ENG
Riksarkivet i stortingsbygningen_EA_4060_C_L0006_0009_b001

Hva forskes det på nå?

Vi har invitert forskere til å fortelle kort om sine prosjekter. Se hva de kan by på!

Ine Fintland
Ine Fintland

Ine Fintland har arbeidet med arkiver i rundt 10 år. Med hennes språkfaglige bakgrunn har hun lenge vært tiltrukket av de mulighetene for filologisk forskning som skriftlige arkivmaterialer åpner opp for. Hun har blant annet benyttet brev som kildemateriale i tidligere forskning. Etter at hun begynte i Arkivverket har hun sett at arkivenes tekster er langt mer enn de dokumentene og brevene som utgjør selve arkivmaterialet. Som arkivarer er vi også forfattere og skaper store mengder av tekst, blant annet i form av arkivbeskrivelser. Dette har arkivarer gjort på noe ulike måter gjennom mange hundre år. Arkivbeskrivelsene er derfor i seg selv verdt en forskningsmessig tilnærming.

I hennes forskning i Arkivverket har hun hatt anledning til både å studere praksis i utviklingen av slike beskrivelser gjennom tidene. Ikke minst har det vært moro for henne å se hvordan vi kan forstå arkivbeskrivelsene i et teoretisk perspektiv. En kraftfull og oppklarende teoretisk tilnærming har hun funnet i Gerard Genettes teori om paratekst. Arkivbeskrivelsene er en del av arkivenes paratekst, slik som innbindingen og omtalen på smussbindet er en del av en romans paratekst. Parateksten er et mektig verktøy som kan åpne opp eller stenge for de som ønsker å studere selve teksten. Dersom vi som arkivarer skal medvirke til det politiske målet om å gjøre arkiver tilgjengelige for folk flest, må vi være oppmerksomme på vår egen virksomhet som forfattere. Her vil forståelsen og fortolkningen av arkivbeskrivelser som arkivenes paratekst være nyttig.

Ine Fintland
inefin@arkivverket.no

 

Grude
Egil Harald Grude

Egil Harald Grude er særleg opptatt av kysthistorie og 16- og 1700-tals regional administrasjonshistorie. I seinare tid har han publisert artiklar om den såkalla havaritrafikken – berging og reparasjon av sjøskadde skip – og  om tarebrenningsindustrien på 1800-talet. I havaritrafikken har han konsentrert seg om Rogaland med særleg vekt på Sogndalstrand, Egersund og Stavanger, og med utsyn til landet elles. Tarebrenningsindustrien på Jæren har han sett inn i ein nasjonal og internasjonal samanheng, og i eit Nordsjøperspektiv. Begge aktivitetane hadde vesentleg økonomisk betydning.

For tida arbeider han med ein djupnestudie av amtmannsembetet i Stavanger amt frå 1730 fram mot 1814. Hovudfokuset er å sjå i detalj på amtmannsgjerninga. Dette gjer både for å få auka innsyn i regionale forhold, men og for å sjå Stavanger amt i ein større dansk-norsk samanheng.

Ynskjt er å sjå i korleis forholda i Stavanger amt passar inn i dei hovudperspektiva som ligg til grunn for dagens forsking og diskusjon;

  • Konflikt- og dominansperspektivet
  • Interaksjonsperspektivet

Rike og til dels ubrukte kjelder i Statsarkivet i Stavanger ligg til grunn for arbeida hans.

Egil Harald Grude
ehgrude@gmail.com

Fredrik Hestholm
Fredrik Hestholm

Fredrik Hestholm arbeider med en masteroppgave i historiedidaktikk på UiS der han har valgt å forske på historien til Storåna-vassdraget. Dette vassdraget består blant annet av Bråsteinvatnet, Høylandsåna, Stokkelandsvatnet, Storåna og mange mindre bekker. Mer spesifikt skal han se nærmere på tre til fire enkeltsaker på 1900-tallet som omhandlet vannkvaliteten i vassdraget. Kvaliteten på vannet i Storåna-vassdraget var et tema som fikk mye oppmerksomhet og som skapte mange diskusjoner og konflikter mellom ulike aktører. Den første saken vil handle om rollen vassdraget fikk i bykommunen Sandnes, som vannkilde for byens første kommunale vannverk.

