ENG
ubb-s-003_md

Bildeutsnittet viser utsikten fra Skivebakken mot Domkirken og Vågen. Domkirken ruver til høyre i bildet, og Korskirken like foran, mens Nykirken er på motsatt side av Vågen. Takene til høyre er Bryggen i Bergen og den høyeste bygningen på pynten til høyre er Rosenkrantztårnet. Foto: Marcus Selmer, 1860-1862/Billedsamlingen i Bergen. Lenke til originalbildet i faktaboksen nederst.

Biskop Randulfs kopibok

Biskopene kom i kontakt med svært mange sider av menneskenes liv og levnet. Deres kopibøker er derfor alt annet enn kjedelig lesning. Biskop Randulfs kopibok fra 1667-1674 er en av de mest innholdsrike og varierte. Altså alt fra sjalusi og krangel, til spetakkel om eiendom, ulovlig samboerskap, og fruktsommelige kvinner med fredløse ektemenn.

19. mai 1702 rammet en katastrofe Bergen. Ild kom løs. Det var ikke nytt, men denne gangen ble nesten hele byen lagt i aske. Overraskende nok kom folk seg unna flammene, og vi hører at de fleste var ganske fornøyde med det, og ikke anstrengte seg mye for å slukke. De fleste skal ha funnet en trygg plassering med god oversikt til å følge dramaet derfra. For dem som ikke eide mer enn det de gikk og stod i, var det kanskje ikke så galt, for de visste at det opp av asken ville reise seg en ny – og trolig reinere og bedre by, befridd for rotter og veggdyr.

Livsverk i ruiner

bispegården-domkirken
Bispegården i Bergen lå ved siden av Domkirken, og hadde en romslig hage. Bildet viser hvordan Bispegården og Domkirken lå fra gjenoppbyggingen etter brannen i 1702 og fram til 1830-tallet. Da ble Bispegården revet for å gi plass for en ny Katedralskolebygning.
IMG_6964
På dette bildet fra 2018 ser vi at Bergen katedralskole skygger for Domkirken. Den er faktisk så ruvende at det ikke er mulig å ta bilde av Domkirken fra samme vinkel som på det gamle bildet. 
Foto: Yngve Nedrebø. 

 

Andre fikk derimot ødelagt livsverket sitt av brannen. Niels Enevoldsen Randulf (1630-1711) hadde vært biskop i Bergen siden 1665. Han hadde brukt mye tid og mange penger på å skaffe seg sjeldne bøker og manuskripter. Randulf var historisk interessert, og ville skrive Bergen stifts prestehistorie. Bispegården og alt han hadde samlet, var blitt fortært av ilden før solen gikk ned den dagen. Bare hagen, en annen av hans store lidenskaper, der han hadde samlet en mengde utenlandske trær og vekster, var i behold som en viss trøst.

Som følge av brannen måtte den 72 år gamle bispen dra til København på tiggerferd for å søke økonomisk hjelp til å bygge opp igjen alle bygningene som var lagt i ruiner, Domkirken, Katedralskolen, hospitalene. Han fikk gleden av å se byggene reise seg igjen, før han døde i mai 1711, nesten 81 år gammel.

IMG_6943
En knapp halvmeter med arkivsaker fra arkivene etter domkapittel og biskop. Brannen har ikke bare ødelagt mesteparten av arkivet, det ser ut til at biskop Randulf ikke orket å sette i gang igjen med å skrive! Neste kopibok i bispearkivet begynner ikke før i 1747, etter at biskop Erik Pontoppidan (1698-1766) var ankommet Bergen.

 

Brannen i 1702 utslettet ikke bare bebyggelsen i Bergen. Mesteparten av de bergenske arkivene ble også fortæret av ild. Samler vi alt av arkivsaker som overlevde denne brannen, får vi rundt en hyllemeter. Domkapitlets arkiv med forhandlingsprotokoller og dombok kom relativt bra fra det. Vi savner en protokoll i rekken av forhandlingsprotokoller. Fra biskopens eget arkiv har vi bevart noen dokumenter og biskop Randulfs kopibok fra årene 1667-1674. Er kopiboken representativ for det vi har tapt, må vi beklage oss! Samtidig får vi være glade for at i hvert fall denne boken overlevde brannen.

