ENG
berthe_og_ahlet_1

Berthe og Alet planlegger mord. Opphavsmann: Fotograf Vegard Landsverk, Hergel Film AS, Rettighetshaver: Leverandør Norgesfilm AS

True Crime - Giftmordene i Øyestad 1768

Gunild Carlsdatter og Karen Jonsdatter døde under mystiske omstendigheter i Øyestad 1768 og 1769. Disse viste seg i ettertid å ha blitt forgiftet med fluekrutt, en gift som inneholder arsenikk. Kusinene Alet Christophersdatter og Berthe Olsdatter ble arrestert, mistenkt for drapene.

Historien er sann, og det kan de historiske primærkildene vitne om. Saken rystet lokalbefolkningen i Øyestad så mye at det fortsatt går historier om den, og forfatteren Gabriel Scott brukte den som utgangspunkt for sin roman Jernbyrden.

Alet tilsto under avhør at hun myrdet kvinnene med en gift skaffet til veie av kusina, Berthe Olsdatter. Motivet for å drepe Karen Jonsdatter skal ha vært sjalusi. Alet ønsket å gifte seg med Karens mann, Alf Aanonsen. Året før, i 1768, forgiftet Alet enka Gunild Carlsdatter, som hun da tjente hos. Noen egentlig grunn for drapet kunne hun ikke gi. Kanskje hun ville prøve hvordan giften virket? Giften ble gitt ved at den ble smurt på et stykke brød, antagelig under et tykt lag med smør.

Alet Christophersdatter og Berthe Olsdatter ble stilt for retten i Nedenes tingrett den 25. september 1769. Men i tingretten kom det fram ny informasjon som førte til at rettssaken ble utsatt. I oktober ble så Alets yngre søster, Anne Christophersdatter, arrestert, også mistenkt for giftmord. Alet påsto at hun hadde fått ideen om fluekruttet av Berthe som Anne hadde betrodd seg til noen år tidligere.

Under avhør innrømte Anne å ha forgiftet sin matmor Guri Hansdatter i 1762, da hun var 16 år gammel. Hun var da i tjeneste hos den avdøde, men skal ha vært svært ulykkelig hos henne. En gammel kone hun støtte på tilfeldig, anbefalte henne å ta livet av Guri Hansdatter ved hjelp av fluekrutt. Da Anne sa at dette ville være en stor synd, påsto den gamle kona at Gud ville tilgi henne på grunn av hennes unge alder, og ga henne litt fluekrutt hun hadde kjøpt til eget formål. Anne beholdt gaven, og fristelsen må ha blitt for stor til å motstå. 

Da saken i Nedenes tingrett fortsatte den 22. november, satt derfor også Anne Christophersdatter på tiltalebenken.

Dommen falt i Nedenes tingrett den 2. desember 1769.

Hva skjedde videre?
Hva ble den endelige dommen?
Klarer du å finne svaret?

Du finner kilder og oversettelse av disse til moderne språk i menyen under. Det er også mulig å laste dem ned nederst på siden. 

På NDLA sine sider ligger en oppgave Arkivverket tidligere har laget om Anne, Alet og Berthe. Spørsmålene til kildene finner du her. Hergel film har laget en flott dokumentarfilm om giftmordene som du finner i sin helhet på NDLA sine sider. Det er også plukket ut tre filmklipp fra dokumentaren hvor det er lagt til spørsmål som elevene kan svare på underveis (oppgave 2).

Overhoffretten, 25. september 1770 - Voteringsprotokoll nr. 208, side 204-207, Riksarkivet

Overhoffretten - Voteringsprotokoll nr. 208, side 204-207
De to første sidene i saken mot Anne, Ahlet og Berte i Overhoffretten 25. september 1770 

 

Høyesterett, 6. februar 1771 - Rullfilm fra Danske Rigsarkiv 530, sak 214, Riksarkivet

Kilden under finnes hos Riksarkivet kun i form av rullfilm. Det er fordi originalen ligger i det danske Riksarkivet. I unionstiden hadde Danmark og Norge felles Høyesterett som satt i København. Etter unionens oppløsning (Kiletraktaten 14. januar 1814), ble det vedtatt at Norge måtte ha en egen høyesterett (§89, Grunnloven av 17. mai 1814). Norges Høyesterett åpnet offisielt den 30. juni 1815.

hoyesterett_nr._214_1770-71_side1
Side 1
hoyesterett_nr._214_1770-71_side 2
Side 2
hoyesterett_nr._214_1770-71_side 3
Side 3

 

Christiania Tukthus - Fengselsprotokoll, rekke II, Oslo statsarkiv

christiania_tukthus_-_fangeprotokoll_rekke II_1771

 

Christiania Tukthus - Kopibok rekke I nr. 8 for 1768-1776, Oslo statsarkiv

Christiania tukthus, kopibok rekkeI nr. 8 for 1768-1776

 

Til lærer: Deler av tekstene under er uthevet i fet skrift. Elevene må gjerne lese hele teksten, men bør minimum lese den uthevede delen for å kunne svare på spørsmålene som ligger på NDLA sine sider. Dette er spørsmål elever både fra VGS og ungdomstrinnet kan klare å svare på. Det kan også være en ide å gjøre denne oppgaven sammen i plenum. At lærer leser opp teksten, og så diskuterer klassen seg frem til en løsning. Ordliste finner du under den siste oversettelsen. 

