PA1209_Ue_0109_L4503001

Kongens nei

Etter okkupasjonen insisterte Tyskland på at kongen skulle godkjenne Quisling som ny norsk statsminister. Men Kong Haakon var ikke enig.

Kongens nei kopi
Kildereferanse: Riksarkivet, Statsrådssekretariatet, Resolusjoner, nr. 122 1940-1942

Se på dokumentet. Ikke les teksten som hører til ennå. Besvar følgende spørsmål:

A - Hva er dette? (beskriv det du ser)

B - Når ble dokumentet skrevet?

C - Hvorfor ble det skrevet, tror du?

D - Les nå teksten om kilden. Du finner den i menyen under.

E - Se på dokumentet en gang til. Forteller det deg noe nytt nå? Begrunn svaret?


Du har nå analysert en kilde!

Tidlig på morgenen den 9. april 1940 ble det tyske krigsskipet ”Blücher” senket i Drøbaksundet. Det norske forsvarets senkning av krysseren utsatte Hitlers plan om å okkupere Norge med et døgn. Dette ga kongefamilien og regjeringen tid til å flykte nordover i landet og derfra videre til England og USA.

Quislings statskupp
Da kongen og regjeringen forlot Oslo 9. april 1940, forsøkte lederen for det lille politiske partiet Nasjonal Samling, Vidkun Quisling, å overta makten ved et statskupp. Han holdt en radiotale hvor han utropte seg selv til statsminister. Tyskland insisterte på at kong Haakon 7. skulle godkjenne Quisling som ny norsk statsminister.

Kongens nei
Den 10. april hadde kongefamilien med følge kommet frem til Trysil. Tyskerne sendte en utsending til Trysil med kravet. Saken ble tatt opp med Kongen i statsråd og resulterte i en kongelig resolusjon som kongen og statsminister Nygaardsvold skrev under på. I denne resolusjonen nektet Haakon 7. å gi etter for det tyske kravet.

Dokumentet du arbeider med i denne oppgaven er kjent som ”Kongens nei”, ett av Norges viktigste dokumenter i nyere historie. Norge ga aldri etter for det tyske kravet. Dokumentet ble også viktig for motstandskampen i Norge under krigen, for det legitimerte deres kamp mot de tyske okkupantene.

Viktig bevis for landssvik
Etter krigen ble Quisling arrestert og dømt til døden for landssvik. ”Kongens nei” ble brukt som dokument nummer 1 i landssviksaken mot ham. De røde anmerkningene du ser på dokumentet, er fra tiden da bevisene i saken ble samlet inn. I ettertid har dokumentet blitt tilbakeført til protokollen med de andre resolusjonene fra krigsårene der det arkivmessig hører hjemme.