Ulvøysund pr. Lillesand
19. mai 1961
Kjære Ingrid Bjerkås
Hjertelig takk for det hyggelige brevet.
Du kan nok tro at både Nora og jeg
har fulgt Deg og Din mann i tankene
denne tiden. Og meget glad ble vi
over Ditt brev. I avisene leser vi jo
også adskillig om Deg og den gode
mottagelsen Du har fått, tross de iherdige
forsøk på å legge vanskeligheter i veien
for Ditt arbeide. Vi måtte naturligvis
regne med motstand fra visse hold.
Men den usmakelige måten striden
nå søkes ført på, kommer nok i det
lange løp bare til å virke mot
sin hensikt. Nå håper jeg bare at
Du ikke selv tar Deg nær av mot:
standen og vanskelighetene Du måtte
møte, men at Du må bevare den
fred og visshet Gud har gitt Deg, og
rolig fortsetter Ditt arbeid. Jeg er viss
på at Du vil bli til rik velsignelse
for menigheten.
Selv er jeg så rolig, så rolig efter
Din ordinasjon, og meget glad for jeg fikk
lov til å utføre den. Jeg håper bare
biskop Wiig ikke får for meget å
stri med!
Rosene som Du gledet oss med da
Du passerte Hamar, var vidunderlig
vakre – noen av de skjønneste blomster
jeg har sett. Vi tok dem med oss da
vi reiste søndagen – og lenge stod
de og lyste opp hernede. Hjertens takk
også for det!
Nå har vi da vært her i snart
fire uker i fred og ro – en herlig
avspenning. Arbeidet går det så som så
med, men snart skal jeg nok komme
ordentlig i gang.
Med de hjerteligste hilsener og gode ønsker
for dere begge fra Nora og Din hengivne Kristian Schjelderup
Påskrift: Fra Andreassen har jeg intet hørt!
|
