Ett ledd i det kystforsvaret som i rekordfart ble bygget opp i Sør-Norge fra 1807, var en kjede med signalstasjoner (optisk telegraf). Det første systemet som ble satt opp, var basert på signalflagg. Fra 1. april 1808 fungerte Johan Arnoldus von Westen Kahrs (f. i Fjellberg) som inspektør for samtlige signaler i Bergens stift og Stavanger amt. Han var hentet opp fra København til denne stillingen.
I området sør og nord for Bergen ser det ut til at pålegget om å sette opp signalstenger og bygge hytter ved disse, gikk ut til lensmennene 5. mars 1808. Det var i hvert fall den dagen det gikk brev til lensmann Hermann Johannessøn Hage i Føyen skiprede.
Brevet inneholdt en angivelse av de åtte stedene i hans område hvor stengene og hyttene skulle settes opp - og følgende detaljbeskrivelse hvordan man skulle gå fram:
"Signal Stængerne skal være 16 Al. lange, 8 Tommer i Roden og 3 Tommer i Toppen, og da Grunden paa ingen af Stederne er saaledes beskaffen, at Stangen kan staa med den udfordrende Fasthed, uden Kryds og Stivere, saa maa tillige paa enhver Station anskaffes og henbringes følgende Sorter Tømmer, nemlig:
2 Stk Bjelker, hver 6 Al. lange, og 9 Tommer i Fiirkant,
og 4 Stk Bjelker, hver 4 al. lange, og 5 Tommer i Fiirkant.
Lehnsmand Hermann Johannessøn Hage vilde nu, saasnart han modtager dette Brev, føje Anstalt til, at de til foranførte 8 Signal Stænger udfordrende Stænger og Bjelker bliver indkjøbte for den billigste Priis mueligt, og henførte paa de Steder, hvor samme skal opføres. Ligeledes vilde Lehnsmanden strax foranstalte at de under No 1, 2, 6, 7 og 8 anmeldte Hytter bliver opførte, samt at den under No 3 anmeldte Hytte bliver istandsat; om hvilket Arbejdes Fuldførelse Lehnsmanden herved bemyndiges til, paa mine Vegne at slutte Accord, med hvem som dertil kan formaae, men Arbejdet maa strax fuldføres, og dersom Lehnsmanden ikke kan finde nogen som vil paatage sig det, da maa han selv besørge det gjort med lejede Folk. - Til underretning ved Hytternes Opførelse anmærkes at de skal indrettes af Standerværk og Brædes være 4 Al. i Fiirkant og forsynede med Dør og Laas, samt at det paa de Sider af Hytterne, som vende ud imod Søen og til Naboe Stationerne, skal anbringes Luger der kan skues op og til. Tømmeret som behøves saavel til Stængerne som til Hytterne, leveres mod accorderet Betaling, fra de nærmestliggende Skove. Saasnart Stængerne og Bjelkerne til Signal Stængerne ere henbragte paa de opgivne Steder, da haver Lehnsmanden strax med Expresse at indberette saadant til Hr General Hesselberg i Bergen, om endog Hytterne ikke skulde være fuldkommen færdige, og Hr. Generalen besørger da Signal Stængerne opsatte ved Hr. Telegraph Inspecteur Kahrs.
Da i øvrigt dette Arbejdes hastigste Udførelse er af yderste Vigtighed saavel for Landet som for Byen, saa maa Lehnsmanden anvende al mulig Flid paa at faa det tilendebragt saa hastigt som mueligt er, og naar Arbejdet er fuldført tilsender mig Regning over Bekostningerne, som da skal blive Vedkommende godtgjorte."
Flaggsignalsystemet var organisert med noen hovedstasjoner og resten repeterstasjoner. Ved hver stasjon var det ansatt en bestyrer og gjerne en eller flere vaktmenn som skulle hjelpe til.
Hovedstasjonene lå strategisk plassert ved innseilingene, og det var bare de som kunne sette opp en melding i flaggkode etter den såkalte "signalboken". Repeterstasjonenes oppgave var så å sende meldingene videre til neste stasjon, men uten at de visste hva kodene betød.