Biskop Randulf

niels_randulf_large
Biskop Niels Enevoldsen Randulf (1630-1711) er den lengstsittende biskop i Bergen. Ser noen slektslikheten med hans angivelige farfar kong Christian IV? (Utsnitt fra maleri i Bergen domkirke Wikimedia Commons)

 

Niels Enevoldsen Randulf var født i Roskilde sommeren 1630. Faren Enevold Randulf (1597-1666) var domprost der. Enevold hadde vært lærer for mange av kong Christian IV’s barn, og han hadde gjennom alle år nære relasjoner til Kongehuset. Ryktene visste å fortelle at det var kong Christian IV selv som var den ukjente faren til Enevold, og som hadde sikret den foreldreløse gutten utdannelse og med tiden gode stillinger og inntekter. Det var Enevold som i 1665 skulle utnevnes til biskop i Bergen, men han vegret seg og viste til sin sviktende helse, og la inn et godt ord for sin unge sønn. Resultatet ble at Niels Randulf havnet på bispestolen i Bergen i en alder av 35.

Niels Randulf var en lærd mann, med sju års studier fra Universiteter i Nederland og Frankrike, med magistergrad og doktorgrad, og med interesser som spente over et vidt spekter. Han ble sittende som biskop i Bergen i over 45 år, naturlig nok rekord, og er en av dem som satte dype og varige spor etter seg. Han kalte inn til prestemøte i 1668 og påla presteskapet å føre kirkebøker. Han reiste rundt og visiterte, og visste stor interesse for opplæring og utvikling.

Kopiboken

Den overlevende kopiboken er på 544 tettskrevne sider. Både innkomne brev og svarene på dem er skrevet inn. Skriften vil for de fleste være et hinder for å kunne ha glede av denne fantastiske kilden, og med skrift helt inn i margen blir lesingen enda vanskeligere. For å hjelpe har statsarkivar Egil Øvrebø (1928-2011) laget ekstrakt av og register til boken. Dette åpner boken for de fleste. (Se lenke for nedlasting nederst) 

Krangel på Eid
Biskopen ble stadig involvert i lokale krangler, som i tvisten mellom presteenken Maren Christensdatter Wittrup, datter av den beryktede "Blodbytta" og hennes sønn Hans Samuelsen Bugge, som hadde etterfulgt faren som sokneprest i Eid. Enken ville ha inntekter av kallet sønnen mente var urimelige. Biskopen var lei og ville «engang en ende giøre paa den forargelige Vrolighed, som her till dags saa ofte er fornummet imellom Her Hans Bugge oc hans Moder Maren Her Samuels». Han stevnet mor og sønn for Bergen domkapittel. (Biskop Randulfs kopibok side 128.)

 

Boken gir oss en samling av førsteklasses tidsbilder og innblikk i hva biskopen fikk seg forelagt, og hvordan han valgte å løse oppgavene sine. Han fikk spørsmål om trolldom, åpenbarelser, hungerdødsfall, og en endeløs rekke av klager over presters drukkenskap og slagsmål, deres gjerrighet og kjøpmannskap, konflikter og tvister. Han opplevde i årevis å bli motarbeidet og undergravd, for til sist å oppdage at det var hans egen visebiskop som stod bak! Han fikk sendt ham til Trondheim! Vi møter til tider en streng og ortodoks dommer, andre ganger møter vi en vis og romslig mann som prøver å gå i kong Salomos fotspor. Alt dette og mye mer, kan vi lese oss til i denne boken.

Noen ganger ble spørsmålene så innfløkte at biskopen måtte lage en tegning i kopiboken for å visualisere problemstillingen.

Biskop Randulfs tegning
Sokneprest Jonas Rasmussen i Lærdal var på 1660-tallet havnet i tvist med bøndene i Offerdalen i Årdal. Tvisten gjaldt tømmerhugst og sag, og i forbindelse med åstedssaken var det blitt laget en skisse som skulle angi plasseringen av gjenstandene for tvisten. Skissen blir gjengitt av biskopen og viser elven gjennom Offerdalen med tverrbekkene Rødegroven og Mastergroven, og med plassering av skog, bruer og sager. Skogen på «indre side» av elven var blitt solgt til bonden Jens Andersen og han hadde bygd sagen sin rett ovenfor prestens «ringe Saug». Skissen viser også hvor de tidligere sagene hadde ligget. Både lagmannen og bispen ble involvert, og korrespondansen om Offerdalen fyller sju sider i biskopens kopibok. (Biskop Randulfs kopibok, side 279.)

