Rettsprotokoller fra sorenskriveren i Finnmark 1620-1813

Rettsprotokollene fra arkivet til Sorenskriveren i Finnmark danner en sammenhengende serie for perioden 1620-1813 med unntak av årene 1633-1648. De tapte referatene er delvis gjengitt i annet arkivmateriale fra slutten av 1600-tallet. Rettsreferatene fra Finnmark er en svært verdifull kilde både i norsk og internasjonal sammenheng fordi materialet går tilbake til 1620 og dekker en lang tidsperiode. Det unike ligger også i at rettssakene er detaljert og fyldig skrevet ned fra begynnelsen til slutten av en sak. Rettsprotokollene inneholder alt av typer saker som ble brakt inn for de lokale tingene i Finnmark i perioden 1620-1813.

Av referatene fremgår det at trolldomssaker dominerte rettssakene på 1600-tallet. I Finnmark ble 135 kvinner og menn trolldomsanklaget og 91 av disse ble dømt til ”ild og bål”. Sett i forhold til folketallet hadde Finnmark en av Europas mest omfattende hekseforfølgelser.

Rettsreferater

Rettsreferatene ble hovedsakelig skrevet av sorenskriveren. De fleste sorenskrivere i Norge på 1600- og 1700-tallet var danske, og utdannet i Danmark. Rettsreferatene i arkivet til Sorenskriveren i Finnmark er ført inn i justisprotokoller, hovedsakelig folio størrelse (20x30 cm). Protokollene har blitt ominnbundet én gang. Språket er dansk-norsk med noen dialektord innblandet. I noen tilfeller er latinske ord blitt brukt, særlig for uassimilerte ord. Blekket har holdt seg svært godt, så rettsreferatene er fortsatt lette å lese ut fra skriftkvaliteten. Hver sorenskriver har hatt sin måte å skrive på, så skriften endres neo ved bytte til ny sorenskriver.

Referatene er av god kvalitet med henblikk på klarhet og tydelighet. Ortografien i rettsreferatene har ingen standardisering av stavemåte. Rettsreferatene inneholder opplysninger om dato og sted for den enkelte rettssak, navn på rettens embetsmenn som deltar, og navn på medlemmene av juryen, pålitelige menn valgt fra de lokale samfunn. I tillegg er der opplysninger om den anklagede personens navn og bosted, vitnenes forklaringer, forhøret, den anklagede personens bekjennelse, rettens kjennelse og dom.

Referatene fra Finnmark er svært verdifulle kilder og gir detaljerte og fyldige opplysninger. De gir et bredt grunnlag for fortolkning av blant annet hekseforfølgelsene, særlig når det gjelder de anklagede personenes bekjennelser.Rettsreferatene gir også en del informasjon om levemåten til allmuen. Dette er av stor interesse siden den vanlige mannen og kvinnen vanligvis ikke kommer til syne i historiske beretninger i denne perioden. Rettsprotokollene inneholder alt av typer saker som ble brakt inn for den lokale rettsinstansen, de lokale tingene. Dette var saker som gjaldt mord, tyveri, vold og usedelighet.

Rettspraksis

Rettsprotokollene gir mye informasjon om rettspraksisen i Europas ytterste hjørne. Når det gjaldt trolldomssaker, ble alle sakene avgjort på de lokale tingene. Siste trolldomssak i Finnmark var i 1692. Noen av sakene ble ført for lagretten når lagmannen kom på sine runder hvert tredje år. Det er påvist at den besøkende lagmannen synes å ha vært mer negativ til å avsi dødsdommer enn de lokale rettslige embetsmenn på Vardøhus. Det kan se ut til at dommene i de lokale tingene var mye strengere enn i lagretten. Forskning i trolldomssakene viser at både staten og kirken spilte en viktig rolle for hvordan trolldomsprosessene utviklet seg i Finnmark.

Maktutøvelse

Embetsmennene markerte seg som effektive rettshåndhevere. Det var langt fra lokale rettsinstanser til sentrale juridiske myndigheter i København, noe som gjorde det mulig å handle svært egenrådig på de fleste områder, også det juridiske. I Finnmark var de fremste rettslige embedsmenn lensherren, sorenskriveren og fogden. I tillegg kom lagmannen i Finnmark hvert tredje år og holdt sine rettsmøter ved de lokale tingstedene. Nye embetsmenn i Finnmark var ivrige etter å vise seg som effektive rettshåndhevere straks de var på plass i embetet. Tall for trolldomssaker viser at denne typen saker økte etter innsettelse av lensherre eller amtmann.

Gjennom rettsreferatene får en kjennskap til alle kriminalitetssaker i en bestemt periode. Særlig trolldomssakene fra 1600-tallet er forsket mye på, og disse gir mye informasjon om tiltalte i hver enkelt sak. Men rettsreferatene gir også mulighet til å se på andre forbrytelser begått av kvinner og menn, vurdere straffeutmåling relatert til rettspleie og rettskultur.

Arkivmaterialet har en klar kvinnedimensjon, dokumentene forteller om kvinneundertrykking og samfunnets holdning til kvinner. Rettsreferatene gir uttrykk for maktapparatet og det generelle menneskesynet. Dette er dimensjoner som har relevans til dagens samfunn, og har universelle og allmenngyldige perspektiv. Kildene viser hvordan kontrollaspektet på en fryktinngytende måte kan ta mange måter og virkemidler i bruk. Embetsmenn som kom fra sør, hadde overhode ikke kjennskap til den lokale kulturen og misforståelser oppstod åpenbart.

Muntlig samfunn

Folk flest i Finnmark på 1600- og 1700-tallet levde i muntlige samfunn og bare et fåtall personer kunne lese og skrive. Rettsreferatene gir en nærhet til enkeltpersoner som en ellers aldri kunne få. Rettsprotokollene gir et verdifullt tilskudd til kilder om mentalitetshistorie for tidlig nytid i Europa.

Gjennom rettsreferatene får en kunnskap om alle typer rettssaker i perioden. Detaljrikdommen i rettsreferatene fører til at dette er en enestående kilde for sin samtid. Dette gir grunnlag for å studere hvordan lovverket ble utøvd i et marginalt område i Europa så tidlig og hvordan rettspraksis var. Langt fra sentralmyndighetene ser det ut til at jussen ble praktisert mer nidkjært enn noen andre steder. Gjennom rettsreferatene kommer en nær det enkelte menneske og allmuen, vanlige folk, og får innblikk i hvordan de levde, relasjoner mellom mennesker, opplysninger om aldersfordeling, noen ganger opplysninger om barn, familieforhold ad indirekte opplysninger, leveveier, jordbruk, fiske, mat, kornsorter med mer, noe berøres bare så vidt, mens andre temaer omtales mange ganger og i detalj.

Rettsreferatene er nær den muntlige tradisjonen, og et rikholdig utvalg av bekjennelser viser både påvirkning av de lærde europeiske demonologiske ideene og muntlig tradisjonsstoff, møte mellom ulike nivåer av tankegods. Den muntlige dimensjonen i kildene er viktig. Den viser seg ved format på ord, dialektord, ord som ikke blir forstått, muntlighetsaspektet som er synlig i en rekke ord og i strukturen personene bruker (narrativ struktur), innebygd også i bekjennelsen – blant annet gjennom beretningene om fristelse.

Lenke til artikkel om trolldomsprosessen.