Raadstuen
Den eldste bevarte justisprotokollen fra Rådstueretten i Christiania er fra 1661. Den blir innledet med dette visdomsordet: ”Udi ald din Foretagende, Haff gud oc Retten for øyet, saa schall dig Aldrig Ontt Wederfaris”. Arkivreferanse: SAO, Christiania rådstuerett, Justisprotokoll 1.

Oversikt over domstolarkiver

Arkivverket oppbevarer arkiver etter rettsinstanser på alle nivåer. De eldste seriene er nesten 500 år gamle. Arkivene etter under- og overretter oppbevares i statsarkivene, mens materialet fra de øverste instansene er i Riksarkivet.

Dette er en oversikt over de største seriene med domstolarkiver, med hovedvekt på det som er tilgjengelig på nettet. I tillegg fantes en rekke særdomstoler. 

Herredsretten, nå kalt tingretten, var og er første instans i rettsvesenet på landet. Den bygger på det gamle bygdetinget. Byene hadde et eget rettsapparat.

På landet

Sorenskriverembetene ble opprettet i 1591. I utgangspunktet skulle sorenskriveren være skriver for bygdetinget, men han ble fort meddommer og deretter enedommer med lagrettemennene som bisittere.

I rettsvesenet var tingboken den viktigste protokollen, der ble alle rettsstiftende handlinger ført inn. Tingbøkene fra herredsretten ligger i sorenskriverarkivene og er skannet fram til rundt 1900. Du kan søke opp ditt distrikt under skannet rettergangsmateriale på Digitalarkivet. Der finnes også de såkalte ekstrarettsprotokollene som ofte er skannet noe lenger fram i tid. Disse inneholder særlig saker i forbindelse med eiendommer, men fra 1796 skulle også forhør av arrestanter føres inn der.

I tillegg til å være dommer i underretten hadde sorenskriveren mange flere oppgaver, blant annet i forbindelse tinglysing, skifte og auksjoner.

I byene

Rådstueretten var den opprinnelige underretten i byene. Den hadde røtter tilbake i middelalderen da byrådet fungerte som domstol.

Fra 1662 skulle byfogden dømme i en del mindre saker, og han ble regulær underdommer i byens saker. Dommene kunne ankes til rådstueretten som derved ble annen instans i disse sakene. Rådstueretten ble avskaffet i løpet av 1700-tallet. Arkivene etter rådstueretten finnes dels i statsarkivene og dels i magistratsarkivene i byarkivene.

Byfogden hadde mange av de samme oppgavene som sorenskriveren. Med tiden ble dommervirksomheten den viktigste, men fra slutten av 1800-tallet mistet byfogden mange steder sin dommerstatus ved at det ble opprettet egne byretter. De fleste byfogdembetene er nå nedlagt og oppgavene overført til forskjellige andre institusjoner.

Byrettens tingbøker og de rådstuerettprotokollene som er i statsarkivene, er også skannet og tilgjengelige i Digitalarkivet hvor du kan søke opp ditt distrikt.

Andre rettsinstanser på laveste nivå

I de fire stiftsbyene (Kristiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim) ble det på 1700-tallet etablert politiretter som skulle dømme i større politisaker. Disse ble nedlagt i 1887.

På slutten av 1700-tallet ble det opprettet en meglingsinstans både for land og by, Forlikskommisjonen. Dette var faste kommisjoner som skulle megle i private tvistemål. I 1890 ble Forhørsretten etablert i straffesaker. Materialet etter disse rettene oppbevares også i statsarkivene, men det er ikke gjort tilgjengelig digitalt.

Det fantes også en rekke andre særdomstoler, bl.a. brannrett, skjønnsrett, priserett, militære   og geistlige retter, samt kommunale retter. 

Dommer som ble avsagt i underretten kunne ankes videre til overretten. Derfra kunne de ankes videre til øverste rett.

Lagtinget 

Lagtinget var andre instans i rettsvesenet i Norge på 16- og 1700-tallet. Hit kunne man anke saker som var avgjort på bygde- og byting. Lagtinget ble ledet av lagmannen som på denne tiden fungerte som dommer, mens lagretten, som besto av alminnelige bønder og borgere, etterhvert bare var blitt rettsvitner uten vesentlig betydning for rettergangen. I 1797 ble lagtingene, samt Overhoffretten, erstattet av stiftsoverrettene som frem til 1815 var øverste instans i Norge, mens Høyesterett hadde tilhold i København.

Lagtingene var regionale, og arkivene oppbevares ved statsarkivene. Noen av de eldste lagtingsprotokollene er trykt. De fleste tingbøkene er tilgjengelige under skannet rettergangsmateriale i Digitalarkivet, mens avfotograferte tingbøker fra Opplandene er tilgjengelige i Bokhylla i Digitalarkivet. 

Du kan lese mer om lagtinget på Lokalhistorie-wiki.