En av de andre sakene vil omhandle en konflikt som oppstod i Høyland kommune i etterkrigstiden på grunn av de økte kloakkutslippene i vassdraget. Videre skal han sette sakene inn i en teoretisk sammenheng og gjennom dette forsøke å få en dypere forståelse for denne delen av historien til Storåna-vassdraget.

Fredrik Hestholm
fredhest@gmail.com

Finn Erhard Johannessen
Finn Erhard Johannessen

På 1700-tallet ble den norske hær utvidet til ca. 30 000 mann, omtrent tre ganger mer enn på 1600-tallet. Soldatene kom stort sett fra bygdene, for byene var fritatt. De aller fleste var utskrevet, og så lenge det var fred, var de hjemme i bygdene sine som tjenestegutter, men måtte delta på enkelte øvelser.

Langs kysten ble karene utskrevet til tjeneste i marinen.  Det fantes også noen vervede regimenter, soldatene her gjorde stort sett tjeneste på festningene. Den kraftige opptrappingen på 1700-tallet, betydde at de fleste unge karer i landet for første gang kom i kontakt med militærvesenet, og ikke bare det, det ble kamp om mannskapet!

Sjefer for utskrevne regimenter klaget over at ververe snappet mannskapet deres, og vervingen ble derfor søkt begrenset. Et annet problem var at mange karer prøvde å komme seg til kysten, for sjøinnrulleringen var mye mer populært enn utskrivning til hæren. Pliktene var få, og det ble gitt årlig betaling.

Slike forhold undersøker Finn Erhard Johannessen ved hjelp av forskjellige kilder i Kommanderende Generals arkiv. De kastet også lys over sosiale forhold og disiplin.

Finn Erhard Johannessen
f.e.johannessen@iakh.uio.no

Berit Eide Johnsen
Berit Eide Johnsen

Professor i historie ved Universitet i Agder, Berit Eide Johnsen, er engasjert av Lillesands Sparebank for å skrive tre bind av Lillesands historie (dvs. nåværende Lillesand kommune) i tidsrommet 1800 – i dag. Første bind, om årene 1800-1850, utkom i november 2017 på Cappelen Damm Akademisk.

Lillesands historie 1800-1850 er på 384 sider og rikt illustrert. Boken innledes med en rundtur i ladestedet Lillesand og gjennom sognene Vestre Moland og Høvåg. Deretter er årene 1800-1814 tema. Så settes søkelyset på sogneprest og eidsvollsmann Hans Jacob Grøgaard i 1814, før næringslivet generelt og skipsfarten spesielt i årene 1814-50 er tema. Så følger et kapittel om fellesoppgaver og lokalt selvstyre. Boken avsluttes med kapitler om skole, en tidlig utvandring og Marcus Thranes arbeiderbevegelse. 

Lillesands historie er i stor grad basert på primærkilder, og forfatteren har benyttet både Riksarkivet i Oslo, Statsarkivet i Kristiansand og Aust-Agder arkiv og museum i Arendal, samt selvsagt Digitalarkivet.no.

Berit Eide Johnsen
berit.e.johnsen@uia.no

 

Harald Lindbach
Harald Lindbach

Prosjektets hovedmålsetning er å foreta en komparativ analyse av registrering og dokumentasjon av etnisitet og språk i lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige med spesielt blikk på Nord-Troms og Torne Lappmark. Målet er å avdekke likheter og ulikheter ved dokumentasjonsstrategiene slik disse fremtrer i arkivmaterialet i undersøkelsesområdet, spesielt knyttet til samisk og kvensk språk og etnisitet.

Det komparative element består i å sammenligne de informasjonsbehov som oppstår og uttrykkes i undersøkelsesområdet i perioden, hvordan disse behovene kommer til utrykk i form av krav og forespørsler fra sentrale myndigheter og hvordan disse implementeres lokalt. Undersøkelsen ønsker å avdekke hvilke bevisste og ubevisste strategier som ligger til grunn for informasjonsinnsamlingen og arkivdanningen knyttet til språk og etnisitet i undersøkelsesområdet på 1700-tallet. 

Det blir i denne undersøkelsen spesielt lagt vekt på å undersøke arkivmateriale som har oppstått som følge av myndighetens administrative behov i områder hvor vi vet at befolkningen i stor grad bestod av samer og kvener/finner, samt at disse områdene på 1700-tallet gjennomgikk en prosess hvor statsmakten i stadig større grad gjorde seg gjeldende lokalt.

I forbindelse med undersøkelsen har rettsprotokoller fra Nord-Troms og domsböcker for Torne Lappmark blitt gjennomgått, samt misjonsarkiver og bispearkiver med tilknytning til ovenfor nevnte områder.