Overhoffretten - Voteringsprotokoll nr. 208, side 204-207, Riksarkivet

Tirsdag den 25 september: Nummer 95 – saken som aktor prokurator German har innstevnet mot de anklagde Ahlet og Anne Chistophersdatter, og Berthe Olsdatter ble votert slik -

Assessor Juel. Vel finnes det i saken hverken bevis eller juridisk overbevisning, men alene en tilståelse. Men man må overveie sakens omstendigheter. En av vitnene sier at Karen Jonsdatter kastet opp og var rød i ansiktet da hun ble syk. Og det andre vitnet sier at Guri Hansdatter også kastet opp og hadde sterke brekninger. Dette stemmer overens med legen sin attest, som beskriver virkningen av Fluekrutt. Og at det kun behøves en liten porsjon av denne til å drepe et menneske. Etter vitnenes uttalelser har de anklagde også bedt de som de har tilstått fakta til, om ikke å si det videre. Anne og Ahlet har etter andre vitners utsagn forsøk å overtale Berthe til å ikke si noe om det hun visste om dette. Noe som ikke gir noen grunn til å tro at de har funnet på disse historiene mot seg selv av kjedsomhet. De har også, når de har vært uenige, bebreidet hverandre dette lovbruddet. Disse omstendighetene synes altså å styrke deres egen tilståelse; derfor holder jeg fast ved lagtingsdommen.

Assessor Colbjørnesn. Med alle de opplysningene som i denne saken er vist frem, mangler riktignok to vesentlige deler, nemlig virkelig bevis, og en juridisk overbevisning. Da det hverken med vitner er bevist eller ved obduksjon, at de avdøde kvinner er drept med gift, heller ikke at de anklagde har gitt dem det.  Det som derimot tydelig er lagt frem for dagen er deres positive og uforanderlige tilståelse så vel som en overenstemmelse imellom deres bekjennelser og de beviste data av de avdødes død. Sykdommenes symptomer, tiden og omstendighetene viser at det er en moralsk visshet for, at de anklagde med vilje ønsket å drepe deres matmødre med gift. Og dermed i det minste gjort seg skyldige i et forsøk på forgiftning samt at dette er etter lovens 6-6 i seg selv dødsstraff. Derfor dømmer jeg dem til døden. Berthe Olsdatter har bidratt til forgiftningen, mere enn med råd og hjelp, men mindre ved befaling og råd, følgelig er hennes misgjerning større enn at man kan gi en pengebot og mindre enn dødsstraff; derfor skulle jeg være enig med forrige dom i å gi henne tukthus på livstid.

Assessor Barth: Selv om bevis ikke har vært mulig å bevise på grunn av sakens omstendigheter, så gir riktignok Ahlet og Annes Christopherdatters egne utvungne og gjentatte bekjennelser sagt til vitner en visshet om at de har hatt til forsett å drepe de avdøde med gift. Hvorpå jeg med hensyn
til dem som med Berthe Olsdatter er enig med Assessor Colbiørnsen.

CR. Steen, Ahlet og Anne Christophersdatter tror selv at de ved å gi sine matmødre Fluekrutt har drept dem. Det finnes ingen visshet om dette, da det ikke har blitt foretatt en obduksjon, men deres tilståelse må altså være nok til å felle dem etter lovens 6-6-22 artikkel. Når det gjelder B: Olsdatter,
er jeg enig med Assessor Colbiørnsen

CR. Gram stadfester lagtingsdommen –

Et. R de Falsen. Å drepe med gift er en så uhyggelig måte å drepe på, at bevis; umulig kan has i slike hemmelige drapstilfeller. Forklaringer fra to vitner, som ellers er nødvendig i drapssaker, kan man umulig ha i hemmelige drapstilfeller av denne typen. Fundamentet i denne og lignende saker ligger i de skyldiges frivillige tilståelser, sammen med vitners utsagn.

