ENG
Politiarkiver

En mann er brakt inn på politivakten. Er det slutten på et eventyr, eller begynnelsen på et stillere liv?

Veiledning for politiarkiver

Her finner du informasjon om hvordan politiarkiver skal ordnes og når de skal avleveres.

Det er ikke alt i arkivene etter politiet man trenger å avlevere. En betydelig del dokumenter kan fjernes (kasseres). Hva som skal bevares eller kasseres kan du lese i bevarings- og kassasjonsbestemmelser for politiets elektroniske og papirbaserte arkivmateriale fra 29.8. 2005 (nr. 822). Vedtakene kan du laste ned i boksen nedenfor.

Arkiver etter politiet skal avleveres når de om lag 25-30 år.

Arkiver etter politiet ordnes på samme måte som offentlige arkiver. Du kan følge brukerveiledningen for offentlig materiale nesten fullt ut. Siktemålet er at avleveringslisten i så stor grad som mulig skal tilpasses den struktur politiarkivene er ordnet etter i det enkelte statsarkivdistrikt.

I øvrig skal du følge brukerveiledningen for offentlig materiale når det kommer til forberedelse, sortering, rensing, kassasjon m.v.

Kort omtale av politiarkiver

Helt fra innføringen av eneveldet i 1660 hadde amtmannen øverste tilsyn med politiet. I begynnelsen av 1700-tallet ble det opprettet egne politimesterembeter i de fire stiftsbyene (Oslo, Kristiansand, Bergen og Trondheim). Politimyndigheten i byene lå hos byfogd og magistrat.   

Da de fleste byfogdembetene forsvant på slutten av 1890-tallet, ble en del av oppgavene overført til politimesteren. I tillegg hadde politimesteren allerede fått nye oppgaver da fogdembetene i landdistriktene ble lagt ned på samme tid. Endringene medførte samtidig at landet ble delt inn ulike politimesterembeter/politikammer. Etter hvert ble politikamrene organisert med flere avdelinger som ordensavdeling, kriminalavdeling, bilavdeling/trafikkavdeling, fremmedavdeling og passkontor. I 2002 ble politikamrene delt inn i 27 politidistrikt. Fra 2016 er antall politidistrikt redusert til 12.

Politiarkivene slik vi kjenner dem i dag går tilbake til slutten av 1800-tallet. Skal vi finne opplysninger om politimessige oppgaver før denne tiden, må vi i landdistriktet undersøke i arkiver etter amtmann og fogd og i byene i arkiver etter byfogd og magistrat.

Fra 1890 ble politimesteren en del av påtalemyndigheten. Dette innebærer at etter 1890 vil en stor del av politiarkivene være relatert til etterforskning, påtale og domsfullbyrdelse. Politiarkivene inneholder også forkynnelser av stevninger og dommer. I tillegg dokumenterer politiarkivene oppgaver knyttet til inn- og utflytting, passvesen, fremmedkontroll, skyssvesen, motorvogner og motorvognførere. Endelig kan vi også finne opplysninger om utstedte handels- og håndverksbrev, mål og vekt, utskriving til militæret samt luftvern/sivilforsvar (politimesteren var leder for sivilforsvaret i sitt distrikt).

Last ned

  • Avleveringsliste - mal
    35 KB
  • Bevarings- og kassasjonsbestemmelser for politiets elektroniske og papirbaserte arkivmateriale nr 822
    227.7 KB