Hvor skulle så det nye Stortinget plasseres? I løpet av perioden 1836-1957 ble det fremmet en lang rekke forslag til aktuelle tomter. De fleste aktuelle tomter lå i området som vises på kartet, men noen lå også ved Akershus festning og innenfor den daværende bybebyggelsen. Spørsmålet ble behandlet av flere regjeringsoppnevnte kommisjoner foruten at det ble fremmet forslag fra både stortingskomiteer og ved leserinnlegg i avisene. En regjeringsoppnevnt kommisjon satte i 1841 også opp krav til tomt for ny stortingsbygning.

På 1830-tallet, da behovet for en egen stortingsbygninging ble tatt opp, var Oslos sentrum atskillig mindre enn vi kjenner det i dag. Dette kartet fra ca 1830-åra viser området mellom slottet, som var under bygging, oppe til venstre og sørøstover mot datidens bysentrum. I dette området fantes det den gang noe bebyggelse i Piperviken, omtrent der rådhuset ligger i dag mens området for øvrig stort sett besto av løkker og marker gjennomskåret av Bislettbekken som rant ut i Piperviken. Selve bybebyggelsen befant seg stort sett i området fra Akershus festning nordover via kvadraturen mot Hammersborg og østover mot Vaterland og Gamlebyen. Mot vest sluttet bebyggelsen omtrent med kvartalene på vestsiden av Akersgaten mens det Kongelige slott altså ble reist nærmere en kilometer lenger mot nordvest.

På dette kartet fra ca 1830-tallet er åtte av de mest aktuelle tomtene markert mens ytterligere fire tomtealternativer er avmerket på et kart fra våre dager som viser et litt større utsnitt av Oslos sentrum.

På kartet er de da eksisterende veier og bebyggelse tydelig markert mens planlagte veier, gater etc. er markert med svake streker og toner.

• Nyere kart over deler av Oslos sentrum
• Kronologisk oversikt over aktuelle tomteforslag
• Kommisjonsinnstillingen fra 1841
• Kommisjonens kriterier for tomtevalg