ENG
SAKR-1261-0005-025

Fra blendings- og mannskapsøvelsene i Kristiansand Luftvernkrets 14.-15. oktober 1939.

Nye bevaringsbestemmelser for pasient- og journalopplysninger i kommuner og fylkeskommuner

Arkivverket har utarbeidet forslag til nye bevaringsregler for pasient- og journalopplysninger i riksarkivarens forskrift § 7-29 Helse og omsorg. Målet med revisjonen er å sikre forskningen tilstrekkelig tilgang til pasient- og journalopplysninger etter pasientens død, og å utvikle et regelverk som er tydelig og enkelt å etterleve.

Alle har gjennom livet i varierende grad mottatt hjelp fra kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenester. Siden før vi ble født, har opplysninger om oss blitt registrert. Vi har blitt jevnlig undersøkt på helsestasjon og av tannlege gjennom barne- og ungdomsårene, og de fleste har vært innom legevakten for behandling av ulike skader og sykdommer. Og en god del av oss får institusjonsplass, eventuelt hjelp i hjemmet, når vi blir eldre og pleietrengende. Totalt har dette skapt, og skaper, en stor mengde pasientopplysninger i disse tjenestene. Hva skjer med disse opplysningene i ettertid?

Fra for lite til for mye bevaring

Riksarkivarens første kassasjonsreglement for kommuner og fylkeskommuner fra 1980-tallet tillot til dels omfattende kassasjon av pasientopplysninger, og mye ble kassert så tidlig at pasientenes rettsikkerhet ble skadelidende. De nye bevarings- og kassasjonsreglene for kommuner og fylkeskommuner i riksarkivarens forskrift i 2014 innførte bevaringspåbud for samtlige pasient- og journalopplysninger. Hensikten med dette var primært å sikre pasientenes rettigheter i deres levetid.

Bevaringspåbudet har ført til at arkivmaterialet har hopet seg opp over tid, noe som har skapt utfordringer. Pasientopplysninger er svært sensitive opplysninger som er underlagt strenge regler om taushetsplikt etter helselovgivningen. Behovet var derfor stort for et nytt regelverk som ga retningslinjer for hva som skulle bevares for all tid, og hva som eventuelt kunne kasseres etter pasientens død. Dette ville gjøre kommuner og fylkeskommuner i stand til ivareta arkivenes integritet og sikkerhet, samt ivareta personvernhensyn på en bedre måte.

Nye regler sikrer kildemateriale for forskning

Arkivverket har nå utarbeidet et forslag til nye bevaringsregler for pasient- og journalopplysninger i riksarkivarens forskrift § 7-29 Helse og omsorg. Noen av de viktigste målene for revisjonen har vært å sikre forskningen tilstrekkelig tilgang til pasient- og journalopplysninger etter pasientens død, og å utvikle et regelverk som er tydelig og enkelt å etterleve. Prosjektet har kartlagt tjenestene i helse- og omsorgssektoren i kommuner og fylkeskommuner, mottatt og bearbeidet en stor mengde innspill fra forskere og det kommunale arkivmiljøet, og utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse som synliggjør ulike kostnads- og nyttevirkninger.

Høringsfrist 1. mars 2019

Forslaget er ute på høring i disse dager. Høringsdokumentene skisserer flere ulike bevaringsalternativer, som høringsinstansene kan ta stilling til. Av disse anbefaler Riksarkivaren et alternativ der de mest sentrale opplysningene bevares fra samtlige tjenester i sektoren. Denne løsningen antas i størst grad å oppfylle målene for revisjonen. Høringsfristen er 1. mars 2019, og med planlagt ikrafttredelse i juli 2019. 

Gå til høringsdokumentene

Venter flere endringer om noen år

Forvaltning av pasientopplysninger i hele helsesektoren står overfor betydelige endringer de kommende årene. Det planlegges sentrale, nasjonale løsninger både innenfor primærhelsetjenesten og på tvers av kommunalt og statlig nivå. Arkivlovgivningen må naturligvis endres i takt med denne utviklingen. Men inntil det blir aktuelt, håper Riksarkivaren at de nye bevaringsreglene vil bidra til en god håndtering av pasient- og journalopplysninger i kommunal og fylkeskommunal sektor, og sikrer at samfunnet kan dra nytte av et verdifullt kildemateriale i fremtiden.