Danske Kanselli ønsket å kartlegge økonomiske forhold. Innbyggerne i Norge var stort sett bønder eller fiskere. Men det var typisk for dem å kombinere flere næringer og drive det vi kan kalle mangesysleri. De fleste drev jordbruk og fiske ved siden av skogbruk, handel, håndverk, bergverk eller skipsfart. Som mangesyslere laget de klær, sko og redskaper selv. Og de arbeidet som smeder, snekkere og båtbyggere. Bare ti prosent av befolkningen bodde i byer.

Eksport
Den norske mangesysleren var en del av et globalt handelsmarked. Fisk og tømmer hadde lenge vært viktige eksportvarer til Europa. Kjøp og salg hadde gjort Norge avhengig av internasjonal handel og skipstrafikk. I 1743 ville man kartlegge de beste havnene og de tryggeste seilingsrutene langs kysten. Sagbruk og bergverk var nyetablerte næringer med utviklingspotensial. Den voksende trelastnæringen skapte byvekst og økte statsinntekter. Spørreundersøkelsen etterlyste tall og størrelse på sagene. Men den ville også vite om det fantes flere drivverdige mineralforekomster i norske fjell.

Import
Det ble ikke dyrket nok korn i Norge til å brødfø hele befolkningen. Innførsel av korn var derfor nødvendig. Andre viktige varer som salt og lin måtte også importeres. Gjennom handelen fikk folk samtidig tilgang på varer som ikke var strengt nødvendige, men som skapte glede og hygge i hverdagen. Tobakken kom til Norge på 1600-tallet. Av embetsmennenes innberetninger framgår det at bruken av tobakk var svært utbredt i 1743, først og fremst blant menn, men også blant kvinner.

Flere av embetsmennene klaget over bøndenes hang til stas og prakt. Klagene gjaldt særlig kvinners bruk av importerte stoffer. Amtmannen i Stavanger mislikte slik "overdådighet". Bøndene burde holde seg til tekstiler produsert i distriktet, mente amtmannen. Han la ved prøver på stoffer som var blitt spunnet, vevet og farget av innbyggerne i Stavanger amt for å vise hvor fine disse stoffene var.

Dokumenter