På
forsommeren 1737 herjet en smittsom sykdom i flere av byene ved Østersjøen,
og myndighetene i Danmark – Norge var redde for at sykdommen skulle
bli brakt videre med skip som hadde vært i disse havnene. Fra 13. mai
fikk alle skip som kom fra Østersjøområdet, særlig
fra Danzig og Königsberg forbud mot å losse eller laste varer andre
steder i Norge enn i Christiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim. I disse
byene ble det oppnevnt sunnhetskommisjoner som skulle kontrollere skipene.
På formiddagen 3. juli kom galioten ”Haabet” tilbake til Trondheim etter å ha vært i Danzig. Skipet var befraktet av en rekke Trondheimskjøpmenn, bl.a. Hans Horneman og Lorents og Thomas Angell. Skipperen Paul Greve kunne legge fram sunnhetspass fra Danzig. I passet står det at han var 31 år gammel og født i Bergen, bar en brun frakk og kort hvit parykk. Passet oppgir også navnene på mannskapet på 9 personer og gir detaljerte opplysninger om lasten.
Ingen ombord var syke,
men ifølge reglene måtte skip med mannskap og last i karantene.
Heller ikke losen fikk gå i land. Til å begynne med måtte
skipet ligge ute ved Munkholmen. Når de skulle ta inn proviant, måtte
skipsbåten fires en kabellengde akterut, slik at varene kunne legges
der og hales ombord uten
at mannskapet kom i kontakt med noen fra byen.
For å passe på
at karantenen ble overholdt,
ble det satt militære vakter på Skansens nordre bastion, i Ravnkloa
og i Prinsens gates
allmenning.
Den 8. juli fikk skipet lov å gå til Ilsvika og
legge til der for å losse. Lasten, som besto av kornvarer, krydder,
stoffer og diverse kram,
ble oppbevart i et karantenehus under militær bevoktning. Løytnanten
som ledet vakten fikk kvarter i Madame Abel Holsts lysthus, mens
soldatene måtte nøye seg med å bo i naustet.
Den 17. juli ble karantenen
opphevet for skip og besetning. Losen fikk også reise hjem nå
og fikk utbetalt en riksort for hver liggedag ”...hvormed han og bør
være fornøyet...” skrev kommisjonen i sin protokoll.



Utsnitt av Prospect
af Staden Trondhiem. Optaget fra vestre Side eller fra Steenbjerget 1813.
Statsarkivets kartsamling
Ln. 106.