Ofte stilte spørsmål

Åpningstidene varierer noe fra sted til sted. Praktiske opplysninger om våre lesesaler finner du her.

Nei, vi har som regel god plass på våre lesesaler. Det er likevel lurt å forberede besøket best mulig. Vi har 8 lesesaler spredt over hele landet i tillegg til Samisk arkiv. Åpningstider mm. kan derfor variere noe sted fra sted. Her kan du orientere deg om hva som gjelder for lesesalen du skal besøke. Det kan også være lurt å sjekke Arkivverkets kalender om det f.eks er planlagt et arrangement denne dagen hvor lesesalen er stengt. 

Publikum kan kontakte oss på telefon, debattforum på nettsidene våre og du kan bruke kontaktskjemaene våre om du trenger oppslag i kilder som ikke er tilgjengelige på Digitalarkivet. Les om våre tjenester her.

Arkivverket består av Riksarkivet, åtte statsarkiv, samisk arkiv og Norsk helsearkiv. For å sikre en enhetlig, oversiktlig og sikker utveksling av informasjon mellom Arkivverket og brukerne våre benytter vi oss av skjemahenvendelser. Les mer om hvorfor her.

Du kan også få råd og veiledning på telefon 480 55 666, eller ved å besøke en av lesesalene våre.

Det er også mulig å sende henvendelser til Arkivverket som brev i posten:
Arkivverket,
Postboks 4013 Ullevål Stadion
0806 Oslo

Ja, det kan du. Riksarkivet og alle Statsarkivene har felles postadresse: 

Arkivverket 
Postboks 4013 Ullevål Stadion 
0806 Oslo

På siden Våre tjenester vil du finne skjemaer og veiledning for de mest vanlige spørsmålene Arkivverket mottar fra brukerne våre. Dersom du ikke finner et skjema som passer til ditt formål, kan du gå til skjema for Andre henvendelser. Her vil du ha mulighet til å forklare med egne ord hva du lurer på, og du vil få et svar fra oss.

Arkivverket får svært mange henvendelser med spørsmål knyttet til arkiver vi bevarer. Vi forsøker å svare alle så raskt vi kan. En tjenestepolitikk som beskriver hva du kan forvente av oss finner du her.

Hvis du får feilmelding, vil som regel en av disse løsningene være til hjelp:

• Slett nettleserhistorikken. Det holder vanligvis å slette historikk fra den siste timen. 
• Åpne lenken i et inkognitovindu. Høyreklikk på lenken til skjemaet du vil sende inn og og velg "Åpne linken i et inkognitovindu". Fremgangsmåten er sånn noenlunde den samme i de fleste nettlesere.

Arkivverket mottar vanligvis arkivene først når de er 25-30 år gamle. Nyere dokumentasjon er det svært sjelden vi kan hjelpe deg med. Kontakt først den institusjonen hvor dokumentet “hører hjemme”, oftest vil dokumentasjonen du søker finnes der. Du kan også sjekke om det aktuelle arkivet er avlevert ved å søke på Arkivportalen.

Har du spørsmål om eiendom i forbindelse med egen bolig, hytte, båtplass,mm, kan du finne en del viktig informasjon hos oss. Mye er fritt tilgjengelig på Digitalarkivet. Å finne frem i eiendomssaker kan være forvirrende, vi har derfor laget en brukerveiledning for deg som leter etter eiendomsopplysninger. Finner du ikke det du leter etter kan du også se på vår samleside om eiendom for mer informasjon.

Arkivverket kan ikke gjøre slektsgranskingen for deg, men vi har tilrettelagt mange kilder på Digitalarkivet slik at du kan finne informasjonen du trenger på egenhånd. Les mer om hvordan du kan komme i gang med slektsgransking på denne siden. Det arrangeres også slektsverksteder lokalt på våre lesesaler, hvor du kan få gratis hjelp av erfarne slektsgranskere. 

Ja, vi har et debattforum hvor du kan få hjelp til å tyde skrift (velg forumet som heter Tyding av skannede kilder). Om du har rettslig behov for attestert avskrift av et bestemt dokument kan du bruke dette skjemaet.

Du kan fritt bruke arkivmateriale fra Digitalarkivet til alle formål. Vi setter pris på om du oppgir arkivreferansen. Denne finner du ved å trykke på "i-knappen" over dokumentet, der kildeinformasjonen vises. Du kan velge å oppgi referansen med koder (f.eks., AV/RA-S-1329/G/Ga/L0010) eller med full beskrivelse (f.eks., Arkivverket/Riksarkivet, Statspolitiet arkiv S-1329, serie Ga - Jødeaksjonene, eske 10). Hvis det er relevant, inkluder også mappenummer, saksnummer eller sidetall.

