forebyggende helsearbeid

At sykdom kunne ha sammenheng med sosiale og hygieniske forhold kommer til uttrykk gjennom rapporter fra legene.
I februar 1785 rapporterer garnisonsfeltskjær i Trondheim, J F Rosum, til stiftamtmannen at han hadde vært på reise til
Innherred for å skaffe seg kunnskap om en "Forkjølelses Feber" som hadde "grassert" deri nesten halvannet år. Han skriver om hvordan sykdommen arter seg:

"Dens Begyndelse er stærk Hoved-Pine, Tunghed i alle Lemmer. Smerte over Maven, bitter Smag i Munden, hvidt Sliim paa Tungen, sterk Tørst. Sygdommen vedvarer gemeenlig i 4 à 5 Uger".

Som grunn til at sykdommen har vart så lenge anfører Rosum at de syke ikke holdt senga lenge nok. Når sykdommen først kom til en gård, ble alle syke fordi både syke og friske lå i samme seng. En annen grunn til at sykdommen vedvarte var at folk ikke hadde råd til å skaffe seg bedre levnetsmidler.

Embetsmennene, særlig prestene ble ved forordning 5.9.1794 pålagt å drive forebyggende arbeid ved å spre opplysning om hvor skadelig innestengt luft i boligene var for sunnheten, det skulle advares mot
urenslighet i klesveien og mot for mye saltmat. Alt dette kunne ifølge forordningen føre til både skjørbuk og veneriske sykdommer. Prester og lønnede leger skulle sende inn beretninger om siste års helse-
tilstand til amtmannen. Prestene hadde særlig ansvarfor å advare folk mot kvaksalvere.

Amtmennene skulle påse at "Land-Physici og Districts-Chirurgerne" etterkom deres plikter. Det ble sendt ut flere trykksaker om hvordan folk skulle sikre god helse. I 1800 kom en anvisning for hvordan man kunne unngå sykdommer ved bruk av fuktige kornvarer til brødbaking.
Det ble orientert om hvor varm ovnen skulle være, ogdet ble advart mot å spise ferskt brød, særlig når det var bakt av fuktige kornvarer:

"Saadant Brød maa ei spises varmt; thi intet Brød er sundt, naar det er nysbagt, og saa meget mindre dette. Bedre at ladedet ligge een, to eller tre Dage, inden man skærer Hul paa det.Hvo som maa spise Brød af saadan daarlig Rug, skal saavidtmuligt ikke spise det bare Brød, men dertil helst Flæsk, Smør og deslige feede Ting.I ligemaade Melkemad, Grød, Kaal, Erter,Bønner, Roer, Kartofler, og alle Slags Have- sager, især Løg"

En tilsvarende brosjyre ble utgitt i 1808:
Om Fødemidler til Almuens Oplysning.
Bakgrunnen var nødsår og krig. Her
ble det slått et slag for å spise hestekjøtt,ut fra tankegangen om at jo rensligere dyret var, desto sunnere var kjøttet.

"Intet Under! at vore Forfædre i den
hedenskeTidsalder i det 11te Aar-
hundrede indtil Oluf den Helliges
Tid gjorde saa meget af Hestekjød,
og nød det baade som en sund og
velsmagende Spise."