Slik kunne Stortingsbygningen ha sett ut. Denne tegningen inngår i et forslag til ny stortingsbygning av arkitektene Schirmer og von Hanno fra 1857. Deres forslag vant en arkitektkonkurranse, men ble likevel bare ett av mange forslag som ikke ble nyttet. Om bygget var blitt reist ut fra dette utkastet, hadde vi altså fått et storting med både tårn og spir.

I 1866 sto vår karakteristiske stortingsbygning ferdig. Senere generasjoner har tatt denne bygningen for gitt, nærmest som en del av det norske landskapet som alltid har vært der. Vi er nok mange som har vondt for å tenke oss stortingsbygningen utstyrt med tårn og spir som dette utkastet viser. Enda fjernere blir det å tenke seg bygningen plassert et ganske annet sted i Oslo sentrum enn der den ligger ved Karl Johans gate med front mot kongens slott. Begge deler kunne godt ha vært tilfelle. Vi skal her se at stortingsbygningen like gjerne kunne ha blitt bygget for eksempel i gotisk kirkestil og plassert ved slottsparken, på Tullinløkka eller ved Akershus festning.

Det er få emner som engasjerer flere i den offentlige debatten i hovedstaden enn byplanlegging med plassering og utforming av større bygg. I senere tid har det vært en debatt bl.a. om framtidig bruk av byens havneområder, om vestbanetomten og om utforming av Holmenkollbakken. For 150 år siden pågikk det i hovedstaden en debatt som gjaldt tomtevalg og arkitektoniske løsninger for sentrale hovedstadsbygninger for Stortinget, departementene, Høyesterett med flere. Da som nå ble det avholdt arkitektkonkurranse og da som nå innebar det at et forslag vant en arkitektkonkurranse ikke nødvendigvis at dette forslaget ble nyttet i praksis.

Her viser vi noen spredte dokumenter fra arbeidet med tomtevalg og utforming av ny Stortingsbygning. Før byggearbeidene tok til i 1860 hadde både utformingen og plasseringen av bygget gjennom flere tiår vært et omstridt tema.

• Mer om forslaget fra Shirmer og von Hanno i 1857