Danske kanselli
Mpørreundersøkelsen i 1743 var ett av flere storstilte prosjekter fra Danske Kanselli. Men blant dem var det de sosiale reformene som fikk størst betydning for ettertiden. Myndighetene tok mål av seg til å utrydde all tigging, opprette et fattigvesen og gi alle innbyggerne opplæring i den rette tro. Denne sosialpolitiske nyorienteringen resulterte i banebrytende reformer som fattigdomslovgivning og innføring av skole- og konfirmasjonsplikt.
Kong Kristian 6. var engasjert pietist, og Danske Kanselli var som regjeringskontor ansvarlig for å gjennomføre hans politikk. Det religiøse personfokuset i pietismen ble kombinert med opplysningstidens kunnskapsspredning. Statsadministrasjonen ble påvirket av disse tankestrømningene og utviklet det ettertiden har kalt statspietisme.
Spørreundersøkelsen
Det var en trend i vitenskapelige miljøer i Europa på 1700-tallet å skrive om hjemlige trakter så vel som om fjernere himmelstrøk. I Sverige ble det publisert et program for hvordan moderne topografisk forskning skulle gjennomføres i det svenske vitenskapsselskapets skrifter. Spørreundersøkelsen i 1743 var inspirert av disse strømningene. Den så dagens lys i miljøet rundt Danske Kanselli og det nyopprettede danske vitenskapsselskapet i København. Formålet var å skaffe grunnlagsmateriale til en fullstendig beskrivelse av hele det dansk-norske riket.
Resultatet ble langt fra som planlagt. Etter noen år forelå riktignok planer for en omfattende beskrivelse av Norge i ni bind. I 1763, tjue år etter at spørsmålene ble sendt ut, ble første bind av "Det Kongerige Norge" publisert. Lenger kom ikke dette prosjektet. Men Riksarkivet har nå gitt ut alle kjente svar fra Norge i fembindsverket ”Norge i 1743”.
Pietisme og konfirmasjon
Pietismen var den dominerende trosretningen i 1743. Den fokuserte på enkeltindividets personlige forhold til Gud. Staten tok på seg et religiøst oppdrageransvar og innførte tvungen konfirmasjon, opplæring i kristendom og allmenn skoleplikt.
Konfirmasjonen var ment som en innvielse i kirkesamfunnet og bestod av en offentlig eksamen i statens religion. Den fungerte samtidig som en innfallsport til de voksnes verden. I 1743 måtte man være konfirmert for å få lov til å gifte seg, bli soldat, reise over sognegrensene eller være fadder. Uten å være konfirmert var det vanskelig å få fast arbeid. Den som ikke var konfirmert før fylte 19 år, risikerte straff i form av gapestokk eller tukthus.
For generasjoner av norske barn har boka ”Sandhed til gudfrygtighed” vært obligatorisk lesning i forbindelse med konfirmasjon og kristendomsopplæring. Erik Pontoppidans forklaring til Luthers lille katekisme viser luthersk troslære i pietistisk utforming og ble et middel til å skape uniformerte kristne medborgere. Boka inneholder 759 spørsmål og svar. Allerede i 1743 var den trykket i 70 000 eksemplarer.
Fattigvesenet
En av de andre store sosiale reformene kom etter Kristian 6.s rundreise i Norge i 1733. Alle tiggerne han så på turen, gjorde sterkt inntrykk. Danske Kanselli ble satt på saken. Oppgaven var å undersøke hvordan tiggingen kunne utryddes. Resultatet ble forordningen av 1741 om tukthuset i Kristiania og de fattiges forpleining i Akershus stift. Dette var den første bestemmelsen om et offentlig fattigvesen i Norge. Forordningen skilte mellom "rette" og "urette" fattige. "Rette fattige" var folk som ikke var i stand til å livberge seg selv. Det vil si syke, gamle og foreldreløse barn. Disse skulle nå et organisert fattigvesen ta seg av. "Urette fattige" var mennesker som kunne arbeide, men som allikevel ikke gjorde det. Denne gruppen besto av omstreifere, alkoholikere, kriminelle og liknende. De fikk ikke rett til fattighjelp, men skulle tvinges til å ta arbeid. Gjorde de ikke det, skulle de sendes til det nyopprettede tukthuset i Kristiania. Planen var svært ambisiøs. All tigging skulle være avskaffet innen påske 1742.