ENG
BERR9511

Veiledning for fylkesmenn

Her finner du informasjon om hvordan fylkesmannsarkiver skal ordnes og når de skal avleveres.

Det er ikke alt i arkivene etter fylkesmenn man trenger å avlevere. En betydelig del dokumenter kan fjernes (kasseres). Hva som skal bevares eller kasseres kan du lese i Retningslinjer for arkivbegrensning og kassasjon ved fylkesmannsembetene (nr. 299), vedtak om bevaring og kassasjon for fylkesmennenes sakarkiv 1997-2002 (nr. 891) samt vedtak om godkjenning av bevarings- og kassasjonsregler for vergemålssaker (nr. 1122).  

Arkiver etter fylkesmenn skal avleveres når de om lag 25-30 år.

Arkiver etter fylkesmenn ordnes på samme måte som offentlige arkiver. Du kan følge brukerveiledningen for offentlige arkiver nesten fullt ut.

I øvrig skal du følge brukerveiledningen for offentlige arkiver når det kommer til forberedelse, sortering, rensing, arkivbegrensning, kassasjon m.v.

Arkivverket og fylkesmennene er i ferd med inngå avleveringsavtaler. Viktige elementer i planene gjelder bl.a. hva slags arkivmateriale som skal avleveres og hvilken tidsperiode ulike arkivserier skal omfatte, selve avleveringsprosessen og når avleveringene skal finne sted. 

Siktemålet er at avleveringsplanene skal bli utformet så konkret som mulig i tillegg til at planene skal gi forutsigbare rammer både for fylkesmennene og Arkivverket.  Avtalen vil forplikte Arkivverket til å stille depotplass til rådighet og fylkesmennene til sørge for at avleveringen blir gjennomført som avtalt.

Selv om avleveringsplanene først og fremst har fokus på papirarkiver, er det viktig å slå fast at planene også omfatter elektronisk arkivmateriale.

Avtalen har et 5-års perspektiv (2018/2019-2023). I løpet av denne perioden skal avleveringene til Arkivverket være gjennomført.

Omtale av fylkesmannsarkiver

Amtmannen (senere fylkesmannen) ble en av de viktigste embetsmenn i det dansk-norske eneveldet. Eneveldet ble innført i 1660, og fra den tid finner vi amtmenn i respektive amt over hele landet. Amtmannen var helt fra etableringen i 1660 en nøkkelfigur i lokalforvaltningen i sitt amt/fylke. Han utførte viktige oppgaver i all type lokalforvaltning. Denne rollen har amtmannen/fylkesmannen hatt helt fram til våre dager.

En lovendring erstattet begrepet amtmann med fylkesmann i 1918 (samtidig et skifte fra amt til fylke).

De fleste arkiver etter amtmenn/fylkesmenn går tilbake til andre halvdel av 1600-tallet. Arkivene viser at fylkesmannen har vært involvert i de fleste oppgaver i lokalforvaltningen i sitt fylke. Dette gjelder bl.a. rettsvesen (farskap og bidrag, separasjon og skilsmisse, fengselsvesen, overformynderi, skifte, bøtefortegnelse), skattevesen, valg, helse- og veterinærvesen, skolevesen, religion, samferdsel samt kommunale saker.

I perioden fra 1980 tallet og frem til i dag har fylkesmannen fått tilført nye og store oppgaver fra både statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning. Sentrale områder er samfunnssikkerhet og beredskap, miljøvern, landbruk, utdanning, overformynderi og helse.

Last ned

  • Avleveringsliste - mal
    35 KB
  • Retningslinjer for arkivbegrensning og kassasjon ved fylkesmannsembetene (nr. 299)
    547.1 KB
  • Vedtak om bevaring og kassasjon for fylkesmennenes sakarkiv 1997-2002 (nr. 891)
    2.6 MB
  • Vedtak om godkjenning av bevarings- og kassasjonsregler for vergemålssaker (nr. 1122)
    116.6 KB