Mange av spørsmålene dreide seg om konkrete opplysninger av geografisk karakter. Danske Kanselli ønsket detaljerte beskrivelser av hvert enkelt distrikt i hele riket. Noen få topografiske arbeider fantes allerede. Men kongeriket var ikke godt beskrevet, og dette ønsket man å gjøre noe med. Samtidig ville kanselliet vite om landet kunne utnyttes bedre. Også dyrelivet skulle kartlegges, på land så vel som i havet.

Fjord og fjell
Det var vanskelig å få inn svar fra Nord-Norge. Major Peter Schnitler fikk derfor i oppgave å skrive en besvarelse for hele Nordland amt, det vil si fra dagens Nordland og Troms fylker. Schnitler hadde erfaring fra det store grenseoppmålingsarbeidet mellom Norge og Sverige som foregikk på denne tiden. Besvarelsen hans er svært omfangsrik, den er på hele 400 håndskrevne sider. Her beskriver Schnitler 40 fjorder, og mer enn 160 øyer, 170 elver og 400 fjell. Schnitler brukte samer som informanter og fikk dermed dokumentert de mange samiske stedsnavnene som var i bruk.

Rovdyrplagen
Rovdyr var til stor plage for befolkningen på 1700-tallet. Fra hele landet ble det rapportert om tallrike forekomster av rovdyr. Bjørn, ulv, rev og gaupe lusket rundt i skogene og på fjellet. Hovedproblemet var at rovdyra skadet husdyra. Om sommeren tok ulv og bjørn husdyr på setrene, og om høsten kunne de ta seg inn i fjøsene nede i bygda. Rovdyra tok også hjort og annet vilt som bøndene gjerne ville ha selv. Dessuten kunne de være farlige for folk.

Både bøndene og myndighetene var tjent med å redusere rovdyrplagen, derfor var det skuddpremie på ulv og bjørn. Men det var også andre måter å få has på dem på. I Nord-Gudbrandsdalen ble ulven forgiftet med ulvelav, en giftig lavart som vokser på gamle furutrær.

Dokumenter