Slektsopplysninger fra 1500-tallet

Gjennom enkelte av brevene får vi også kunnskaper som slektssammenhenger, langt bakenfor det  kirkebøkene kan gi oss opplysninger om.

Salutem omneus bene merendi studium.

Venerande Dne Episcope, Jeg foraarsagis eftter begiering mig med Eders Erverdighed at raadføre, andlangende et GiffterMaall herudj Gieldet, da haffuer sig dermed som følger: der boede en Mand paa Boelsetter ved naffn Baar, denne Mand afflede en Søn Heder Rasmus, Rasmus afflede en Søn heder Jens, Jens afflede en Datter heder Marethe, forschreffne Baar afflede en Datter heder Bilde, Bilde afflede en Søn heder Niels, Niels afflede vden Ecteschab en Søn heder Oluff, denne Oluff er kommen i forseelse med forberørte Marethe oc afflede Barn med, begier nu at ville Ecte Hende, oc jeg iche haffuer villet tilstedt det, førend Jeg mig med Eders Ærverdighed haffuer forspurt: eftterdj saadan hendelse iche hos mig tilforn er scheet, begieris derfor tienstvilligen at Dnus Later mig med nærværende bud hans betenchende vilde meddeele, tj schulle de iche komme sammen (huilchet jeg iche andet kand tro jo bliffuer dem bevilget, da entholder de sig dig icke fra hinanden etc. Michell Simensøn haffuer standet obenbare schrifft for sin forseelse, saa jeg formoder hand bliffuer till en anden Mand etc. Forønskis hans ærverdighed met Kieriste item velyndende Børn et frydefult nytt Aar, Jeg forbliffuer E.E.V.V.

Aff Jøster [Jølster] Præstegaard 1666 den 29 Decemb.

Daniell Bugge EHandt

Boelsetter1
Baar Ellendson (ca. 1530-1608) på Bolset i Jølster ble stamfar for en stor og vidt forgreinet slekt. Biskop Randulfs kopibok gjør greie for to av greinene fordi to av oldebarna ønsket å "komme sammen" i ekteskap. (Biskop Randulfs kopibok side 126.)

 

Der soknepresten vill ha slutt på umoralen og forargelsen ved at de to fikk gifte seg, ville biskopen slett ikke åpne for noe ekteskap: her var det snakk om to som var beslektet i tredje like ledd, og sognepresten måtte sørge for at slikt samboerskap «schall forhindris oc affschaffis», og futen måtte straffe dem.

Gravid med fredløs ektemann

En annen side viste han da han 14. mai 1671 visiterte i Jølster og soknepresten framførte et spørsmål fra Karen Andersdatter Bolsetter. Hennes mann hadde vært i fengsel og var «dømt til at rømme landet», men før han dro hadde han tatt en tur hjemom og gjort sin kone gravid. Nå var spørsmålet om hun skulle straffes for dette. Her var biskopen mer salomonisk og slo fast at ektemannen var «dømt paa sin fred .. dog icke dømt paa sit Echteskab. «Oc staar det hende frit fore at reyse oc følge med ham om hun vil, oc icke bør derfore noget at lide». 

Fredløsmann
14. mai 1671 visiterte biskop Randulf i Jølster. Han skriver at allmuen gav prest og klokker «Goet loff oc Vidnespyrd om deris flittighed». Så fikk han seg forelagt spørsmålet om den fredløse og hans gravide hustru. (Biskop Randulfs kopibok side 425.)

 

Vi kan mistenke at biskop Randulf gikk lei av å skrive og å skrive av innkomne brev for mot slutten av denne kopiboken har han hoppet over mange sider, ganske sikkert med plan om å komme tilbake for å fylle inn. Det gjorde han aldri. Kanskje var det derfor ikke noen kopibøker som gikk tapt i brannen i 1702. Han har da heller ikke ført kopibok i årene fra 1702 til han døde i 1711. 

Dette var noen korte glimt fra det rikholdige innholdet i kopiboken. Min oppfordring er at flere skal oppdage denne kilden. Vi har derfor skannet den og lagt den ut i Digitalarkivet. Nedenfor kan du laste ned Egil Øvrebøs register til kopiboken. 

Av Yngve Nedrebø, statsarkivar i Bergen og fagdirektør for skriftforvaltning i Arkivverket.

Last ned

  • Biskop Randulfs kopibok-register
    1 MB