Merk at det finnes egne regler for gjenbruk av foto som ligger på Digitalarkivet, under "Regler for gjenbruk".

Selv om de fleste arkivene er fritt tilgjengelige for alle, finnes det en del unntak. Informasjon om taushetsbelagte opplysninger og om hvordan du kan søke om innsyn i materiale som er unntatt offentlighet finner du her. Journalister, forskere og andre som trenger innsyn i taushetsbelagte materiale i forbindelse med sitt arbeid må søke om innsyn.

I utgangspunktet er alle arkiv fritt tilgjengelige, men det finnes unntak. For eksempel finnes det i arkivene ofte informasjon som den enkelte gjerne vil holde privat - personsensitive opplysninger. Det kan være en dom i en straffesak, opplysninger adopsjon, skolegang eller sykdom. Det er mulig å søke innsyn i slike saker, men Arkivverket må i hvert tilfelle vurdere om du kan få tilgang eller ikke. Informasjon om taushetsbelagte opplysninger og om hvordan du kan søke om innsyn i materiale som er unntatt offentlighet finner du her. 

Selv om de fleste arkivene er fritt tilgjengelige for alle, finnes det en del unntak. Informasjon om taushetsbelagte opplysninger og om hvordan du kan søke om innsyn i materiale som er unntatt offentlighet finner du her. 

Alle institusjoner og selskaper lager egne arkiv. Her samles diverse dokumentasjon fra virksomheten, korresponanse inn og ut samt kopi av egenproduserte trykksaker slik at de enkelt kan finne tilbake til dokumentasjonen i ettertid.

Det betyr at du kan finne dokumentasjon om deg selv i flere arkiv landet over. Eksempler her er skole, kirke, arbeidssted, politi, lege og NAV for å nevne noen. Dessverre snakker ikke arkivskaperne med hverandre. Du kan derfor ikke finne et eget register hvor alle saker om deg opp gjennom årene er samlet. Du må med andre ord ta kontakt med den enkelte instans som har behandlet saken din - eller Arkivverket om de har avlevert dokumentasjonen om deg til oss (som regel når dokumentene er 20-30 år gamle).

Se her for mer informasjon om hva et arkiv er.

Mange spør oss om de kan få se mappen sin. Det er dessverre slik at opplysninger om enkeltpersoner ikke er samlet i ett felles arkiv eller i en egen mappe. Vi har heller ikke dataregistre hvor vi kan søke opp alle opplysninger om deg:

Alle institusjoner og selskaper lager egne arkiv. Her samler de blant annet diverse dokumentasjon om virksomheten sin, korresponanse inn og ut samt kopi av egenproduserte trykksaker slik at de enkelt kan finne tilbake til dokumentasjonen i ettertid.

Det betyr at du vil finne dokumentasjon om deg selv i flere arkiv landet over. Eksempler her er skole, kirke, arbeidssted, politi, lege og nav for å nevne noen. Dessverre snakker ikke arkivskaperne med hverandre. Du kan derfor ikke finne et eget register hvor alle saker om deg opp gjennom årene er samlet. Du må med andre ord ta kontakt med den enkelte instans som har behandlet saken din - eller Arkivverket om de har avlevert dokumentasjonen om deg til oss (som regel når dokumentene er 20-30 år gamle). 

Les mer om arkiv her.

Vi har samlet en rekke artikler om kjente og mindre kjente historiske hendelser under delen vi kaller for Historier fra arkivene. Her kan du bli kjent med arkivene delt inn etter historiske epoker. Kanskje finner du noe av interesse her?

Arkivverket kan ikke gå inn i ettertid og rette opp i skrivefeil eller feilinformasjon i arkiver som er avlevert til oss. Vi kan heller ikke fjerne/kaste hele eller deler av en sak. Årsaken til dette er at tilintetgjøring av denne type dokumentasjon kan medføre uønskede og uopprettelige konsekvenser for rettssikkerhetshensyn, arkivformål og forskningsformål.

Det er viktig å huske at Arkivverket mottar arkiv som ikke bare er av nasjonal historisk verdi, men også av stor verdi for den enkeltes rettssikkerhet. Arkivdokumentene vil være verdifulle som dokumentasjon på at det har vært en sak og hva som ble gjort i den. Dokumentasjonen vil også ha stor rettsikkerhetsverdi for den enkelte blant annet for å kunne påvise eventuell mangelfull oppfølging eller feilbehandling. 

Det betyr at du i en eventuell klagesak kan få behov for dokumentasjon avlevert til oss som f.eks. beviser urettmessig behandling av din sak i tidligere år. Om dokumentasjon om deg er fjernet eller endret mister du denne sikkerheten. 

Les mer om retting og sletting i arkivmateriale som er avlevert til Arkivverket