Kom i gang: Straffesaker

Dokumentene i straffesaker inneholder ofte mye og dramatisk informasjon. Det gjelder særlig forbrytelser (alvorlige straffesaker), og ikke så mye ved forseelser (mildere straffesaker).  

1 - Hva vil du finne ut?

Jeg vil vite hva som skjedde i en gammel straffesak.

Kildene til gamle straffesaker, for eksempel fra 1700- og 1800-tallet, inneholder ulike typer informasjon. Det mest sentrale innholdet er beskrivelse av lovbruddet, avhør av mistenkte og vitner og dommen. 

Jeg vil vite når og hvor den dømte sonet straffen.

Det finnes kilder som opplyser om hvor de dømte sonet straffen, og når de ble satt inn og slapp ut. Signalement på de innsatte kan også forekomme. Det har eksistert ulike typer soningsanstalter, blant annet arresthus, festning, tukthus og fengsel. 

Jeg trenger innsyn i en nyere straffesak.

Hvis straffesaken er yngre enn 100 år, må du søke om innsyn. Mange nyere straffesaker, særlig forbrytelsessaker, inneholder taushetsbelagte opplysninger. Det vil si at ikke hvem som helst kan få se opplysningene. Unntak finnes: 

Hvis du selv har vært involvert i en straffesak, for eksempel som dømt eller fornærmet, kan du ha rett til innsyn. 

Hvis du er forsker, biograf, journalist eller lignende og trenger opplysningene til noe som du jobber med profesjonelt, kan det hende at du får innsyn i taushetsbelagte straffesaksopplysninger. 

Hvis straffesaken er nyere enn 25–30 år, slik at politiet ennå har dokumentene, må du søke politiet om innsyn. 

2 - Hva vet du fra før?

Opplysninger du har fra før, hjelper deg til å finne rett kilde. 

  • Navn og fødselsdato på anmeldte/mistenkte
  • Tidspunkt (helst dato) for lovbruddet
  • Sted (for eksempel kommune) for lovbruddet
  • Type forbrytelse

3 - Hva finnes av dokumentasjon?

Fogd/byfogd og politi

Dokumentene i straffesaker, finnes i mange tilfeller i arkivet etter påtalemyndighet, det vil si fogd/byfogd på 1700- og 1800-tallet og politi på 1900-tallet.  

På 1800-tallet og tidligere var det nemlig fogdene på landet og byfogdene i byene som hadde politifunksjonene, det vil si å hindre lovbrudd, være påtalemakt og iverksette dommer. Noen byer hadde vel å merke egen politimester lenge før 1900. 

Dokumentene inneholder som regel beskrivelse av lovbruddet og politiavhør av mistenkte og vitner. I noen tilfeller finnes også bevismateriale (gjenstander), skisser og fotografier.   

Når saken skulle behandles av domstolen, ble politidokumentene sendt dit. 

Domstol

Når domstolen var ferdig med arbeidet sitt, ble dokumentene returnert til fogden/byfogden eller politiet, sammen med et eksemplar av rettsavhørene og dommen. Rettsavhør og dom ble også innført i protokoller hos domstolen. I tillegg kan et eksemplar av flere av rettsdokumentene ligge i domstolsarkivet. Mange av opplysningene i straffesaker kan dermed finnes både i fogd-, politi- og i domstolsarkivet.  
Les mer her

Soningsanstalt

Når det ble felt soningsdom, fulgte dokumentene med fra politiet til soningsanstalten. I mange tilfeller ble dokumentene returnert til påtalemyndigheten, men noen ganger ligger dokumentene i stedet i arkivet etter soningsanstalten. 

I tillegg finnes fangeprotokoller i mange tukthus- og fengselsarkiver. Der står det når de dømte ble satt inn og slapp ut. Protokollene kan også inneholde signalement på de innsatte og opplysninger om fangenes oppførsel og arbeidsoppgaver i anstalten. 

4 - Hvordan finne fram?

Kilder på Digitalarkivet

På Digitalarkivet finner du blant annet tingbøker, ekstrarettsprotokoller og domprotokoller fra 1600-, 1700- og 1800-tallet for enkelte domstoler. Søk etter skanna rettergangsmateriale.  
Der finnes det også fangeprotokoller for noen soningsanstalter.  
Straffesaksdokumentene i arkivene etter for eksempel fogd og politi er ikke skannet. 

Trykte kilder

Prøv gjerne et fritekstsøk i Nasjonalbibliotekets samlinger. Der finner du blant annet: 

Aviser: Mange alvorlige forbrytelser er omtalt i avisene. 

Bygdebøker: Enkelte forbrytelser er omtalt i bygdebøkene, for eksempel under gården/personen som lovbruddet er knyttet til. 

Rettsprotokoller: Noen tingbøker og domprotokoller, blant annet fra 1500- og 1600-tallet, er trykt. 

Norsk Retstidende: inneholder avgjørelser som er tatt av Høyesterett. 

På våre lesesaler

Våre lesesaler er bemannet slik at du kan få veiledning der.  
Våre arkiver er registrert i Arkivportalen, kun en liten del er tilgjengelig i Digitalarkivet. Før du besøker oss anbefaler vi at du finner ut om vi har relevante arkiv på arkivportalen, og deretter bestiller der. Vær oppmerksom på at du først må søke innsyn dersom straffesakene er yngre enn 100 år.    
 
I arkivportalen ser du hvor de ulike arkivene er og hvilken lesesal du må reise til. Dersom det ikke passer å reise dit kan du be om digitalisering av en mindre mengde arkiv.  

5 - Fant du det du lette etter?

Vi viser ellers til vår serviceerklæring om arkivundersøkelser.