Harald Lindbach
harlin@arkivverket.no

Margit Løyland
Margit Løyland

Margit Løyland prosjekt har tittelen Religiøs forståing og samhandling på Agder ut frå ei kyrkjerettsleg kjelde. Kjeldematerialet er domkapittelprotokollar frå det sørlegaste stiftet i landet; Stavanger stift, som frå 1682 endra administrasjonssentrum og vart til Kristiansand stift. Ho undersøkjer perioden  ca. 1600 til 1750, ei tid med tett kontakt mellom Norge og Nederland. Ho spør i kvad grad denne kjelda kan vise spor av religiøs påverknad frå andre land og konfesjonar, som t.d. reformert, calvin-inspirert kyrkjelære, og frå ca. 1730, brødremenighetene, herrnhuterane.

Domkapitelprotokollane er rike på detaljar. Dei refererer  maktkampar menneske og miljø i mellom og let oss kome nært inn på folks kvardagsliv. Prestar stod mot sine overordna, ektefellar mot kvarandre. For å forstå konfliktane er det viktig å sjå på samfunnet dei levde i og spørje kva strukturar som skapte så stor grad av usemje.

Kampen om rett lære blir ført på mange nivå. I domkapitelprotokollane ser Løyland t.d. på korleis lokale kyrkjelyder takla det å misse kallsretten over prestane sine, men også korleis kyrkja sine menn takla embetet sitt. Ho ser økonomiske og sosiale maktkampar bli snudd til spørsmål om moral og religion, og korleis dette resulterte i ei privatisering av sosiale konfliktar og ei marginalisering av kvinners offentlege handlemåtar.

Margit Løyland
malo@arkivverket.no

Alfhild Nakken
Alfhild Nakken

Etter 1814 tok det nesten to hundre år før Danmark og Norge fikk avklart hvordan arkivene fra sentraladministrasjonen i København skulle deles. I mellomkrigstiden vakte spørsmålet sterkt engasjement blant norske politikere, som ville ha et nasjonalt oppgjør med Danmark. I slutten av 1930-årene, da stemningen roet seg, utvekslet landene arkiver. Men resultatet var ikke endelig.

Nakken har behandlet arkivspørsmålet i mellomkrigstiden i boka Å holde på sitt (2006). Hennes nåværende prosjekt har konsentrert seg om arkivspørsmålet fra 1945 til 2000, da det ble avsluttet. Etter krigen var ikke arkivsaken lenger et politisk stridsspørsmål. Målet hennes har vært å klarlegge hvorfor det likevel måtte ta enda femti år før saken kunne avsluttes. Kom nordmennene på sporet av mer «norsk» arkivmateriale i København, eller mente danske arkivfolk og politikere at nordmennene allerede hadde fått nok? Kom det andre saker i veien for arkivspørsmålet? Eller ble saken etter hvert så utdatert i forhold til moderne arkivprinsipper at det avskrekket nye generasjoner arkivfolk? Hvordan ble løsningen funnet, og hva innebar den?

Forskningsresultatene er publisert i boka Å dele broderlig. Det dansk-norske arkivspørsmålet 1945-2000 (2017).

Alfhild Nakken
alnakken37@gmail.com

tore-pryser
Tore Pryser

Et tema som sjelden berøres i lokalhistorien på 17-1800-tallet er offiserers rolle i bygdesamfunnet. Iallfall gjelder det Gudbrandsdalen, hverken eller årbøkene for hver enkelt bygd. Dette til tross for at hver bygd/prestegjeld hadde sitt eget kompani med en kaptein som sjef.

Trolig skyldtes denne mangelen at kompanisjefene ofte hadde utenlandske røtter og bare oppholdt seg i bygdene i relativ kort tid. Slik ble de lite integrerte i lokalsamfunnet. I gards- og slektshistorisk sammenheng har de derfor blitt sett som lite interessante.

Men var det virkelig slik? Dette har Tore Pryser ønsket å undersøkte i bygda Lesja. Primærkildene er først og fremst militære ruller, kirkebøkene og folketellinger. Lesja har også et framifrå gards- og slektshistorisk trebindsverk skrevet av Arnfinn Kjelland der offiserer er omtalt. Og ikke minst finnes mye i Olai Ovenstads Militærbiografier – Den norske hærs officerer 1628-1814, bind 1 og 2, 1948.

