1941–1941: Innenriksdepartementet, Forvaltningskontoret
1942–1943:  Innenriksdepartementet, Statsrettskontoret
1944–1945: Innenriksdepartementet, Forvaltningskontoret
1945–1960: Justisdepartementet, 3. politikontor P3
1961–1984: Justisdepartementet, Politiavdelingen

Hvordan du søker etter statsborgersaker i Justisdepartementet

Dette må du vite for å finne en statsborgersak:

• Navnet på søkeren
• Når statsborgerskapet ble innvilget
• Journalnummer/løpenummer og år for saken

Journaler og registre på Digitalarkivet

Register over statsborgerskapsbevillinger 1888–1921

Fram til 1922 ble innvilgede statsborgersaker innført i Departementstidende. På Digitalarkivet finnes et søkbart register over statsborgerskapsbevillingene i Departementstidende. 

Journaler over statsborgersaker 1891–1946

Justisdepartementet førte egne journaler over statsborgersaker for årene 1891–1946. Journalene for årene 1891-1934 og 1940-46 er ordnet alfabetisk på søkernes etternavn og henviser til statsborgersakens journalnummer og år. Disse journalene er derfor til god hjelp når du skal finne fram til selve statsborgersaken. Journalene er skannet og ligger på Digitalarkivet. 

• Register på etternavn fra journal over statsborgersaker 1891-1934
• Register på etternavn fra journal over statsborgersaker 1940-1946

Registre som ikke er digitalt tilgjengelige

Hvis du ikke finner aktuell person/sak på Digitalarkivet, kan vi gjøre oppslag for deg i våre alfabetiske registre (kartotekkort) til statsborgersaker for 1934–1988. Disse registrene er ikke digitalt tilgjengelige. De er heller ikke tilgjengelige for bruk på Riksarkivets lesesal. Du må derfor kontakte oss - se nedenfor. 

Hvordan få tilgang til statsborgersaker?  

Saker vedrørende innfødsrett/statsborgerskap kan bestilles på Arkivportalen og brukes på våre lesesaler. Hvis du ønsker å se på naturalisasjonsbrev i fogde-, magistrat- og fylkesmannsarkivet fra et bestemt distrikt, bestiller du materialet til bruk på lesesalen i det statsarkivet der saken er oppbevart. Statsborgersaker behandlet i Justisdepartementet, bestilles til Riksarkivets lesesal.

Du kan også kontakte oss ved å klikke nedenfor og fylle ut skjemaet du får opp:

Statsborgersakene i inneholder personopplysninger og har en sperrefrist på 60 år. Det betyr at du må skrive til oss og be om innsyn i statsborgersaker yngre enn 60 år. Her gjelder den vanlige regelen om at den saken gjelder, har rett til innsyn.