Poteten i tall.Vi vet at poteten ble dyrket i Norge fra midten av 1700-tallet, men når begynte man egentlig å dyrke den i så stor grad at den ble verdig en plass i statistikken?
Det som gjorde poteten unik, og uvurderlig viktig i norsk historie, var at den var fantastisk arealeffektiv. I 1890 var potetavlingen godt over 30% høyere enn den totale kornavlen, samtidig som potetene bare brukte 1/4 av den arealmengden kornet brukte. Med slike fordeler har vi ikke vanskelig for å forstå hvorfor denne "nyttige jordfrugt" ble tatt mer og mer i bruk.
Går vi litt lenger tilbake i tid, til 1809, skal angivelig poteten ha hatt en prosentandel på 16 prosent, og det ble sådd 6 ganger så mange tønner korn som potet. Når vi så er kommet til 1845 sår bøndene litt mer poteter enn korn, det har da reelt sett vært nærmere en tidobling av potetutsæden.(17)
Lokalt var det i tillegg store variasjoner. Poteten kastet best av seg i sør, Nord-Norge minst. En av faktorene man kan trekke frem i forhold til potetens fremgang er Napoelonskrigen. Kornprisene og den derpåfølgende tilgangen var sterkt redusert, så poteter ble redningen for de fleste. At kornprisene var vedvarende høye etter krigen gjorde at potetene etter hvert "satte" seg blant det norske folk.
Potetens biprodukter. Sett i et historisk perspektiv har poteten i dag skrumpet inn til skinnet, og det er langt tilbake til storhetstiden under Einar Gerhardsen. Potetavlen i Norge var størst i etterkrigstiden med et definitivt høydepunkt på 1392 tusen tonn i 1956. Fra slutten av 1960-årene faller potetavlen markant, fra rundt 800 til omkring 400 tusen tonn i 1979. Tallenes tale er klar, der er sesongvariasjoner, men der er også en tydelig tendens – potetavlen har falt til 1/3 av toppnoteringen i 1956, og disse lave tallene vedvarer frem til vår tid (2007).
Nye matvaner og introduksjonen av andre produkter har endret vårt potetkonsum radikalt. Poteten vokste parallelt med den norske økonomien i det 20-århundret, men når økonomien hadde vokst seg såpass at der begynte å bli mer penger mellom hendene til folk flest, så forsvant også poteten ut av den norske husholdningen. Mens BNP omtrentlig firedoblet seg i løpet av 20års perioden 1949-1969, så snakker vi om en syvdobling og vel så det fra 1970 til 1990. Potetene forsvant dog ikke helt fra kostholdet vårt. Norske forbrukere fikk etter hvert tilgang på et mer variert utvalg som substitutt for poteten. Ris og pasta er vel de to produktene som kan sies å ha erstattet en stor del av potetkonsumet. I tillegg har det utviklet seg en rekke potetprodukter, som ikke akkurat er tradisjonell og trøtt potet, men derimot prosessert potet tilsatt farlig fett. Vi finner det i frysedisken, tørrmathyllen og snacksavdelingen. Vi snakker selvfølgelig om pommes frites, posestappe og chips i alle slags varianter.
Hvor mye som egentlig produseres eller konsumeres av disse produktene er ikke lett å si, men noen tall har vi. Ifølge opplysninger fra www.maarud.no brukes det årlig 25000 tonn potet i deres produksjon av chips. Samtidig påstår de å ha 50% av det norske chipsmarkedet(18). Legger vi så til alle de andre potetproduktene av typen pommes frites, så kan det kanskje se ut som det er lite igjen som brukes til vanlig matpotet. Bildet er nok ikke så mørkt at poteten har forsvunnet helt. BAMA kan i sin årsrapport for 2006 melde om en vekst på 5,5% i potetvolumet. De forklarer dette med økt sortiment og at forbrukernes økte bruksområder(19).
