ENG
I høyfjellet på ski

Ski, snø og soling, høyfjellet i Norge Fotograf: Thomas Neumann. Arkivref.: PA1456Ub1_1_5_1

Veiledning for spesielle formater

Spesielle formater trenger ofte særskilt behandling. Her finnes informasjon og veiledning om noen slike formater. Foreløpig: foto, kart tegninger, filmer, video, lydbånd, kassetter,plater, gjenstander og kortregister

Oppbevaring og langtidslagring av fotografier

Kontroll med temperatur og relativ luftfuktighet er viktig i forbindelse med oppbevaring av fotografier. Et godt ventilert og stabilt lagringsmiljø med lav temperatur og lav luftfuktighet kan redusere forringelsen sterkt og øke levetiden til fotografiene.

Fotografier er uensartede. De finnes på papir, film, glass og metallplater. Det er umulig å tilpasse klimaet i et fotomagasin slik at det er optimalt for alle materialtyper. Hva som er det mest optimale klimaet, vil variere ut fra typologi, tilstand og bruk.

Enkelte bærere, som nitrat- og acetatfilmer og tidlig fargeprosesser, er særlig utsatte for rask nedbrytning og ødeleggelse ved lagring i romtemperatur.

 

Spesifikke retningslinjer for langtidslagring av de ulike fotografiske prosessene gis i følgende ISO standarder:

  • ISO 11799 (Gir generelle spesifikasjoner for langtidslagring av alle typer arkivmateriale)
  • ISO 18902 (Gir spesifikasjoner for langtidslagring av foto på papir)
  • ISO 18911 (Gir spesifikasjoner for langtidslagring av acetatfilm)
  • ISO 10356 (Gir spesifikasjoner for langtidslagring av nitratfilm) 
  • ISO 18918 (Gir spesifikasjoner for langtidslagring av glass- og metallplater)

 

Med unntak av for plater, blir det ikke oppgitt noen minimumstemperatur. For andre bærere er det en fordel om temperaturen holdes så lav som mulig, med forbehold om at den relative luftfuktigheten holdes innenfor et akseptabelt nivå. 

 

Dersom man skal forsøke å gi noen generelle retningslinjer om temperatur og luftfuktighet for en blandet bestand, så vil det være følgende:

  • Fotografier skal oppbevares kjølig. Temperaturen bør ikke gå over 18 ºC (5-18 ºC),
  • Temperatursvingningene i løpet av et døgn skal ikke utgjøre mer enn +/-2 ºC
  • Optimalt relativ luftfuktighet er på 30-40 %
  • Luftfuktigheten skal ikke svinge mer +/-5% i løpet av et døgn

 

Det er viktig å merke seg at kald og kjølig oppbevaring krever at fotografiene akklimatiseres dersom de skal tas ut i romtemperatur. Ved brå endring i temperatur og luftfuktighet, vil det oppstå fuktighet i form av dugg. Dette skader fotografiene. Dersom fotografiene er ofte i bruk, kan det derfor være hensiktsmessig med en middeltemperatur i innenfor spekteret på 13-18 ºC.

 

Ta gjerne kontakt med Arkivverket for veiledning

 

Emballasje

For langtidsbevaring av foto, bør fotografiene pakkes i spesialemballasje. Det finnes en rekke ulike materialer og formater på markedet. Ideelt sett skal fotografier oppbevares i individuelle konvolutter eller omslag tilpasset størrelsen på fotografiene. Emballasjen skal forhindre fysisk skade på fotografiene. Forskjellige passende emballasjealternativer kan vurderes, avhengig av typen fotografisk materiale, tilstand, lagringsklima og bruk.

Emballasje i direkte kontakt med fotografiske materialer skal være laget av papir eller plast som er kjemisk inert og oppfyller spesifikasjonene i henhold til ISO 18902.  I tillegg bør emballasjen ha bestått Photographic Activity Test (PAT), i henhold til ISO 18916. Arkivbokser og mapper skal oppfylle ISO 9706, ISO 16245 og PAT-testen 

Ta gjerne kontakt med Arkivverket for videre veiledning.

Kart og tegninger må pakkes i spesialemballasje. Vi anbefaler at du tar kontakt med Arkivverket om du har større mengder med kart eller tegninger.

Kart bør helst oppbevares liggende. Det finnes spesialesker å få kjøpt. Man kan også få bestilt spesialesker etter mål. All emballasje skal tilfredsstille ISO 9706-standarden.

Kart og tegninger bør helst ikke rulles. Bare tegninger som har vært sammenrullet, og ikke lengre kan flates ut, skal bevares på rull. Husk at om kart og tegninger plukkes ut fra sin sammenheng, må det lages krysshenvisning i arkivet og i avleveringslisten.

Filmer, video, lydbånd, kassetter og plater finnes ofte blant arkivsakene, og legges inn under serie U. Denne typen dokumentasjon har imidlertid begrenset levetid. Det bør derfor vurderes å overføre informasjonen til et format som tåler langtidslagring. For eksempel kan all lyd brennes på cd’er, mens filmer og video kan kopieres.

Selv om gjenstander hører inn under museenes arbeidsfelt, er det enkelte typer gjenstander som i kraft av sin tilknytning til arkivet, kan betraktes som arkivmateriale.

Dette gjelder gjenstander brukt i markedsførings- og profileringsøyemed, som jakkemerker, kulepenner, nøkkelringer, klistremerker, stempler og signeter, modeller, klisjeer, faner og flagg, medaljer og hedersbevisninger, materiale knyttet til møter og seremonier.

I en avleveringsliste registreres gjenstander under serie W.

Kortregistre kan ligge som de er dersom de er pakket i gode pappesker. Ellers finnes det pappesker å kjøpe.