1700-tallet var opplysningstidens århundre. Begeistringen for lærdom og vitenskap var stor. All kunnskap skulle bygge på observasjon og erfaring. Man ville opplyse det som tidligere hadde ligget i mørke, og få skjulte ting fram i lyset - alt til nytte for samfunnet. Mange av embetsmennene som svarte på spørreundersøkelsen, var tydelig påvirket av de nye tankene. To tredjedeler av dem som svarte, var prester. De fleste andre var sorenskrivere, amtmenn og fogder. Flertallet var født og oppvokst i Norge.

Teologer og jurister
Prester og sorenskrivere hadde studert teologi og jus i København og hatt kontakt med lærdomsmiljøet i hovedstaden. Flere hadde studert ved utenlandske læresteder i Oxford, Halle eller Rostock. Noen hadde inngående kjennskap til samtidens vitenskapelige diskusjoner, andre var mer praktisk orientert.

I embetsmennenes bokhyller fantes antikkens klassikere og teologisk litteratur, men også historiske og topografiske verker. Flere viste til bøker av forfattere som Ludvig Holberg og Jonas Ramus. Men alle svarte ikke like grundig. Svarene er preget av embetsmennenes ulike livserfaringer, vitenskapelige interesse og skriftlige framstillingsevne.

Vitenskap og overtro
Mange embetsmenn rapporterte om bøndenes tro på overnaturlige vesener og fenomener. Folk fortalte om drager, huldrer og havfruer. De trodde på sunnhetskilder og mirakler. Alt dette omtalte embetsmennene som overtro.

Flere steder i landet ble det rapportert om sjøormer. Noen embetsmenn stilte seg riktignok tvilende til sjøormhistoriene, men ikke alle avviste dem. Troen på sjøormer var også rådende i det vitenskapelige miljøet flere tiår etter 1743.

Dokumenter