Lagmannsretten

I 1890 ble lagmannsretten innført som andre instans. Materiale fra disse domstolene oppbevares i statsarkivene, men er ikke tilgjengelig digitalt.

Særdomstoler før 1814 

Noen særdomstoler var da ankeinstans for underretten. Det gjaldt blant annet

  • Overbirkerettene i Jarlsberg og Larvik grevskaper
  • Bergamtrettene ved Sønna- og Nordafjelske bergamt
  • Generalauditøren, som var en militær domstol

Tingbøkene fra disse rettene er også tilgjengelige under overrett på Digitalarkivet, bortsett fra materiale fra Nordafjelske bergamt.

Du kan lese mer om bergamtrettene i Håndbok for Riksarkivet s. 40-41.

På side 352-54 og 371-85 i Håndbok for brukere av statsarkivene av Liv Mykland kan du lese mer om arkivene etter under- og overrettene.

Den øverste retten i Norge har skiftet navn og organisasjonsform fire ganger.

Herredagen

Herredagen var øverste rett i Norge fra 1539 til 1664. Den besto av et utvalg av de ledende menn i Danmark og Norge, og det hendte at også kongen var til stede. Fra 1599 møttes Herredagen fast hvert tredje år. Det er bevart dombøker fra 1578. Disse er skannet og tilgjengelige under skannet rettergangsmateriale på Digitalarkivet. De er også trykt og utgitt i serien Norske Herredags-Dombøger

Overhoffretten

Denne domstolen ble opprettet i 1666, etter innføringen av eneveldet. Den erstattet Herredagen og ble øverste rett i Norge, mens Høyesterett i København nå var den aller øverste rett. Fra Overhoffretten kunne saker som gjaldt en viss verdi eller liv og ære, appelleres til Høyesterett i København. I 1797 ble det foretatt en større endring av rettsvesenet, og i den forbindelse ble Overhoffretten nedlagt.

I Riksarkivet er det et fyldig arkiv etter Overhoffretten. Fullstendig oversikt finner du på Arkivportalen. De eldste protokollene i Overhoffrettens arkiv er avskrifter av protokoller fra Herredagen. De største protokollseriene er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet. Noen av protokollene har et samtidig alfabetisk register.

Flere registre er også skannet og er tilgjengelige fra samme siden i Digitalarkivet: 

  • I ettertid er det laget et kronologisk register i tolv bind (Registratur 1119/51) med en kort fremstilling av den enkelte sak innenfor hvert år og med opplysning om domsnummer.  
  • Det fins også et håndskrevet kortregister (Register til rettergangsmaterialet 1119/80) ordnet fylkesvis og så alfabetisk etter herred innenfor hvert fylke. Under hvert herred er kortene ordnet alfabetisk på gårdsnavn. Kortene har henvisning til årstall og et domsnummer som er inngangsnøkkelen til protokollene. 

Dommene fra 1667 til 1699 er trykt og utgitt i serien Overhoffrettsdomar

Stiftsoverrettene

Disse ble opprettet i 1797, som en erstatning for Overhoffretten. Det var fire stiftsoverretter, én i hver av de fire stiftsbyene: Kristiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Arkivene oppbevares i de respektive statsarkivene, men ingen arkivserier er foreløpig skannet. Noe av materialet fra Kristiania stiftsoverrett før 1800 inngår i Overhoffrettens arkiv.

Højesteret i København 

Etter innføringen av eneveldet i 1661 ble det opprettet en høyesterett i København som også gjaldt for Norge. Store deler av arkivet er gått tapt i branner, men domprotokoller (opprinnelig kalt stevningsbøker) fra 1670 til 1699 og voteringsprotokoller fra 1664 til 1815 er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet. Bare de sakene som angikk Norge er tatt med.

I tillegg til de originale protokollene er fem maskinskrevne bind i Avskriftssamlingen skannet. De inneholder norske saker som har vært behandlet i Høyesterett i København.

Høyesterett

En norsk høyesterett ble opprettet i 1815. Riksarkivet har arkivmateriale derfra fram til ca. 1980, men noen serier er fremdeles i Høyesterett. I Arkivportalen er det en oversikt over Høyesteretts arkiv i Riksarkivet. Voteringsprotokoller (serie A) fra 1815 til 1864 er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet. Den første av disse protokollene finnes også i maskinskrevet avskrift med register og opplysninger fra Den norske Rigstidende.  

Domsdokumentene har ikke blitt oppbevart i Høyesterett, men har blitt returnert til lavere rettsinstans, politi eller fengsel. 

Særdomstoler før 1814

Noen særdomstoler fungerte som øverste rett i Norge årene før 1814. Dette gjaldt blant annet

I Håndbok for Riksarkivet s. 37-41 er det skrevet om de øverste domstolene i Norge.

I Arkivmagasinet nr. 3/07 er det en grundig artikkel om Høyesterett, og i nr. 1/15 kan du lese om domstolene. 

Last ned

  • Høyesteretts voteringsprotokoll 1815-A
    1.9 MB
    Last ned