En kaptein og kompanisjef i Lesja hadde ca. 150 mann under seg, derav en premierløytnant som nestkommanderende, en sersjant, en fourer og tre korporaler. De hadde rett til betegnelsen «von» foran etternavnet sitt, eget våpenskjold og høy lønn, 300-350 daler. Dette ga makt og høy status. Til sammen var det 31 kompanisjefer i Lesja i perioden 1718-1868. Men bare 10 av disse bodde fast i bygda, de fleste på sjefsgarden Avdem. Særlig de bofaste er undersøkte med henblikk på sosial posisjon og sosialt nettverk. Hvem de hadde sosial omgang med er undersøkelsens hovedproblemstilling. 

Tore Pryser
Tore.Pryser@inn.no

Hilde Sandvik
Hilde Sandvik

I forbindelse med Grunnlovsjubileet skrev Hilde Sandvik om Riksforsamlingens planer om nye lovbøker som var nedfelt i Grunnlovens § 94.  Hennes spørsmål var hvorfor det aldri kom noen ny sivil lovbok for Norge, mens landet fikk ny straffelov i 1842.

En forklaring kunne være ledende juristers innstilling til behovet for endring av norsk rett.  Sandvik viste at planene for ny sivillov møtte sterk motstand fra Danmarks fremste jurist Anders Sandøe Ørsted. Ørsted var særlig misfornøyd med tankene om en mer likeverdig ekteskapslovgivning i Norge og han trykte en lang, kritisk anmeldelse i tidsskriftet sitt. Etter denne mottakelsen gikk det tregt med sivillovsarbeidet og etter hvert stoppet det helt opp.

Kriminalloven fikk fart i seilene. Spilte Ørsted en rolle her?  I arkivene etter lovkommisjonen i Justisdepartementets arkiv, fant Sandvik hans kommentarer til utkastet til kriminallov. Ørsted var konstruktiv og kritisk og ga diverse gode råd som komiteen fulgte. Notatet ble aldri offentliggjort, men de norske juristene visste at de hadde Ørsteds støtte.

Det viser: Det danske eneveldets fremste jurist hjalp til da den nye norske straffeloven skulle skrives. I fjor ga Sandvik ut notatet i serien Oslo Legal Studies, sammen med utdrag av forslagene, og den endelige loven.

Hilde Sandvik
hilde.sandvik@iakh.uio.no

Bjørg Seland
Bjørg Seland

Bjørg Selnes Seland har arbeidet med haugianernes organisasjon og samhandling. Hun har dessuten interessert seg for ‘annengenerasjons haugianere’, dvs. miljøer med rot i haugebevegelsen som fortsatt var aktive i tidsrommet ca. 1820-1850. Av arkivmateriale har hun særlig nyttet stoff fra justisdepartementets arkiv etter rettssaken mot Hans Nielsen Hauge, 1804-1814, som er tilgjengelig på Riksarkivet. I tillegg har hun hatt nytte av bispe- og prostearkiv ved statsarkivene i Kristiansand og Trondheim.

Med bakgrunn i dette forskningsarbeidet har hun skrevet artikkelen «I ‘Fællesskab og Samfund’– Haugebevegelsens organisasjon», trykt i antologien Dørum, Knut og Helje K. Sødal (red.) 2017: Hans Nielsen Hauge: fra samfunnsfiende til ikon. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Bjørg Selnes Seland
bjorg.seland@uia.no

Geir_L_Strand
Geir Liavåg Strand

Geir Liavåg Strand har forsket på Johan von Cappelen (1720-1792) som var sokneprest i Ulstein og Hareid 1748-1792, Han har tatt for seg prosten sjølv, borna hans og ettekommarane i fem generasjonar.

I arbeidet har han tatt utgangspunkt i kjent litteratur om slekta som Thomle (1896) og bygdebøkene for Hareid og Ulstein. Prestegarden i Dimnasund (Ulstein) brann julaftan 1833,  så det er dårleg meg primærkjelder referert i den forskinga som er gjort om denne delen av Cappelen-slekta.

I skiftet etter Johan von Cappelen var det lagt inn kopi av ministerialbok frå Ulstein og Hareid som viser fødselsdato på alle arvingane attestert av presten sjølv. Årstala stemmer ikkje med Thomle (1896) eller bygdebøkene.

