”Poteten blev da kun som en Raritet til de Riges Borde og til Brylluper forskrevet udenlandsfra til Bergen. Som saadan smagte den herlig; men i Almindelighed vilde ingen kjøbe den, allermindst som et indenlandsk Product og det for godt Kjøb. Endelig opdagede min fader, at Garnisonen i Bergen, som den Tid bestod af dit sendte tyske Soldater, forstod sig ret vel paa Potatos og fandt Smag i dem. Nu sendte han aarlig et Parti til en der værende Capitain Fischer og anviste Landmanden i sin Egn, hvor de kunde faa Kjøbere til deres Potatos, og disse Soldater lærte Byens Indvaanere at spise dem. – Den hvervede garnisonerende Soldat var sjelden til mere Nytte end i dette Tilfælde.”
Nils Hertzberg om sin fars engasjement for poteten(1)
2008 er både Wergelandsår og år for kulturelt mangfold. På toppen av dette har vi også Hauge/Tveit-året, som markerer 100 år siden fødselen til lyrikeren Olav H. Hauge og komponisten Geirr Tveitt. Men det stopper ikke der, vi har enda et år - det internasjonale potetåret.(2) I regi av FN er 2008 et år hvor potetens historie og nytteverdi skal formidles. I Norge er poteten kanskje ikke lenger det den engang var? Som nyttevekst har den mistet litt av sin tidligere status, mye på grunn av vår velstand og tilgang på andre produkter. Men på internasjonalt basis stiller det seg litt annerledes. Med den eksplosive globale veksten vi opplever i dag har det etter hvert blitt en større og større utfordring å skaffe næring til alle. Ledig areal for dyrking er ikke noe som vokser i takt med befolkningen, tvert i mot, det er en omvendt proporsjonal funksjon. Poteten, som kaster godt av seg på lite areal og i all slags vær, er derfor kanskje mer aktuell enn noensinne. Derfor feirer vi poteten i år.
Hvordan feirer vi potet? Vi lager rett og slett en liten presentasjon i form av et nettsted.. Fremstillingen her er forsøkt å være en kort innføring i potetens historie i Norge, med presentasjon av noen utvalgte tekster og litt statistikk om poteten, både i fast og flytende form.