I denne saken mot Ahlet og Anne Christophersdøttre, kommer det frem at de visste at Fluekrutt, var en gift, og at de har gått inn for at deres matmødre skulle dø av denne. Dermed er det ikke her alene et ønske om å drepe, men til og med en virkelig fullbyrdelse. Derfor konkluderer jeg med at disse to bør dømmes til døden og at de mister sin eiendom. Berthe Olsdatter er vel ikke medgjerningsmann, men medviter og rådgiver, hvorpå jeg i hennes sak konkluderer i følge lovens 6te bok 6te kapittel, 11 artikkel, og 1-21-1 artikkel, at hun bør bøte full manns bot på 2 ganger 18 lodd sølv og arbeide i nærmeste tukthus på livstid.

Den opprinnelige dommen de henviser til lød på livstid i tukthus for Berthe og halshugging for Anne og Ahlet. Anne skulle halshugges med sverd, mens Ahlet med øks. Sverd ble ansett som mer skånsomt enn øks.

Høyesterett 1771 – Rullfilm DRA 530 sak nr. 214, Riksarkivet

Onsdag den 6. februar nummer 214 Procurator
Andreas Nørager mot

De anklagde: Ahlet Christophersdatter, Anne Christophersdatter og Berthe Olsdatter.

Innstevner til stadfestelse, skjerpelse og ytterligerepåkjennelse av dommen i Overhoffretten, vedtatt den 25. september 1770, som dømmer Ahlet og Anne Christophersdatter, som skal ha drept 3 kvinner, nemlig: Karen Jonsdatter, Gunhild Carlsdatter og Guri Hansdatter, til døden samt å miste alt av løsøre og eiendom. Og Berthe Olsdatter for å ha vært deres medviter, hjelper og oppmuntrer, til å arbeide i nærmeste tukthus på livstid.

Aktor Nørager la frem saken og mente at Overhoffrettens dom burde skjerpes og forandres til at Ahlet og Anne Christophersdatter burde bli straffet etter forordning av 16. oktober 1697 og Berthe Olsdatter burde få dødsstraff. Alle 3 burde få sine eiendommer konfiskert.

Forsvarer Peter Severin Balling: Det er ingen bevis mot Ahlet og Anne Christophersdatter uten deres egne tilståelser. Det er ikke gjort noen obduksjon og ingen vitner: kun en antagelse, de kan og har sagt.

Usannheter mot seg selv; ang Berthe Olsdatter, her mangler både i hennes tilfelle, som de andres, bevis. Deretter innstiller han: Om ikke Overhoffrettens dom for de to første bør være mildere, slik at de straffes til arbeid i tukthuset, og Berthe Olsdatter blir frifunnet.

Vota

Justisråd Anckersen
I denne saken tiltales Ahlet og Anne Christoffersdatter som skal ha drept 3 kvinner, Karen Jonsdatter, Gunhild Carlsdatter og Guri Hansdatter, og Berthe Olsdatter for å ha vært deres medhjelper. Ahlet Christophersdatter har selv tilstått den grusomme gjerningen i å ha forgiftet sin matmor Karen Jonsdatter, og Anne Christophersdatter har også tilstått å ha drept sin matmor Guri Hansdatter, med Fluekrutt. Dette er også bevist med vitner. Det er riktignok ingen obduksjon, men det gjør ingen ting, da loven fastsetter straff for de som ønsker å drepe andre med gift. De bør altså dømmes etter forordning av 16. oktober 1696. Når det gjelder Berthe Olsdatter: Hun har som medviter vel fortjent den straffen hun har fått av Overhoffretten.

Hvorpå det konkluderes: Ahlet og Anne Christophersdatter bør få den velfortjente straff, også til skrekk og avsky for andre likesinnede mennesker. Av skarpretteren skal de knipes med glødene tenger, først utenfor huset eller stedet hvor mordet er begått, siden 3 ganger i mellom gjerningsstedet og retterstedet, og aller sist på retterstedet. Deretter skal de få deres høyre hånd levende hugget av med en øks, og etterpå skal hodet også hugges av med øks. Kroppen skal Nattmannens folk legge på stele. Hodet sammen med hånden festes på en stake ovenfor kroppene. De bør også få konfiskert all eiendom om de eier noe. Når det gjelder Berthe Olsdatter, bør Overhoffrettens dom bli stående.

Bagger
Sevel
Cordtsen
Reiche          alle som Anckersen
Hoppe
Weise
Klevenfeldt
Juell Wind

Deretter ble dommen avsagt, og vedtatt.

Christiania Tukthus, fengselsprotokoll, rekke II, Oslo statsarkiv

Doms nummer 2168 –

Innsatte

Berthe Olsdatter innkom den 4. juli 1771 fra Øyestad
sogn i Nedenes len i Kristiansands stift med høyesterettsdom på livstid, fordi hun har vært den som har skaffet to andre personer giftig Fluekrutt, som de har gitt til sine matmødre, og at hun var medviter til dette.

