Bildet framstiller slaget mellom de fem norske kanonbåtene og Tartar. Det ble laget en rekke akvareller etter slaget.
Flere av dem henger i hovedbygningen på Alvøen. Denne kopien kommer fra Bergens Sjøfartsmuseum.
Under Napoleons-krigene havnet Danmark-Norge på Napoleons side mot England og like etter Sverige, men sammen med hollenderne. Dermed var norske, danske og hollandske handelsfartøyer fra 1807/08 fritt vilt for engelskmennene og etter hvert svenskene. Og den dansk-norske orlogsflåten var ikke til hjelp, etter at den stort sett var blitt ranet etter det engelske angrepet på København 16. august til 7. september 1807.
For å bøte på den svekkede sjømilitære forsvarsevnen, ble det her hjemme satt i gang en intensiv bygging av kanonjoller, kanonskonnerter og kanonsjalupper. Noen av de ivrigste båtbyggerne av den slags, var Herman Brunchorst og Rasmus Rolfsen i Bergen. Derfor var det ikke "bare å komme her", om man ville inn på Bergen havn. For der lå det allerede i slutten av april 1808 en roflotilje bestående av Kanonskonnert No. 1 (seinere døpt "Odin") og fire kanonjoller - under ledelse av Søpremierlieutenant Johan Christian August Bielke.
Men samtidig var Norge under engelsk blokade. Svært få handelsfartøyer med det viktige kornet, nådde fram til norske havner. Derfor var det ikke bare "Terje Vigen" og hans familie som sultet nede på Sørlandet, men store deler av befolkningen. Selv fiskere utenfor Bergen, skal vi få høre, måtte gå uten mat i flere døgn av gangen alt i 1808.
Kongen i København hadde i løpet av kort tid rotet det slik til for særlig den sørnorske kystbefolkningen at han neppe hadde noen høy stjerne der. Selv om øvrighetspersoner inne i Bergen snakket om at alle måtte være Kongen og fedrelandet tro og avstå fra kontakt med engelske skip, skal en ikke undres over at både enkelte loser og fiskere i skjærgården "glemte" dette når en engelsk fregatt lokket dem om bord med brød og brennevin.
I sannhet var det et drama på liv og død som utspant seg i skjærgården utenfor Bergen søndag 15. og mandag 16. mai 1808 - da den engelske fregatten "HMS Tartar" ville inn mot Bergen havn. I hovedrollene finner vi alt fra engelske marineoffiserer til norske loser, fiskere, signalstasjonsbestyrere, matroser, soldater og øvrighetspersoner. I birollene møter vi sultne fiskerkoner, unger og naboer. Mens Ibsens "Terje Vigen" trolig aldri skrev seg inn i kildene, klarte disse å gjøre til gagns. For rollelisten her er ikke fiktiv; den er til dels blodig reell.