ENG
Bilde nr. 5a - Søknad nr. 408 i 1919 fra Oluf Mariala side 1

Utsnitt av forsiden på Oluf Mariatas søknad fra 10. august 1917 om å få kjøpe et utmarksstykke i Bognelvdalen i Talvik. Han var født i Rovaniemi i Finland, men hadde bodd rundt 45 år i Talvik. Han oppga at både han selv, foreldrene og hans kone var kvenske. Dagligspråket hans var imidlertid "væsentlig Norsk, da Børnene ikke forstaar Kvænsk".

Statens grunn i Finnmark

Eiendomshistorien i Finnmark er annerledes enn i resten av landet. Ved opprettelsen av en egen jordsalgskommisjon for Finnmark skulle salg og bortforpaktning av statens eiendommer bli mer effektivt. Staten ønsket både å sikre flere kolonister og mer oppdyrkning av jorden, men også å få kontroll på nasjonalitets- og språkforholdene i grenseområdene.

Bilde nr. 7 - Kart over Finnmark 1905
Kart over Finnmark 1905: Kartverket (Norges Geografiske Oppmåling), Finmarkens amt nr. 52, litografi, karttegner ukjent, utgitt av H. Aschehoug og Co. Fargene i kartet refererer til grenseområder der det var tvist mellom Norge, Sverige, Finland eller Russland om grenselinjene. Last ned originalfil hos Kartverket for å studere detaljene i kartet. 

Finnmark - statens eiendom

Fra gammel tid har Finnmark blitt betraktet som statens eiendom, og fra 1775 kunne allmuen få utvist jord vederlagsfritt.  Fra 1863 ble imidlertid jorden solgt. På begynnelsen av 1900-tallet ønsket Landbruksdepartementet imidlertid at jordsalgssakene i Finnmark skulle behandles på en grundigere måte enn tidligere. Det skulle tas sterkere hensyn til nasjonale og statsøkonomiske interesser, og saksbehandlingen skulle forenkles slik at avgjørelser helst skulle skje innen samme år. "Man kan ikke forlange, at disse mænd skal vente i et par aar, før de kan erholde det begjærede jordstykke overdraget. Det bliver i hvert fald ikke de bedste og mest foretagsomme kolonister, man paa denne maade erhverver."

Bilde nr. 1 - Søknad nr. 14 i 1919 fra Ole H. Dervola
Søknad fra den 34-år gamle Ole H. Dervola om å få kjøpe et jordstykke i Lerpollen i Tana herred. Han var født i Lerpollen, og hadde finsk  far og "lappisk" dvs. samisk mor. Oles 28-år gamle kone var finsk. Han selv kunne både tale, lese og skrive norsk, og brukte også norsk til vanlig. Eiendommen han ville kjøpe lå ved sjøen i Lerpollen, var bevokst med "Vedje og Dvergbirk" og søkeren ville bosette seg der. Arkivreferanse: Statsarkivet i Tromsø, Finnmark jordsalgskommisjon, Fb, søknader om å få kjøpe eller forpakte statens jord, søknad nr. 14/1919).
Bilde nr. 2 - Kjøpekontrakt til Ole H. Dervola
Kjøpekontrakten viser at Ole H. Dervola fikk kjøpe den omtalte eiendommen i 1919. Arkivreferanse: Statsarkivet i Tromsø, Finnmark jordsalgskommisjon, Fb, søknader om å få kjøpe eller forpakte statens jord, søknad nr. 14/1919). 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Finnmark jordsalgskommisjon ble opprettet for å forbedre jordsalgssakene ved lov 22. mai 1902 om avhendelse av statens jord og grund i Finmarkens amts landdistrikt. Loven bestemte hvordan salg og forpaktning av eiendommer i Finnmark skulle utføres, og det ble vedtatt opprettelse av en permanent jordsalgskommisjon. Denne kommisjonen ble ledet av en fast formann som var beskikket av Kongen, og to medlemmer fra området som saken angikk. Det ene medlemmet ble oppnevnt av herredsstyret og det andre medlemmet var lensmannen i distriktet. 

Bilde nr. 3 - Søknad nr. 100 i 1919 fra Hans Oskar Tommasen
I 1919 søkte den 23 år gamle fiskeren Hans Oskar Tommasen om å få kjøpe et jordstykke i Nordvaranger. Han opplyste å være født i Vestre Jakobselv, at faren var norsk og mor kvensk. Han var selv ugift og oppga at han behersket norsk både skriftlig og muntlig. I dagligtalen brukte han både «Norsk og Kvænsk». Jordstykket han ville kjøpe lå på den østre siden av Jakobselv, var bevokst med «vidje og Birkekrat» og var ca. 1 km fra sjøen. Eiendommen ville han først dyrke opp, og «med tiden bygges på». (Arkivreferanse: Statsarkivet i Tromsø, Firnnmark jordsalgskommisjon, Fb, søknader om å få kjøpe eller forpakte statens jord, søknad nr. 100/1919). 

Ønsket å regulere nasjonalitets- og språkforholdene 

Den norske regjering ønsket med denne lovendringen at statens grunn i Finnmark skulle selges eller forpaktes for å hjelpe fram oppdyrkning og kolonisasjon, og at arbeidet med å befolke Finnmark skulle skje mer planmessig og mindre tilfeldig enn tidligere. Det var ønskelig at jordsalget skulle kunne benyttes som et middel for å regulere nasjonalitets- og språkforholdene i Finnmarkens grensedistrikter.

Statsarkivet i Tromsø oppbevarer arkivet etter Finnmark jordsalgskommisjon. Dette inneholder bl.a. en serie med søknader om kjøp eller forpakting av eiendom i Finnmark. Det er kun bevart noen få søknader i tidsrommet 1903-1918. Søknadene fra perioden 1919-1944 er sortert fortløpende etter løpenummer, og til søknadsserien er det egne register som er sortert alfabetisk på søkerens etternavn. Dette arkivmaterialet er ikke skannet og det er ingen kart eller tegninger sammen med søknadene.

Bilde nr. 5 - Søknad nr. 472 i 1933 fra Jonatan Jonsen
Jonatan Jonsen fra Kistrand søkte også om å få kjøpe et stykke jord. Han er et godt eksempel på hvor språkmektige man kunne være i Finnmark. På spørsmålet om hvilket språk han brukte til daglig var svaret: "Lappisk, kvensk og norsk". (Arkivreferanse: Statsarkivet i Tromsø, S-1443: Finnmark jordsalgskommisjon, Fb, søknader om å få kjøpe eller forpakte statens jord, søknadsnr. 472/1933). 

Utfyllende opplysninger om enkeltpersoner

De bevarte søknadene kan være med på å gi oss utfyllende opplysninger om enkeltmennesker. Søknadene inneholder informasjon om navn på søkeren, alder, stilling, fødested og eiendomsforhold. I tillegg kan man i søknadene også få vite nasjonaliteten til foreldrene og evt. ektefelle, om søkeren kan tale, lese og skrive norsk og hvilket språk søkeren eller andre i familien bruker til daglig. 

Av Sidsel Marie Gaare Blix. Hun er kunsthistoriker og er ansatt som arkivar i seksjon for brukertjenester ved Statsarkivet i Tromsø.

Aktuelle lenker

I søknadene er det brukt et del begrep vi i dag ikke bruker, slik som "lap" eller "lappisk". Du kan lese mer om samer, kvener og lapper i Store norske leksikon. 

Arkivportalen: S-1443: Finnmark jordsalgskommisjon