Deres løslatelsesdato eller død

Rømt, 19 juli 1772

Christiania tukthus – kopibok rekke I nr. 8 for 1768-1776, Oslo statsarkiv

Til fogden Cjøtte i Nedenes len 24 juli 1772

Forrige søndag den 19. denne måneden, rømte, Berthe Olsdatter fra Helle i Øyestad sogn, som etter høyesterettsdom ble innsatt her for å ha kjøpt Fluekrutt for to andre piker, som deretter drepte sine matmødre. Jeg må derfor anmode herr fogd om å få lensmannen til å ettersøke henne og om det er mulig å pågripe og under vakt sende henne tilbake hit. Jeg regner med at hun er kjent av lensmannen i området, og at det ikke er nødvendig å beskrive hennes utseende og klær.

Ordliste

Assessor = «den som er med og dømmer». Betegnelse på de som var medlemmer av Overhoffretten og det danske Høyesterett på 1700-tallet.

Fluekrutt = en gift som inneholdt bl.a. arsenikk. Fluekrutt kunne kjøpes på apoteket og ble brukt ved at man smurte giften på vegger og dørkarmer for å forgifte fluene som satte seg der.

Fogd = hadde politi- og skattemyndighet i landdistriktene kalt fogderier. Han representerte påtalemakten og arresterte og avhørte de mistenkte i en sak. Han anbefalte også at det skulle holdes rettsak basert på bevisene funnet i saken.

Forordning = (I enevoldstiden i Danmark-Norge) allminnelige lover gitt av kongen og rettet til allmenheten.

Innstevnet = kalt inn til å møte for retten

Løsøre = alle gjenstander som ikke er fast eiendom

Matmor = fruen i huset man tjente hos

Nattmann = også kalt rakker. I byene var hans hovedoppgave å tømme utedoene, samt fjerne selvdøde dyr og liknende. Denne jobben ble sett på som uren og man passet å ikke komme for nær ham og hans hjelpere. Nattmannen var også skarpretterens (bøddelens) hjelper. Det var hans oppgave å sette hodene på stake og begrave de henrettede.

Obduksjon= undersøkelse av kroppen etter døden

Overhoffrett = den høyeste domstolen i Norge i årene 1667 til 1797

Prokurator = betegnelsen på en advokat før innføringen av titlene overrettssakfører og advokat

Skarpretter = en bøddel. I Norge har vi brukt skraprettere fremfor bødler. Skarpretteren henrettet ved hjelp av sverd og øks.

Tingrett = første instans/nivå i det norske rettssystemet

Tukthus = en straffe- eller tvangsarbeidsanstalt

Vota/Votere = stemmegivning, meningsytring

Voteringsprotokoll = dommernes uttalelser under den muntlige votering/rettsaken ble skrevet ned i en egen voteringsprotokoll. Alt som ble sagt ble skrevet ned fortløpende og skriften i protokollene kan derfor være vanskelige å tyde.
 

 


 

 

  • I 1697 kom en ny tilleggslov om at de som drepte sine foresatte (også arbeidsgiver) skulle få skjerpet dom utover halshogging med svimerking og avhogd hånd. (I saken om Anne og Alet ble straffen skjerpet i Høyesterett da de andre instansene hadde glemt denne tilleggsloven.)
  • Fra 1735 fikk alle straffedømte i Norge tildelt gratis forsvarer.
  • Fra 1735 skulle alle saker, uansett utfall for den dømte, automatisk høres i alle instanser for å påse rettferdig dom.
     

Flere har skrevet om giftmordene og henrettelsen av Anne og Alet. Men ikke alle har tatt like mye hensyn til de kildehistoriske faktaene slik vi har gjort her. I 1874 skrev J.H. Bentzen en artikkel om søstrene Anne og Alet Christophersdatter som han kalte for «Anne og Alet. En Kriminalhistorie fra Øiestad». Han ønsket å skrive den korrekte versjonen om giftmordene og henrettelsen. Det ser ut til at han har gjort et grundig forarbeide hvor han også intervjuet folk som var til stedet under henrettelsen. 

Hvordan henrettelsen ble gjennomført kan du lese på NDLA sine sider. Det kan avsløres at henrettelsen ikke gikk helt etter planen. 

Last ned

  • Overhoffretten - Voteringsprotokoll nr. 208, side 204-207
    2.1 MB
  • Overhoffretten - giftmordene - moderne språk
    73.7 KB
  • Høyesterett - giftmordene - moderne språk
  • Christiania tukthus, kopibok rekkeI nr. 8 for 1768-1776
    1.9 MB
  • Christiania tukthus, kopibok - giftmordene -oversatt til moderne språk
    52.5 KB
  • christiania_tukthus_-_fangeprotokoll_rekke II_1771
    1.9 MB
  • Christiania tukthus, fangeprotokoll - giftmordene-moederne språk
    58.1 KB