Mpørreundersøkelsen fra 1743 er den første store landsdekkende undersøkelsen av helsetilstanden i Norge. Myndighetene spurte hvilke sykdommer som var vanlige, og hvilke lokale urter og planter som ble brukt som medisin. Observasjon og beskrivelse av sykdommer og sykdomsforløp var høyst aktuelt. Man visste imidlertid lite om årsakssammenhenger og behandling. Det var nesten ingen leger i landet, og bare noen få byer hadde apotek.

Feber og lungebetennelse var vanlige sykdommer og tok livet av mange mennesker. Sykdommer som tyfus, dysenteri, syfilis og spedalskhet var utbredt. Det samme var mangelsykdommer som folk fikk på grunn av et ensidig kosthold. I 1741 og 1742 hadde det vært uår og matmangel i Norge. Mange blandet bark, tang og gras i maten og døde på grunn av sult og feilernæring.

Medisin
”Mangelen på lærde medisinere gjør at bonden må være sin egen doktor”, skrev en embetsmann. Noen prøvde å svare på spørsmålet om smitte og arvelighet, andre var opptatt av å øke samfunnets kunnskap om naturmedisin. De mest brukte medisinske plantene i Norge var kvann, søtrot, skjørbuksurt, perikum og ryllik. Urtene ble ofte satt på brennevin før bruk. Praktiske hjelperåd kunne være:

• Sildelake i varmt øl mot forkjølelse og brystsyke
• Kvann, molter og tyttebær mot skjørbuk og blære- og nyresykdommer
• Blod blandet med brennevin mot melankoli og tungsinn
• Brennemerking og årelating mot hodepine og muskelsmerter

Kosthold
Forrådet av kjøtt og fisk måtte vare lenge. Råvarene ble saltet, røkt, tørket eller lagt i lake for å holde seg. Mat laget på byggmel og melk var hverdagskost. De fleste måltidene bestod av flatbrød, byggrøt, myssmør og vann. Poteten var ikke kommet til landet ennå. Fersk fisk og lever var kystmat, rakfisk, tørket kjøtt og pølser mer vanlig i innlandet. Kjøkkenhager og frukttrær var sjeldne, men grønnsaker som kål, neper og erter ble brukt. Hagebær og skogsbær fungerte både som kosttilskudd og helsebringende urter.

Uårene i 1741 og 1742 ødela avlingene og påførte innbyggerne hungersnød, feilernæring, sykdom og død. Flere prester skildret hvordan skogen nærmest bebyggelsen var full av hvite trelegger etter at hele nabolaget hadde hentet bark til å blande i maten. Undersøkelsen inneholder lister over antall fødte og døde de tre siste årene. Tallene viser at det døde mange flere, og ble født atskillig færre, enn årene like før og etter. Det døde flest mennesker i innlandet, der ødelagte kornavlinger ikke så lett kunne erstattes med fisk og sjømat.

Dokumenter