Forskinga har dermed funne dei rette fødselsdatoane og kan motbevise teorien om at Johan von Cappelen og Marthe Sophie Pedersdtr Landt måtte gifte seg grunna graviditet. Ho var 14 år og 1 månad på brudlaupsdagen. Eldstesonen er fødd 18 månader etter dette. Å få oversett frå latin ein ekte cv frå 1780 meiner eg også er interessant.

Resultatet av dette arbeid er publisert i boka Johan von Cappelen og arven etter han, som kom ut i november 2017. Geir Liavåg Strands medforfattarar har vore Hans Cappelen, Guri Alme og Solveig Viseth.

Geir Liavåg Strand
Geir.liavag.strand@gmail.com

Torkel Thime
Torkel Thime

Det norske arkivlandskapet kan føre sine røtter lenger tilbake i tid enn 1817. Denne tidlige, men likevel svært viktige del av norsk arkivhistorie, har stort sett ligget i mørke. Eldre pålegg om pliktavlevering til lensarkivene, rett til innsyn, utarbeidelse av arkivfortegnelser og nye kassasjonsbestemmelser la grunnlaget for vårt moderne arkivvesen. Da det norske riksarkivet formelt ble opprettet i 1817, hadde denne langt på vei allerede eksistert i hundre år. Utviklingen av regionale arkivdepoter var likedan en prosess som på viktige områder ble gjennomført allerede på 16- og 1700-tallet. På samme måte som Riksarkivet var en naturlig fortsettelse av Akershusarkivet, representerte statsarkivene en videreføring av lens- og amtsarkivene.

Regionale oppgaver var grunnlaget for utviklingen av landets arkivtjeneste. Arkivdepotenes regionale preg kjennetegner utviklingen, også for Riksarkivet. 1800-tallet var på mange måter en overgangsperiode der nye arkivinstitusjoner eksisterte side om side med de gamle amtsarkivene som gradvis ble avviklet.

Hovedregistraturene fra 1734 og 1792 gir et detaljert innblikk i de verdivurderingene som ble foretatt da man bestemte hvilke arkiver som skulle beskrives og hvilke som skulle utelates. Disse vurderingene sier mye om 1700-tallets tenking omkring arkivverdi. Kassasjonskommisjonen av 1782 (den første i Norge) er ikke tidligere undersøkt og analysert. Den inneholder omfattende praktiske og teoretiske vurderinger omkring bevaring og kassasjon, og kaster lys over de vurderingene som ble gjort da 1792-registraturen ble forfattet. Samlet vil en analysere av dette materialet gi kunnskap om de prinsipper og verdikriterier som lå til grunn for bevaringsvurderingene.

Torkel Thime
toth@arkivverket.no

Tor Weidling
Tor Weidling

Moderne teori om ordning av arkiv er basert på proveniensprinsippet, som framhever at arkiver fra ulike arkivskapere skal holdes adskilt, og arkivene skal ha den orden som de ble skapt i. Prinsippet har røtter fra Frankrike og Preussen tidligere på 1800-tallet, men ble formulert i Nederland først i 1898. 

Det finnes imidlertid eldre arkivteori enn dette. Denne teorien går under navn av pertinensprinsippet. Etter denne tenkingen skulle dokumenter ordnes etter sitt innhold, etter personen eller stedet som dokumentet dreide seg om, eller etter ulike temaer.

Målet med dette prosjektet (Pertinens. Prinsipper og realiteter ved ordning av arkiver i Riksarkivet 1817- ca. 1950) er å undersøke det teoretiske rammeverket for pertinenstankegangen, og hvordan arkivarene i Norge på 1800-tallet og tidlig 1900-tall forholdt seg til teoriene som teori og i forbindelse med praktisk arkivarbeid. Det er også viktig å undersøke hvordan pertinensordnet material ble behandlet senere, etter at proveniensprinsippet hadde blitt anerkjent som grunnlag for arbeid med arkivorden.

Tor Weidling
towe@arkivverket.no

Pål Kristian Heum Økland er mastergradsstudent ved UiB som driver forskning rundt de økonomiske og administrative forhold i Bergen under den tidlige fasen (april-mai 1940) av den tyske okkupasjonen. Dette er per i dag et fagområde det er forsket lite på, noe som gjør at det er begrenset med eksisterende og relevant forskningslitteratur. Dette gjør sitt til at arbeidet med arkivene er omfattende og ekstra spennende.

Pål Økland
pal.okland@student.uio.no

Vi vil gjerne ha flere eksempler, send oss en e-post.