Danske Kanselli ønsket ikke bare opplysninger om naturgitte forhold. Spørrelista inneholdt også spørsmål om innbyggernes egenskaper og om deres historie, språk, og navneskikker. Danske Kanselli ville vite om det fantes fornminner i området, de ønsket oversikter over sjeldne ord og talemåter og over kvinne- og mannsnavn som ikke var vanlige andre steder.

Teologer og jurister

Dialektprøvene gir oss et godt innblikk i 1700-tallets lokale talemåter. Flere embetsmenn hadde ambisjoner om å lage omfattende ordlister. Vitenskapsfolk i København hadde tidligere tatt initiativ til å samle inn ord til et større dansk ordbokverk. Embetsmennene som deltok i 1743-undersøkelsen, forklarte ord, ordtak og spesielle uttrykk og oversatte dem til det de kalte brukelig dansk. Systematiske embetsmenn kunne starte en lang ordliste slik:

Aafelle – tøser, det er piger, som vil synes at være meere enn andre.
Aafal – fløde paa en melkeringe.
Aange – lugt, bruges baade om ond og god lugt.

Navnelistene forteller om 1700-tallets navneskikker og ulike lokale tradisjoner. Prestene hadde god greie på hvilke navn som var sjeldne, og hvilke som var mer vanlige, siden de både døpte barna og skrev dem inn i kirkebøkene. Mannsnavn på N kunne være Narve, Niib, Nirii og Niril. Kvinnenavn på B: Benthe, Berithe, Borhild og Bothild. Enkelte prester reagerte på navn knyttet til dyrenavn som Ulv, Bjørn og lignende. De mente dette var hedenske navn og en gammel skikk som var på vei ut. Men embetsmennene kunne også lures trill rundt med tullenavn som Kvinkulv, Lefse, Pønte og Blåtarm.

Egenskaper
Norge var et standssamfunn. Det var stor avstand mellom embetsmenn og bønder både økonomisk, sosialt og kulturelt. Det var med andre ord ikke sine likemenn embetsmennene skulle beskrive, men noen som tilhørte en lavere stand. Embetsmennenes syn på den norske befolkningen var sammensatt, men for en stor del trakk de fram positive egenskaper. Mange pekte på at befolkningen hadde gode hoder og en sunn forstand. Flere steder var det alminnelig å kunne lese. Tapperhet og troskap mot konge og rike ble også ofte trukket fram. Mange embetsmenn mente at innbyggerne var flittige og arbeidsomme. Mindre positive trekk var selvrådighet, trettekjærhet, stolthet og påståelighet. Dessuten ville folk nødig endre på det som var gammel vane. Flere av embetsmennene hadde erfart at skulle de få innbyggerne med seg, måtte de tas med det gode. Folk lot seg ikke bøye ved tvang.

Dokumenter