Bergen,
Kristiania og Trondheim praktiserte alle et såkalt reglementeringssystem
for "offentlige kvinner". Det innebar blant annet regelmessig legekontroll
hos politilegen. Bergen innførte ordningen allerede i 1816, Kristiania
i 1840 mens Trondheim fulgte etter i 1844. Ordningen med offentlig kontroll
av prostituerte kvinner ble opprettet for å beskytte byens borgere mot
prostitusjonens vederstyggelighet - kjønnssykdommene og den åpenbare
usedeligheten. Som
offentlig prostituerte (puellae publicae) ble kvinnenes bevegelsesfrihet sterkt
begrenset, og de måtte møte ukentlig til kontroll hos politilegen.
På vei til og fra legen ble de ofte utsatt for spott og spe. Ordningen
ble opphevet i 1888 etter intense debatter.
"Ole
Norman har igjen
været inde og faaet
sig en Dryppert. Jeg
synes det er urimeligt
at Comunen skal
betale endnumer for
et saadant Svin. Han
vil ikke sige af hvem
han er smittet.
Trondhjem 11:Decbr 1849
Ærb
Chr. F. Knudtzon"
Politiet
i Trondheim førte også protokoller over menn som var smittet av
kjønnssykdommer. Innførslene var basert på at legene i kommunen
varslet politiet når de behandlet noen som var smitttet. De skulle også
gi politiet beskjed om hvem som var smittekilden.
Trondheim politikammer,
53.4, protokoll over venerisk syke 1872-1886, oversikt for 1873.
Brev
fra korpslege Knudtzon til politimester Bætzman, Trondheim politikammer,
53.2, protokoll over venerisk syke menn, 1847-1858, folio 18.
Christian
Krogh: ”Albertine i politilegens venteværelse” fra Nasjonalgalleriets
samlinger.
Hos
politilegen
Statsarkivet
i Trondheim