Ut fra det signalsgasjonsbestyrer Thomsen ved Kleppholmen forklarte i avhør, hadde også repeterstasjonene en slags "signalbok" hvor det ble loggført når og hva slags signaler de sendte videre, dog uten at de visste hva meldingen gikk ut på. Det var en slik bok han tok med seg under armen da han rodde ut til det som viste seg å være "HMS Tartar" - og som ble tatt fra ham og avskrevet om bord.
Flaggsignalene var bygget opp ved hjelp av tre flagg (et lyst, et mørkt og et med lys og mørk (blandet) farge samt en lys og en mørk vimpel. Det lyse flagget betegnet tallet 0, det mørke tallet 1 og det blandede tallet 2. Den lyse vimpelen betegnet bokstaven a og den mørke bokstaven b.
Ut fra dette ble det laget en kodetabell med tilhørende ferdig skrevne meldinger som ble trykket i signalboken.
Når en hovedstasjon hadde noe å melde, heiste de opp det nødvendig antallet flagg og vimpler. Disse skulle så henge oppe til den nærmeste stasjon på begge sider hadde repetert dette riktig. Når det var stille i luften eller når vinden gjorde det vanskelig å se hvilke signaler som var oppe, skulle signalflaggene svinges fram og tilbake inntil signalene var riktig repetert.
Det viste seg ganske fort at flaggsignalsystemet hadde mange svakheter. For det første var det vanskelig å få tak i flaggduk til så mange flagg. Men når man først hadde fått det, var man avhengig av fri sikt fra den ene stasjonen til den andre. Det var det ikke alltid langs kysten, hvor regn og tåke ofte la hindringer i vegen for signaliseringen. Blant annet var dette spesielt ille de døgnene "HMS Tartar" var i bergens-leden. Dessuten kunne fuktighet tære på flaggene.
Problemene med flaggsystemet gjorde at en kaptein Ohlsen i telemarks-regimentet allerede mot slutten av 1808 konstruerte en klaffetelegraf. Denne ble autorisert til bruk av prins Kristian August i januar 1809 og straks tatt i bruk. I løpet av våren 1810 hadde alle signalstasjonene i Sør-Norge fått byttet ut flaggsystemet med en klaffetelegraf.
Som følge av denne omleggingen, ble det også en del omlegging og flytting av stasjonene nord og sør for Bergen.
Telegrafsystemet viste seg å være til nytte under krigen 1807-14, men det var dyrt i drift. I 1813 var utgiftene til den vestenfjellske linjen 34.570 Riksbank.dl 84 sk. Det var svært mye penger på den tiden. 18. november 1814 sendte derfor 2. departement ut et skriv om at telegrafen skulle legges ned og personalet dimitteres.
(De stasjonene vi med sikkerhet vet eksisterte som flaggsignalstasjoner 15. og 16. mai 1808, er merket med *)
* Kullhaugen ved Espevær - hovedstasjon
* Gisøy (seinere Holme)
* Geitung
* Hisken
* Sønstabsvåg
* Neset
* Godehest
* Brandesund - hovedstasjon
* Øvrevågsvarden på Stolmen
Brattebergsåta
Little Kalsøy
Møgster
Horge
* Arekletten på Storekalsøy - hovedstasjon
Håkholmen
* Kleppholmen
* Bjelkarøy (seinere Lerøy?)
* Bjorøy (seinere Tyssøy?)
Søndre Brattholmen
* Marikoven - hovedstasjon
* Kvarven
Trolig en ute på Nordnes
Muligens en på Bergenhus
(Vi vet ikke hvor mange av disse som var operative i mai 1808, men de finnes på en seinere liste)
Nordre Brattholmen
Vinnes
Turøy - hovedstasjon
Dalekletten ("Tøshaugen")
Blomøyknuten
Heggholmen - (i en oppgave oppgitt som hovedstasjon)
Selstakken -(i en oppgave oppgitt som hovedstasjon)
Hennøy
Nordøy
Fedjebjørn
Fedje - hovedstasjon
I tillegg har vi registrert i noen kilder at der må ha vært signalstasjon ved Herdla, på Øpsen nord i Herdlafjorden og i Sandviken. Men utover at de fant bestyrer Christopher Huun forflyttet til signalstasjonen på Øpsen da han skulle få forkynt dommen i begynnelsen av 1809, vet vi ikke mer om disse stasjonene.