På forsommeren 1737 herjet en smittsom sykdom i flere av byene ved Østersjøen, og myndighetene i Danmark – Norge var redde for at sykdommen skulle bli brakt videre med skip som hadde vært i disse havnene. Fra 13. mai fikk alle skip som kom fra Østersjøområdet, særlig fra Danzig og Königsberg forbud mot å losse eller laste varer andre steder i Norge enn i Christiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim. I disse byene ble det oppnevnt sunnhetskommisjoner som skulle kontrollere skipene.

I Trondheim begynte sunnhetskommisjonen, som bl.a. besto av borgermester og stads-fysikus sitt virke den 3. juni 1737. De førte fram til 11.september en protokoll som forteller
detaljert om de forholdsregler som ble tatt.

På formiddagen 3. juli kom galioten ”Haabet” tilbake til Trondheim etter å ha vært i Danzig. Skipet var befraktet av en rekke Trondheimskjøpmenn, bl.a. Hans Horneman og Lorents og Thomas Angell. Skipperen Paul Greve kunne legge fram sunnhetspass fra Danzig. I passet står det at han var 31 år gammel og født i Bergen, bar en brun frakk og kort hvit parykk. Passet oppgir også navnene på mannskapet på 9 personer og gir detaljerte opplysninger om lasten.

Ingen ombord var syke, men ifølge reglene måtte skip med mannskap og last i karantene. Heller ikke losen fikk gå i land. Til å begynne med måtte skipet ligge ute ved Munkholmen. Når de skulle ta inn proviant, måtte skipsbåten fires en kabellengde akterut, slik at varene kunne legges der og hales ombord uten at mannskapet kom i kontakt med noen fra byen.

For å passe på at karantenen ble overholdt, ble det satt militære vakter på Skansens nordre bastion, i Ravnkloa og i Prinsens gates
allmenning.

Den 8. juli fikk skipet lov å gå til Ilsvika og legge til der for å losse. Lasten, som besto av kornvarer, krydder, stoffer og diverse kram,
ble oppbevart i et karantenehus under militær bevoktning. Løytnanten som ledet vakten fikk kvarter i Madame Abel Holsts lysthus, mens
soldatene måtte nøye seg med å bo i naustet.

Den 17. juli ble karantenen opphevet for skip og besetning. Losen fikk også reise hjem nå og fikk utbetalt en riksort for hver liggedag ”...hvormed han og bør være fornøyet...” skrev kommisjonen i sin protokoll.

Den 24. juli ble karantenen også opphevet for skipslasten. I august kom det beskjed om at sykdommen ved Østersjøen hadde gitt seg, og alle begrensninger på skipsfarten ble opp- hevet fra 1. september.
Eksempel på sunnhets- pass som skipperen ombord måtte vise fra stedet han kom fra. Dette passet som er skrevet på hollandsk, er datert 23. mai 1711.
Trondheim stift og amt, Ea4,
Stattholderbrev 1737-1739.

Utsnitt av Prospect af Staden Trondhiem. Optaget fra vestre Side eller fra Steenbjerget 1813. Statsarkivets kartsamling
Ln. 106.

Trondheim stift og amt Øz1, Forholds- regler mot pesten ved Østersjøen 1709-1715.
Karantene
Forside
Karantene - Jordmødre - E.C. Dahls fødestiftelse - Forebyggende helsearbeid - Kvaksalvere - Koppevaksinasjon - "En christelig Kjærlighedsgjerning"? - Hos politilegen - De levende døde
Statsarkivet i Trondheim