ENG
Axel Lindahl

Båt på vei opp Vrangfoss sluser trolig rett etter at anlegget sto ferdig i 1892. Foto: Axel Lindahl

Telemarkskanalenes arkiv

Som ingeniørkunst og samferdselsteknologi vakte anleggene internasjonal oppsikt i samtiden. I dag ligger kanalens rolle i turisme og rekreasjon, men den ble bygget for å fremme samferdsel, næringsliv og samfunnsutvikling. I Telemark, særlig i de øvre delene, spilte kanalen og båttrafikken samme rolle som tog og jernbane gjorde ellers, men med en annen teknologi tilpasset en annerledes topografi.

Skien-Telemarkens Dampskipsselskap047
På vei mot Ulefoss sluse, før 1933. (Arkivreferanse Skien-Telemarkens Dampskipsselskap)


Telemarkskanalenes arkiv omfatter arkivmaterialet etter Norsjø-Skienskanalen (NSK) som ble opprettet i 1861 og Bandak-Norsjøkanalen (BNK) fra 1892.

Norsjø-Skienskanalen

Kart over Løveid sluser, Januar 1910
Kart over Løveid sluser, januar 1910. Last ned filen for å studere detaljene. (Se nederst i artikkelen). (Arkivreferanse: SAKO: Telemarkanalenes arkiv)

 

NSK omfatter sluseanleggene mellom Skien havn og Norsjø. Det er ett slusekammer mellom Bryggevann (Skien havn) og Hjellevann i Skien, og tre mellom Meierelva og Norsjø på Løveid ved Skotfoss. Samlet fallhøyde er 15 meter. Fra Norsjø (55 km2) går vannveien videre opp Sauarelva til Notodden, og NSK dekker en strekning på 60 km. Anlegget ble påbegynt i 1854 og sto ferdig i 1861.

Bandak-Norsjøkanalen

Kopi av Bandak-Nordsjø kanal, elevervasjonplan
Bandak-Nordsjø kanal, elevervasjonplan. Her ser vi hvor høyt over havnivået de ulike slusene ligger. Last ned filen for å studere detaljene (nederst i artikkelen). (Arkivreferanse: SAKO: Telemarkanalenes arkiv) 

 

BNK dekker strekningen fra Norsjø over Flåvatn og Kviteseidvatn til Bandak. Stekningen har en høydeforskjell på 57 meter, med damanlegg ved Ulefoss (3 kammer), Eidsfoss (2), Vrangfoss (5), Lunde (1), Kjeldal (1) og Hogga (2 kammer). Avstanden mellom Ulefoss og Hogga er 17 km, og den totale farbare vannveien mellom Skien og Dalen er 105 km. Samlet løftehøyde i Telemarkskanalene er 72 meter. BNK-anlegget ble påbegynt i 1887 og sto ferdig i 1892.

Telemarkskanalene er det eneste kanalanlegg av slike dimensjoner i Norge og Europa. Som ingeniørkunst og samferdselsteknologi vakte anleggene internasjonal oppsikt i samtiden. I dag ligger kanalens rolle i turisme og rekreasjon, men den ble bygget for å fremme samferdsel, næringsliv og samfunnsutvikling. Kanalanleggene falt i tid sammen med jernbaneutbyggingen i Norge. I Telemark, særlig i de øvre delene, spilte kanalen og båttrafikken samme rolle som tog og jernbane gjorde ellers, men med en annen teknologi tilpasset en annerledes topografi.

Underwood and underwood vrangfoss
Det er ikke tvil om at utenlandske fotografer lot seg imponere over sluseanlegget ved Vrangfoss: “Steamboat climbing a hill beside the Vrang waterfall, by locks in Bandak Nordsjø Canal, Norway” er bildeteksten på Underwood & Underwoods stereofotografi fra 1905. Utlån: Nasjonalbiblioteket

 

Arkivet etter Telemarkskanalene

Telemarkskanalenes arkiv oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg. Materialet utgjør 90 hyllemeter og dekker tidsrommet fra anleggsarbeidets start i 1850-årene og fram til 1990-årene. Det gjenspeiler ikke bare samferdsel og næringsliv, men belyser også folkeliv og menneskers materielle livsgrunnlag.

Skien-Telemarkens Dampskipsselskap022
D/S Dyre Vaa ved Kviteseid Brygge. (Arkivreferanse: Skien-Telemarkens Dampskipsselskap).


Arkivet er svært godt bevart, med få lakuner. Det gir dermed et svært rikt og detaljert bilde av hvilken rolle dette unike samferdselsanlegget har spilt i nærings- og samfunnslivet i regionen. Det er særlig grunn til å nevne de forskjellige protokollseriene vedrørende kanaltrafikken, med detaljerte opplysninger om transport av passasjerer og ulike godstyper og vareslag. Disse tegner et svært innholdsrikt bilde av blant annet varestrømmen mellom de indre fjellbygdene og kyst- og byområdene Telemark. 
 

NYsluseprotokoll-desember-1884
Utsnitt fra sluseprotokoll for Løveid sluse fra 23. desember 1884. Her ser vi at denne dagen var både D/S Nordsjø, D/S Ulefos, D/S Løveid og D/S Lundetangen oppover kanalen. Med seg fraktet de  52 personer, men også varer som mel, salt, øl, brennevin, kaffe, tobakk, kalk, petroleum og andre varer.


Fordi kanalanlegget er spesielt, er også arkivet av spesiell interesse. Derfor er også Telemarkskanalenes arkiv tatt inn på listen over Norges dokumentarv. 

Fotografi og kart over Vrangfoss.

Anleggsarbeid Vrangfoss sluser foto ukjent nb
Bildet viser anleggsarbeid ved Vrangfoss Sluser. Foto: ukjent, utlån: Nasjonalbiblioteket

 

Sluseanleggene ved Vrangfoss blitt selve symbolet på Telemarkskanalen. Med sine 5 slusekamre er dette det største og mest imponerende anlegget, og det som har vakt størst oppmerksomhet både da det ble bygget – "Europas ypperste Ingeniørkunst" – og blant dagens kanalturister.

 

Telemarkskanalene
Kart over Vrangfoss med omgivelser. Last ned filen (nederst) for å studere detaljene. (Arkivreferanse: SAKO: Telemarkskanalenes arkiv) 

 

Fossen bar sitt navn med rette. Hensynet til tømmerfløtingen var en av de viktigste grunnene til at telemarkskanalene ble bygd. Mye av tømmeret som ble avvirket i Telemarks indre bygder, ble fløtet langs Bandak-Norsjøvassdraget ned mot Skien og kysten. Da var Vrangfoss selve flaskehalsen. Med et fall på 23 meter med voldsomme stryk og dype høler var dette et sted hvor titusenvis av tømmerstokker kilte seg fast i enorme vaser. Her kunne tømmeret bli stående sammenfiltret i årevis til tømmerfløterne under betydelig fare fikk lirket det løs igjen og sendte det videre på ferden mot de norske og europeiske markeder.


Av Nils Johan Stoa, statsarkivar i Kongsberg 

Last ned

  • Telemarkskanalene
    3.8 MB
  • Kart over Løveid sluser, Januar 1910
    2.8 MB
  • Kopi av Bandak-Nordsjø kanal, elevervasjonplan
    1.9 MB